For ett år siden viste NRK Brennpunkt dokumentaren om hva Frank Nervik dokumenterte med skjult kamera i pelsfarmene. Men hva har skjedd siden da, og er vi egentlig nærmere en avvikling av pelsfarmene? Les intervjuet hvor Frank Nervik ser tilbake på tiden i pelsdyrnæringen og deler tanker om hva som må gjøres framover.
Det er ett år siden NRK Brennpunkt viste den opprørende dokumentaren om Frank Nerviks undecover-arbeid. Men hva har skjedd siden da, og er vi egentlig nærmere en avvikling av pelsfarmene? Nettverk for dyrs frihet har intervjuet Frank for å høre hva han tenker i etterkant og om hvor veien bør går videre for dyrevernarbeidet.
Pelsdyrsaken blusset denne uken opp på ny med en pelsdyrskandale hvor 500 mink ble avlivet på en farm i Rogaland. Samtidig ble Frank Nervik tildelt Stiansenprisen for å ha avdekket forkastelige forhold i pelsdyrnæringen med skjult kamera.
Se dokumentaren Pels | Fakta om pelsdyroppdrett
Det er nå et år siden dokumentaren Pels ble vist på NRK. Hva er det viktigste som har skjedd i kjølvannet av dokumentaren?
Frank: Det viktigste som har skjedd er at fôrfraktsubsidiene til næringen har blitt fjernet. Debatt, holdningsendringer og velmenende uttalelser er vel og bra, men til syvende og sist er det bare konkrete politiske beslutninger som kan stoppe denne næringen i Norge. Å fjerne økonomiske støtteordninger som har bidratt til å holde kunstig liv i næringen er en god begynnelse.
Var det verdt innsatsen?
Frank: Absolutt. Det er vanskelig å evaluere den konkrete effekten av arbeidet, men jeg mener at det har vært et viktig og konstruktivt bidrag i debatten. Selv om det til dels har vært krevende på et personlig plan, har det samtidig også vært det mest givende arbeidet jeg noensinne har gjort.
Hva jobber du med i dag?
Frank: Jeg jobber fortsatt primært med dyrevern. Én dag i uken jobber jeg i tillegg for en vegansk restaurant.
Hva var vanskeligst med å jobbe undercover i pelsfarmene?
Frank: Å være vitne til dyrs lidelser kan være ille nok, men det var i det minste derfor jeg var der: for å være et vitne. Å ta del i produksjonen føltes verre, men jeg visste at hvis ikke jeg hadde vært der, ville dyrene måttet gå gjennom samme behandling uten noen til å videreformidle hva de blir utsatt for. Selv om det var en påkjenning, var det aldri vanskelig. Det vanskeligste var å bryte tilliten til oppdretterne. Å hele tiden vurdere hvor mye jeg kunne utsette disse menneskene for opp mot behovet for tilstrekkelig dokumentasjon. Jeg står 100% inne for de valgene jeg har tatt, men det betyr ikke at det har vært lett.
Hva er den viktigste lærdommen du har med deg fra arbeidet i pelsdyrnæringen?
Frank: Viktigheten av grundig dokumentasjonsarbeid. Pelsdyrdebatten har bestått mye av påstand mot påstand. Næringen har hatt muligheten til å komme med udokumenterbare påstander nettopp fordi ingen har hatt mulighet til å motbevise dem. Det er en av fordelene med å være Norges mest lukkede husdyrnæring. Med god dokumentasjon har argumentene vist seg å falle én etter én. Tilbake står lite annet enn en prinsipiell overbevisning om at alle former for produksjonsdyrhold har livets rett.
Når du nå ser tilbake, er det noe du ville gjort annerledes? Eller noe du gjerne skulle ha gjort, som du ikke fikk gjort?
