Veganisme og vegetarianisme

"Jeg har tatt liv og angrer"

Rune — Thu, 02 Feb 2012 21:25:13 +0100

Nettverk for dyrs frihet anbefaler et tankevekken innlegg fra lege Lars Thore Fadnes, som nylig ble trykket i Aftenposten. Les utdraget under og resten av innlegget via lenken nederst på siden.

Jeg vil gjerne at du blir med meg på et lite tankeeksperiment. Tenk deg at en folkegruppe som er litt sterkere og har litt bedre redskaper og kommunikasjonsmidler enn oss invaderer landet. Dessverre har de også en lei uvane. De er veldig glad i kjøtt. Menneskekjøtt.

Makabert tenker du kanskje. Tenk deg at folkegruppa raskt får overtaket og ender opp med å sende oss og våre familier inne i bur hvor vi fôres opp fram til livet ender i en konsentrasjonsleir før vi parteres og legges i vakuumpakket plast. Tenk deg at fra inntrengernes synspunkt er meningen med livene vårt kun å stille sulten etter kjøtt.

Litt ubehagelig tanke, er det ikke? Spørsmålet er nå hva du tenker om det moralske i tankeeksperimentet. Synes du det er greit å bli gjort til et stykke mat fordi inntrengerne er hakket sterkere og mektigere, eller kanskje en tanke skarpere? Hvorfor skulle situasjonen være annerledes når det gjelder for eksempel en gris. Hvis ikke skrikene og hylene fra grisen på vei til slakteriet er et tegn på angst og smerte, hvorfor skriker grisen da?

Nettradio for dyrs frihet sending 19 (anarkopunk-spesial)

Fredrik B — Tue, 31 Jan 2012 00:00:00 +0100

Velkommen til en verden av stensilgrafitti, løpesedler, husokkupasjon, DIY, systemkritikk, autoritetsangst, feminisme, avantgarde-teater, jaktsabotasje og vegetarisk kosthold.

I anarkopunken står så klart friheten sentralt, også for de ikke-menneskelige dyra. Den frie sammenslutningen av Karl Love, Inge Immortal, Freddy Peace, Ola War og Erik Anarchy har etter konsensusprinsippet kommet frem til de beste sangene om nettopp det, av band som Flux of Pink Indians, Chumbawamba, Zounds, Poison Girls og mange flere. Denne revolusjonen kan du definitivt danse til!

PS: Nettradio for dyrs frihet er som høla på golfbanen: Det nittende er det beste.
PPS: Stor Crass-quiz. Vinn Ødeleggers-Råttan!

Intervju med Tubers

torerik — Wed, 18 Jan 2012 11:18:29 +0100

Why the name Tubers? Why this great interest in rooted vegetables?

All band members have this interest and connection with growing and providing their own food to whatever little degree we can. We liked what the name suggested as far as the root and growing underground not to mention the reference that a tuber gets tubed in a wave or tube floating down a river- two pastimes we all take part in here in Florida.

These Quantum Leaps are Killing Me by Tubers on Grooveshark

You have told me "I often think of our vision of food in general which I feel animal rights is a very important part of". Tell us a little bit about your vision of food and the role animal rights plays in it.

I only speak for myself in the band, but I do not consider anything from an animal as suitable food or sustenance for humans. First and foremost our food should provide nutrition which I believe we can get best from plants. It seems many people eat mostly for pleasure though at the expense of countless animals and barely even pay attention to the act or know what pain, resources, and subsequent health costs are spent for it. I definitely think enjoyment of food is very important too, but not the only focus. Biological and ethical questions need to be addressed also.

16 years of veganism so far. What got you into it?

My friend Becky introduced me to these ideas of animal rights when I was 19 and it immediately made sense. I can't believe I lived that long without discovering these ideas sooner. As I learned more I became passionate about the health and environmental implications as well.

You are a teacher, and have been actively involved in meals for pupils. Please tell us about that. Vegan meals?

