Nettverk for dyrs frihet fikk nylig tilgang på en tilsynsapport fra en minkfarm. I rapporten står det om mink med halesår, avbitt hale, lammelser og sår. Til tross for disse funnene, valgte Mattilsynet å ikke ta i bruk noen virkemidler for å sikre at minkoppdretteren følger opp Pelsdyrforskriften. I stedet konkluderte de med at helhetsinntrykket var «meget bra». For å imøtegå de manglende reaksjonene, har vi nå valgt å påklage saken til Mattilsynet, og oppfordrer dem til å revurdere deres håndtering av funnene på minkfarmen. Dette er viktig av hensyn til velferden til minken på den aktuelle farmen. Det er også viktig fordi en unngåelse av virkemiddelbruk overfor lovbrudd, fører til et feilaktig positivt inntrykk av pelsdyrnæringen i Mattilsynets statistikker, noe pelsdyrnæringen og dens støttespillere bruker aktivt i sitt forsøk på å legitimere næringen.
Nettverk for dyrs frihet fikk nylig tilgang på en tilsynsapport fra en minkfarm. I rapporten står det om mink med halesår, avbitt hale, lammelser og sår. Til tross for disse funnene, valgte Mattilsynet å ikke ta i bruk noen virkemidler for å sikre at minkoppdretteren følger opp Pelsdyrforskriften. I stedet konkluderte de med at helhetsinntrykket var «meget bra».
For å imøtegå de manglende reaksjonene, har vi nå valgt å påklage saken til Mattilsynet, og oppfordrer dem til å revurdere deres håndtering av funnene på minkfarmen. Dette er viktig av hensyn til velferden til minken på den aktuelle farmen. Det er også viktig fordi en unngåelse av virkemiddelbruk overfor lovbrudd, fører til et feilaktig positivt inntrykk av pelsdyrnæringen i Mattilsynets statistikker, noe pelsdyrnæringen og dens støttespillere bruker aktivt i sitt forsøk på å legitimere næringen.
Vi mener den manglende reaksjonen er i strid med Mattilsynets ansvar med å følge opp regelverksetterlevelsen på pelsfarmer. Det burde utvilsomt få konsekvenser når pelsfarmere ikke en gang klarer å følge opp minimumskravene i dyrevelferdslovgivningen. Nettverk for dyrs frihet jobber for en avvikling av pelsdyrnæringen og ikke for dyrevelferdsreformer. Samtidig mener vi 
det er viktig å sørge for at det gjeldende regelverket som et minimum etterleves mens vi venter på at avviklingen skal skje.
Vi har gjennom flere år fulgt opp Mattilsynets (manglende) kontroll med pelsdyrnæringen, og lagt press på dem og deres virkemiddelbruk ved flere anledninger. Allerede i 2009 avdekket Nettverk for dyrs frihet en stor underrapportering av lovbrudd på norske pelsdyrfarmer fra Mattilsynets side.[1][2]
Klagen til Mattilsynet
Nettverk for dyrs frihet fikk nylig innsyn i en tilsynsrapport fra en minkfarm. I tilsynsrapporten står det beskrevet hvilke observasjoner som ble gjort på minkfarmen. Vi har gjennomgått rapporten og ønsker i den anledning å klage på Mattilsynets reaksjonsform i saken.
Klage på reaksjonsform i sak 2018/167447
Nettverk for dyrs frihet reagerer spesielt på at Mattilsynet har konkludert med at helhetsinntrykket er “meget bra”. Dyrevelferdsloven gjelder for dyr på individuelt nivå. Dermed burde det ikke være formildende at det var et mindretall av minken som hadde sår og skader. Vi mener at tilstanden til de øvrige minkene, ikke kan kompensere for lidelsen til de skadde minkene. Vi ønsker i den sammenheng en tilbakemelding på hvor mange mink med skader og sår Mattilsynet mener det må være på en farm før dere iverksetter sanksjoner.
Mink med sår
I rapporten står det blant annet om flere mink som har sår. Sår på mink skyldes hovedsakelig slåssing som følge av at solitære dyr holdes sammen i mindre oppstallingsenheter, og er et kjent dyrevelferdsproblem i pelsdyrnæringen. Selv om regelverket åpner for gruppehold av mink, står det samtidig i Pelsdyrforskriftens §22 at: Dyreholder skal forebygge sykdom og skade hos dyrene, herunder bittskader som dyrene kan påføre hverandre. Temaet om forebygging av bittskader er ikke behandlet i rapporten, og det fremgår heller ikke hvorvidt disse dyrene er under behandling. Pelsdyrforskriftens §23 slår fast at syke og skadde mink skal behandles, og §8 sier at oppdretterne skal journalføre behandlingen av syke dyr. Vi mener derfor at inspektørene burde ha sjekket journalen for å sikre at dyrene mottar behandling. Videre mener vi at Mattilsynet som et minimum burde ha pålagt minkoppdretteren å forbedre sine rutiner i forbindelse med forebygging av bittskader.
Syke mink var ikke isolert i sykebur
I Pelsdyrforskriftens §23 står det at: Syke og skadde dyr skal oppstalles på egnet plass, dersom dette er til beste for dyret. På minkfarmen observerte Mattilsynet en mink med lammelser og 
en mink med avbitt hale og stygt sår under tilsynet. Det fremgår av tilsynsrapporten at minken ikke var isolert i sykebur. Burene var heller ikke merket med “ekstra oppfølging”. En lam mink vil ikke ha mulighet til å komme seg unna hvis andre mink angriper den, og står dermed i risiko for å bli utsatt for unødig lidelse. Et av formålene med at skadde dyr skal isoleres, er nettopp å forhindre ytterligere lidelse som følge av andre dyr. Minkoppdretteren har dermed latt den lamme minken være i en konstant utsatt posisjon når han har unnlatt å isolere den. Vi mener at Mattilsynet her burde ha tatt i bruk virkemidler for å sikre at syke dyr blir isolert.
