Pelsdyrnæringen har i alle år holdt mye av sin virksomhet skjult fra offentligheten. Nå letter en erfaren pelsdyroppdretter på sløret, og forteller sannheten om den dyrefiendtlige næringen og deres løgner.
Forslaget til Lov om forbud mot hold av pelsdyr har nylig vært ute på høring. Nettverk for dyrs frihet sendte inn vårt eget høringsinnspill, og har også gått gjennom over 300 av de andre høringssvarene som er kommet inn. Et av høringssvarene er skrevet av eieren av en revefarm i Oppdal. I dette svaret beskrives blandt annet en døende revenæring, juks med regelverk og en situasjon som pelsdyrnæringens talspersoner ikke har vært åpne om.
Pelsdyrnæringen har i alle år holdt mye av sin virksomhet skjult fra offentligheten. Nå letter en erfaren pelsdyroppdretter på sløret, og forteller sannheten om den dyrefiendtlige næringen og deres løgner.
Forslaget til Lov om forbud mot hold av pelsdyr har nylig vært ute på høring. Nettverk for dyrs frihet sendte inn vårt eget høringsinnspill, og har også gått gjennom over 300 av de andre høringssvarene som er kommet inn. Et av høringssvarene er skrevet av eieren av en revefarm i Oppdal. I dette svaret beskrives blandt annet en døende revenæring, juks med regelverk og en situasjon som pelsdyrnæringens talspersoner ikke har vært åpne om.
Dyrevelferd på papiret
Pelsdyrnæringen viser ofte til at vi i Norge har strenge rutiner som skal sikre at dyrevelferden ivaretas på norske pelsfarmer. I sitt høringssvar beskriver imidlertid den erfarne reveoppdretteren de nye reglene slik:
“Alt vart eit pes og i staden for trivsel for dyra og glede hjå oppdrettarane vart dagane i pelsdyrgarden erstatta av eviglange timar i kvalitetspermen og ikkje ute i farmen saman med dyra. Rutinane vart kun rutinar og ikkje implementerte tiltak som betra dyrevelferden.”[1]
Nettverk for dyrs frihet har lenge påpekt at det norske regelverket ikke sikrer pelsdyrene god velferd, og nå bekreftes dette også av næringen selv. Også i NRK-dokumentaren PELS ble det avslørt at flere av oppdretterne selv mener det norske regelverket ikke er godt nok, og at regelverket som eksisterer ofte ikke følges.
En døende revenæring
Da regjeringspartiene i Jeløya-erklæringen i januar 2018 foreslo å avvikle pelsdyroppdrett i Norge, var pelsdyrnæringen og dens støttespillere raskt ute med å anklage partiene for å legge ned det de omtalte som en «lønnsom næring». I sitt høringssvar gir imidlertid pelsdyroppdretteren fra Oppdal en annen fremstilling av økonomien i revenæringa: “Korleis kan ein satsa vidare på ei næring som er daud?” skriver han.[2] Videre står det:
“Ei næring er død, og den er død allereide uavhengig av kva vedtak Stortinget kjem til å gjera.”[3]
Den kritiske reveoppdretteren er langt fra den eneste som mener revenæringens tid er forbi. Da Menon Economics i 2018 skulle redegjøre for de samfunnsøkonomiske konsekvensene av et forbud mot pelsdyrhold i Norge, var konklusjonen en helt annen enn det pelsdyrnæringen påstår. Om reveoppdrett skrev Menon Economics at:
“Næringen har så lav forventet lønnsomhet at arbeidskraften antas å ville kaste høyere av seg i andre næringer. Man kan spørre seg hvorfor de som driver med rev ikke allerede har valgt å bytte jobb, siden arbeidskraften kaster mer av seg i form av høyere lønn i alternativet.”[4]
Også økende fôrpriser har de siste årene ført til en anstrengt økonomi for oppdretterne. Bare fra 2004 til 2014 økte fôrprisene med hele 125 %.[5][6] I 2015 ble frakttilskuddet på fôr fjernet av regjeringen,[7] og førte til økte fôrpriser for mange oppdrettere. I tillegg har skinnprisene gått drastisk ned de siste årene, på grunn av en sterk nedgang i etterspørsel etter pels på verdensmarkedet. Mange skinn ligger nå på lager på auksjonshusene fordi de ikke blir solgt.
Hvem har skylda?
Midt oppi denne svært usikre situasjonen, har pelsdyrnæringen valgt å investere store summer i nye eller større pelsfarmer, og lurt nye og uerfarne unge mennesker til å satse på en dødsdømt næring. En kan spørre seg om ikke næringen selv har bidratt til å sette seg i en vanskelig situasjon.
Stans seigpiningen
Pelsdyrnæringen har signalisert at de vil gjøre alt de kan for å stanse vedtaket om avvikling. Nettverk for dyrs frihet oppfordrer i stedet pelsdyrnæringen til å gjøre alt de kan for å stanse seigpiningen av sine egne oppdrettere og dyrene, ved å dreie fokuset mot en omstilling med god hjelp fra både kompensasjonsordningen og omstillingsmidler. Det er på høy tide at pelsdyrnæringen og dens støttespillere tar innover seg at næringen allerede er døende, og heller bruker kreftene på å samarbeide om en avviklingsplan. Som pelsdyroppdretteren fra Oppdal skriver i høringssvaret sitt:
“Oppsummert vil eg seie at næringa må avviklast snarast råd er og med valfri avviklingsplan for kvar enkelt oppdrettar inanfor ein gitt frist for endeleg avvikling.”[8]
Kilder