Ha, not even close to vegan meals. I teach intellectually disabled students age 7-10 at a public school so they eat either school lunch or parent sent lunch. Whenever I lead a baking activity it is always vegan though and I started an organic garden with my class and all 3rd grade classes last year. It continues this year-we just made vegan salads from the garden last week.

One of you Tubers run a restaurant, tell us about it. Veggie? What do you recommend we order when we get there?

Jeff is co-owner of The Floridian here in St. Augustine which is just over a year old. They focus on local foods buying as much as they can this way from local farmers and serve their take on southern food. It is wonderful. They have many vegan options and most on the menu can be made vegan. My favorite is the sweet potato dumplings with gravy, tofu, and salad.

Please explain the song "We Dine on the Process".

The song is mostly about the idea that we need energy from other places/things to survive but are more concerned with the addiction and recreation of eating, drinking, and consuming in general. It's a song about a lifestyle of diversion.

Dine in on the Process by Tubers on Grooveshark

What's your favorite animal rights related song?

Citizen Fish's "Flesh and Blood". I love that whole "Free Souls. .." album.

Intervju med PUNCH

torerik — Wed, 04 Jan 2012 11:52:28 +0100

Fantastisk band. Fine folk. For dyrs frihet.

What made you write the song “Feminists Don't Have a Cow”?

A few years ago I had some interactions with an acquaintance who talked often of feminism and straight edge but was always very opposed to talking about veganism. I thought about how to relate to her about veganism in a way that she would be willing to listen to. I think maybe the song gets attention because of the name, which a band mate gave to the song as a joke, but it just stuck!

How did you get into veganism?

About ten years ago I almost suddenly came to the realization that the food I was eating was made of animals and that wasn’t okay with me and quickly became a vegetarian. About a year later I started reading more about how animals are treated and decided that being vegetarian wasn’t enough, and I made the transition to veganism. I think educating yourself about everything that goes into food production makes becoming/staying vegan very easy.

How is feminism and veganism connected, in your opinion?

I remember when I was reading about veganism the fact that really got to me was a fairly simple realization. It was that cows, just like humans, only produce milk when pregnant. I had never really thought about that fact before and once it was pointed out to me I really thought about the implications of that. As a feminist it is sickening to think of a creature being impregnated so that its offspring and the milk produced for that offspring can be taken from it.

Have you made any other animal rights themed songs, with Punch or with your other bands?

Punch has two other songs about animal rights/veganism. The first song I wrote about veganism, ‘No such thing as a stupid question’ talks about the stupid questions we have all heard so many times from meat eaters about our dietary choices. I chose the name of the song to reflect that while the questions are ignorant, it is partly because the meat and milk industries rely on people staying ignorant. The second song I wrote about veganism is ‘Convenience Store’. It talks about all the terrible things that happen to animals for food production which the average consumer doesn’t have to, and probably doesn’t want to, think about. I think if people had to see what happens or even had to kill animals with their own two hands they would think more about their choices.

What's your favorite animal rights/liberation related song?

‘Cats and Dogs’, Gorilla Biscuits.

Intervju med Torgeir

Fredrik B — Sat, 24 Dec 2011 11:47:53 +0100

Torgeir Nordbø har vært et kjent ansikt i den norske musikk-undergrunnen i mange år nå. Hans smittende entusiasme og lidenskapelige interesse for obskure syvtommere, vintage t-skjorter og dyrs frihet har fulgt han siden starten av tenårene. Vi tok en juleprat med legenden, XXX.

Torgeir fotografert på Blackeyedbean 15.05.05 av Marianne Olsen. Fra: ocstateofmind.blogspot.com

Hvem er Torgeir?

