Høner i bur på industriell farm. Foto: Shutterstock
På grunn av våre avsløringer om dyremishandling i griseindustrien startet Regjeringen arbeidet med en ny stortingsmelding om dyrevelferd. Nettverk for dyrs frihet har nå sendt inn vårt høringsinnspill til den nye stortingsmeldingen, der vi krever omfattende endringer i dyrevelferden i norsk husdyrproduksjon.
Slipp grisene ut
I dag kan en 100 kilos gris holdes på under 1 m² med betong. Regelverket har ikke vært oppdatert siden før 1996. Forskning viser at griser trenger minst 3 ganger så mye plass som de har i dag for å få utløp for sine grunnleggende behov. Griser trenger å få grave i jorda og bade i søla. Vi krever at grisene får mer plass, og at alle griser får komme ut!
Nei til fiksering
Over 30% av norske grisefarmer fikserer purkene sine. Purkene stenges inne i så trange bur at de hverken kan snu seg eller stelle ungene sine. I 2003 lovet stortinget et forbud mot fiksering. Nå er det på tide at forbudet blir realitet, og at purkene slippes fri!
Fikserte purker i fangbåser på norsk grisefarm. Foto: Nettverk for dyrs frihet
Forby burhøns
Det er ingen grunn til å tillate burhøns. Bur begrenser høners mulighet til å flakse med vingene, strøbade, vagle, utforske og lete etter fôr. Den tidligere høye dødeligheten i «frittgående» produksjon er redusert med hele 72% siden 2003, og er ikke lenger en grunn til å foretrekke bur. Både Den Norske Veterinærforening og Landbruks- og Matdepartementet mener man bør fase ut denne produksjonen av hensyn til dyras velferd. Dyr hører ikke hjemme i bur!
Turbokyllinger lider
Flertallet av norske kyllinger vokser så raskt at de blir syke. Studier viser at hele 95% av norske turbokyllinger ikke kan gå normalt. Både Mattilsynet og Rådet for dyreetikk mener avlen kan være i strid med dyrevelferdsloven. Nå må turbokylling forbys!
Kyllinger på industriell kyllingfarm. Foto: Shutterstock Hanekyllinger kvernes levende
Norsk eggindustri kverner årlig over 3 millioner haner levende. Alternativer finnes, og både Tyskland, Frankrike, Østerike og Italia har forbudt praksisen. Den ekstra kostnaden er under 20 øre per egg. Det mener vi hanekyllingenes liv er verdt! Les mer i vårt høringsinnspill til forskrift om hold av høns og kalkun.
Sett individet i fokus
Dyrevelferd handler om hvordan enkeltindividet har det. At man velger å ha 20.000 kyllinger i en hall, eller 200.000 laks i en merd, bør ikke frita dyreholder fra ansvaret for å sikre god velferd for hvert enkelt dyr. Regelverket må endres for å sikre at individene ivaretas. Økonomi kan ikke trumfe dyrevelferd!
For grisene med avspist hale, hjelper det lite at gjennomsnittsgrisen i bingen har det ok. Foto: Nettverk for dyrs frihet
Stadig mer av dyrevelferdsregelverket blir i dag privatisert gjennom kjøttindustriens private «dyrevelferdsprogram». Programmene fører ikke til vesentlig bedre dyrevelferd, men er heller med på å grønnvaske industrien. I dyrevelferdsprogrammene utvikler kjøttindustrien selv regelverket, bestemmer selv kontrollregimet, avtaler selv hvem som skal føre tilsyn med regelverket, og avgjør selv hva slags reaksjoner avvik skal få.
Dette er uholdbart.
«Mattilsynets erfaring fra tilsyn er også at kontroller bør være uanmeldte for å gi et riktig bilde av forholdene i dyreholdet. Vi mener derfor det er en svakhet i dyrevelferdsprogrammet og et brudd på kontrollforordningen at det legges opp til forhåndsvarslede kontroller fra WelFur og privatpraktiserende veterinærer. Mattilsynet er enig i at den modellen som er foreslått, hvor næringen kontrollerer seg selv, kan være utfordrende»
Mattilsynet 2017
Kravene vi kommer med er ikke radikale. Det er grunnleggende forutsetninger for at dyrene vi holder i Norge skal kunne leve gode liv. Hele Nettverk for dyrs frihets skriftlige innspill til stortingsmelding om dyrevelferd finner du her
Vil du bidra til vårt arbeid for en fremtid uten utnyttelse og mishandling av dyr?