Frank: Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde prøvd å dokumentere forholdene i pelsdyrnæringen i flere land. Selv om pelsdyrproduksjon er relativt lik verden over, er det i praksis vanskelig å vekke et stort engasjement i andre land når det i all hovedsak er blitt filmet i Norge. Med et grundig dokumentasjonsmateriale fra flere land kunne arbeidet blitt brukt mer effektivt blant annet i EU, som er en av de viktigste arenaene i kampen mot pelsdyrnæringen internasjonalt.
Dette er første gang dyrevernere i Norge har brukt skjult kamera for å avsløre dyremishandling. Hva tenker du om bruk av skjult kamera idag, og hvilken rolle har det i dyrevernarbeid?
Frank: I et samfunn der stadig færre har kjennskap til hvordan moderne husdyrproduksjon foregår, er bruk av skjult kamera et helt nødvendig virkemiddel for at man skal kunne ha en noenlunde balansert og informert demokratisk debatt om dyrevelferd og dyrs rolle i samfunnet. Innenfor de fleste husdyrnæringer er «åpenhet» lite mer enn et honørord, og pressen gjør dessverre altfor lite på eget initiativ for å sette et kritisk søkelys på temaet. Det blir dermed opp til oss, dyrevernsaktivistene, å sørge for at åpenhet tvinges gjennom og at institusjonaliserte overgrep mot dyr blir synliggjort.
Du fikk nylig Stiansenprisen for din innsats for pelsdyrene. Hva betyr prisen for deg personlig og måten du har jobbet på?
Frank: Prisen er en anerkjennelse av mitt personlige bidrag, og det setter jeg selvfølgelig stor pris på. Men langt viktigere er prisen også en anerkjennelse av at aktivisme og grundig dokumentasjonsarbeid er en nødvendig og viktig del av dyrevernsarbeidet.
Til tross for en lang rekke avsløringer fortsetter pelsdyrfarmene som før. Hva må til for at det skal komme et politisk forbud mot pelsdyrnæringen?
Frank: Selv om det er viktig i seg selv, vil avsløringer eller mobilisering av folkeopinionen neppe være nok for å tvinge frem et forbud. Et forbud krever politisk flertall, vilje og besluttsomhet. Et forbud tror jeg derfor vil kreve målrettet politisk arbeid. Pelsdyrnæringen har forstått viktigheten av politisk arbeid i lang tid, og satser nå nesten alle ressurser på dette for å overleve. Dette mener jeg også bør være en veiviser for hvor dyrevernbevegelsen bør sette inn mer krefter. Heldigvis har vi allerede aktører i dyrevernbevegelsen som spesialiserer seg på dette området.
Hva slags håp og ønsker har du for dyrevernbevegelsens arbeid fremover?
Frank: Det er viktig at dyrevernbevegelsen skaper noe og ikke bare mener noe. Jeg ønsker særlig flere avsløringer, flere rapporter, utredninger og studier – alt som kan bidra til ny kunnskap og innsikt. Jeg håper at bevegelsen vil fortsette med ambisiøse og kvalitetsmessig bunnsolide dokumentasjonsprosjekter også på andre næringer enn pelsdyr. Det er naturlig å tenke flere inspeksjons- og undercoverprosjekt, men vi bør ikke stoppe der. Det er viktig å ikke bli forutsigbare, og vi må alltids jobbe for å bli bedre og mer effektive. Helt generelt håper jeg også at dyrevernbevegelsen fortsetter trenden vi allerede ser i dag med å få en mindre ideologisk og moraliserende fremtoning, og i sterkere grad kjemper for sosial og politisk endring, fremfor mer individorienterte løsninger.
|
| Frank Nervik jobbet på innsiden av pelsdyrnæringen i over ett år. Det han avslørte av forkastelige forhold kunne aldri blitt dokumentert uten bruk av skjult kamera. Foto: Piraya Film. |
| Nettverk for dyrs frihet sitt arbeid med å inspisere pelsfarmer for å dokumentere dyremishandling ble også vist i Brennpunkts dokumentar om pels. Mer om Nettverk for dyrs frihet sitt arbeid for å avikkle pelsfarmene finner du på www.forbypels.no. |