Torgeir er en 21 år gammel mann, for øyeblikket bosatt i Stavanger, men med planer om å vende tilbake til Oslo for å studere. Jeg har vært vegetarianer i syv år, inkludert dette siste året som veganer. Jeg er glad i hardcore, spraymaling og mat. Utskudd i et eller veldig metal Stavanger. Jeg kommer kanskje aldri, selv om jeg prøver, å bli kvitt youth crew-stempelet mitt her i byen. Ikke at det er noe som helst galt med youth crew, sett bort fra en altfor aktiv bruk av skinnsko. Jeg liker god seitan bedre enn god tofu, og tahini bedre enn peanøtt-smør. Er veldig glad i gå tur, selv om jeg kommer meg ut altfor sjelden. Ble ingen sopptur i år heller. Jeg innbiller meg at jeg er flink til å holde meg i form, men det er jeg altså ikke. Har fått løpt fire ganger siden jeg vendte hjem fra USA, i tillegg til at jeg har fått svømt på Gamlingen. Heroes of Might And Magic III er verdens beste dataspill. Clear Head i Praha er kanskje verdens beste vegetarrestaurant. Jawbreaker er nok tidenes beste band.

Hvordan ble du introdusert for vegetarianisme?

Som mange andre i Stavanger, ble jeg introdusert til vegetarianisme/dyrevern gjennom musikk, rettere sagt Purified In Blood. På denne tiden var vegan straight edge-scenen ganske stor, i alle fall størrelsen på selve punk-scenen tatt i betraktning. Første gang jeg så Purified In Blood, forstua jeg også nesen for første gang, under sangen Forfeit, som kort sagt handler om kjøttindustri og de som profitterer på dyrs lidelse. For øvrig den eneste sangen jeg kjente. Bra sang. Ettersom jeg alltid har vært veldig glad i dyr, falt det meg naturlig å velge bort kjøttet, noe jeg gjorde i en kunst- og håndverkstime i 9. eller 10. klasse på ungdomsskolen, etter en klassevenninne utfordret meg ved å si at jeg aldri kom til å gjennomføre det.

Hvordan er klimaet for dyrevern i Stavanger-området nå?

Det virker som om dyrevernsmiljøet i Stavanger har gått inn i en renessanse de siste årene, i alle fall har antallet veganere og vegetarianere steget betraktelig de siste årene, noe jeg synes er veldig fint. Selv har jeg ikke noe særlig med folk å gjøre generelt sett, så jeg merker ikke så mye til dette samholdet, noe som for så vidt er helt greit for meg, for folk er jo folk, veganere eller ikke.

Restaurantkafeen Resept ligger også i Stavanger, og har visstnok blitt kåret til å være Stavangers beste restaurant, og byr på sinnsykt god mat. Jeg bruker enhver anledning jeg får til å anbefale Resept, for det er på alle måter verdt det.

Torgeir ved Sognsvann. Foto: Vegan Runners Norge

Fortell litt om overgangen fra vegetarianisme til veganisme!

Selv om jeg alltid har vært glad i meieriprodukter, var ikke overgangen fra å være vegetarianer til å bli veganer særlig vanskelig. Det er noe jeg lenge tenkte på, så det var jo bare å gjennomføre, som igjen er noe jeg synes jeg har ventet for lenge med. Men bedre sent enn aldri. Jeg begynte seriøst å tenke på å bli veganer sist sommer, og tror jeg sluttet helt å spise animalske produkter 1. november i fjor, altså 2010, etter jeg hadde kommet hjem fra min første USA-tur. Det er forresten sinnsykt digg å være veganer i USA.

Jeg har også blitt en mye bedre kokk etter jeg gikk fra å være vegetarianer til å bli veganer. En blir liksom tvunget til det, og det er jo bra.

Du har nylig vært 3 mnd. i USA. Hva synes du er den største forskjellen mellom USA og Norge når det kommer til vegetarianisme?

I USA er det rundt tre millioner veganere og enda flere vegetarianere. Det er nok den største forskjellen. Det er generelt sett mer tilgjengelig, og det virker som om det er mer akseptert å være vegetarianer i USA, selv om det vinner mer og mer aksept i Norge også. Nå er jo ikke aksept et mål i seg selv, men det er jo veldig bra for saken, og det er jo det det handler om. I USA finner man også veganske plasser en med første øyekast ikke engang hadde trodd ville servere vegetarisk mat, og det synes jeg er kult.