Unødig lidelse
I Pelsdyrforskriftens §23 står det at: Dersom det kan føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives så snart som mulig. Minkoppdretteren avlivet tilsammen 4 skadde mink under tilsynet, hvorav den lamme minken var en av dem. Til tross for at minken ble avlivet under tilsynet, har den allerede vært lam over en (ukjent) periode, og dermed lidd unødig. I den anledning vil vi minne om at lammelser i bakben er nevnt spesifikt i Mattilsynets tilsynsveileder for mink, som et eksempel der tilsynet skal fatte vedtak om avliving.[3] Dette gir en indikasjon på at Mattilsynet skal anse mink med lammelser som et spesielt alvorlig tilfelle. Når det i tillegg var behov for å avlive ytterligere 3 mink under tilsynet, mener vi dette gir en indikasjon på at oppdretteren viser en manglende evne til å vurdere når syke dyr skal avlives. Vi vil her minne om at Mattilsynet også har som oppgave å undersøke hvordan håndteringen av dyr er utenom tilsynet, og ikke bare hva dyreeieren foretar seg under selve tilsynet. Vi mener derfor at Mattilsynet burde ha tatt i bruk virkemidler for å sikre at syke dyr avlives når dyrevelferdshensyn tilsier det.
Døde mink
Mattilsynet fant til sammen 5 døde mink i ulike bur under tilsynet. Pelsdyrforskriftens §23 sier at: Døde dyr skal umiddelbart fjernes og håndteres på en smittehygienisk forsvarlig måte. Det fremgår av rapporten at inspektørene verken spurte hva dødsårsaken for hver av de 5 minkene var eller hvor lenge de hadde vært døde. Vi mener dette blir desto mer problematisk når minkoppdretteren på spørsmål fra inspektørene svarer at han ikke har “helt oversikt” over den generelle dødeligheten på farmen, samtidig som det spesifiseres at det er en del dødelighet. I Pelsdyrforskriftens §8 står det at: Dyreholder skal føre journal over dødeligheten og mulige årsaker til denne. Det fremstår som at tilsynet har unnlatt å undersøke temaet dødelighet nærmere. Dette til tross for at dødelighet ofte blir regnet som en relevant indikator for dyrevelferden i minkhold, og tilsynet selv påpeker at det er en del dødelighet på den aktuelle farmen.
Ikke i samsvar med Mattilsynets tilsynsveileder
I tillegg til at vi mener det er avdekket flere regelverksbrudd under tilsynet, mener vi at også den manglende reaksjonen overfor observasjonene på minkfarmen, ikke er i samsvar med Mattilsynets egen veileder om virkemiddelbruk ved tilsyn. Der står det at: Mattilsynet skal ha en aktiv virkemiddelbruk og ikke vegre seg for å fatte vedtak i de tilfeller virksomheten unnlater å 
etterleve regelverket.[4] Spesifikt om deres tilsynsrutiner på pelsfarmer skriver dere på deres nettside at: Hvis vi finner avvik fra regelverket, fatter vi vedtak.[5] Vi mener dette ikke er gjort i gjeldende sak. Det er heller ikke tatt i bruk den mildeste formen for virkemiddelbruk, påpeking av plikt. En av Mattilsynets viktigste oppgaver, er å sikre at dyreeiere etterlever dyrevelferdskrav.
Manglende ivaretakelse av Offentlighetsprinsippet
Til slutt vil vi påpeke at det tok nesten 8 måneder fra tilsynsrapporten ble journalført (17.09.2018) til den ble publisert i offentlig journal (03.05.2019), og dermed mulig å få tilgang til. Mattilsynet har imidlertid journalført tilsynsrapporten på samme tid som dokumentdatoen, og har dermed journalført rapporten raskt. Dette hjelper likevel lite i forhold til offentlighetens adgang til rapporten, ettersom den først er tilgjengelig for innsynskrav når den er publisert. I følge Stortingsmeldingen om Offentlighetsprinsippet i forvaltningen (1997-98), står det under “5.3.2.4 Tidspunktet for journalføring”, at journalføring skal skje fortløpende slik at det kan gjøres tilgjengelig i samsvar med Offentlighetsprinsippet. Ettersom rapporten ble journalført allerede den 17.09.2018, har den vært klar til publisering i lang tid. Også Offentleglovas §3 sier at saksdokumenter fra offentlig virksomhet skal være tilgjengelig for innsynskrav. Når Mattilsynet har ventet nesten 8 måneder med å publisere rapporten, mener vi dette hindrer reell åpenhet og er i strid med formålet til Offentleglova. Til tross for at denne tilsynssaken er noe gammel, ber vi derfor om at Mattilsynet tar vår klage til orientering. Vi oppfordrer Mattilsynet til å gjennomgå sak 2018/167447 på nytt samt vurdere hvorvidt reaksjonsformen var tilstrekkelig for å sikre at dyreholder følger Pelsdyrforskriften. Vi vil minne om at manglende reaksjoner både kan gå utover velferden til dyrene på den gjeldende farmen, men også føre til et feilaktig positivt inntrykk av pelsdyrnæringen i Mattilsynets statistikker.