Har du noen tips til kule steder å spise for nordmenn som skal feriere i USA?

Jeg føler nordmenn som drar til statene, først og fremst drar til New York, så jeg kan begynne der. Første gang jeg tok Chinatown-bussen, eller Fung Wah-ekspressen, ned fra Boston, ble jeg tatt med til den mexicanske restauranten Papacitos. Jeg bestilte en seitan-burrito, og den anbefales på det varmeste. Seitanen den inneholdt er den beste jeg noensinne har smakt. Ligger i Brooklyn. En annen favoritt, også hyppigere besøkt, er Foodswings. Foodswings kan bli litt mye, spesielt første gang. Vegansk amerikansk junkfood, som til tider virker litt for ekte. Jeg pleier å bestille chicken fingers i buffalo-saus. De har også de beste veganske milkshakene noensinne. Absolutt verdt flere besøk. Vis-a-vis Foodswings ligger en fin asiatisk restaurant jeg ikke husker navnet på, men den bør også sjekkes ut. Ligger plassert sentralt i Williamsburg, ikke langt fra Bedford Avnue. Vinnie’s Pizza ligger sentralt plassert i Williamsburg, Brooklyn, og serverer digg vegansk pizza. Ikke så mye mer å si om den saken. Bedford Avenue, første stopp på Brooklynsiden av Williamsburg Bridge. Den veganske frokostkafeen Champs var den siste plassen jeg besøkte før jeg dro Chicago, og var fylt opp av unge hipstere og punkere fra Williamsburg. Sinnsykt god tofu scramble og cup cakes. Alt egentlig. God stemning. Må besøkes. Vegetarian Paradise er det også verdt å sjekke ut.

Chicago har for tiden en relativt bra vegan straight edge-scene, og jeg ble som gjest tatt godt vare på. Når jeg ankom byen, hadde jeg ikke spist ordentlig mat på over et døgn. Jeg ble tatt med til Handlebar, hvor jeg spiste en sinnsykt god vegansk barbecue seitan-sandwich. Det eneste jeg ikke likte, var den sure agurken jeg fikk med burgeren, men det må man regne med å få servert til alt man bestiller over der. Et klart minus. The Chicago Diner serverer også tradisjonell amerikansk, men vegetarisk, mat. Burgerne bør absolutt prøves, så vel som de forskjellige milkshakene. Man får også med en valgfri starter med hver rett, noe som er ganske normalt andre plasser også. Jeg spiste mye mac’n’cheese i september og oktober. Et lite stykke fra hvor jeg bodde var det en nyåpnet vegansk taqueria jeg i farten ikke husker navnet, men om noen skal til Chicago, skal jeg alltid klare å finne det ut for dem. Må absolutt besøkes.

Jeg fløy fra Chicago til San Francisco, og ble møtt ved 16th Street (Jawbreaker!!) for så å bli tatt med til en taqueria like ved jeg ikke husker navnet på. Jeg husker ikke navnet på noen taqueriaer, dessverre. De er overalt og har som oftest bra mat å tilby. Alltid noe for en sulten veganer. I San Francisco var det en del plasser jeg gikk glipp av, grunnet dårlig råd, men også at jeg ikke kjente byen så godt. Ike’s Place har bra sandwicher, og om man går fra Mission Street opp 18th Street, vil man, rett før Mission Dolores Park, på høyre side gå forbi en iskremkafé hvor en også får kjøpt en veldig god vegansk kokos- og sjokoladeiskrem. Jeg tror jeg gikk der tre kvelder på rad.
Når jeg var på vestkysten, bodde jeg i Oakland, rett over bukta fra San Francisco. Fem minutter i hver retning var det store økobutikker, Trader Joe’s og Wholefoods, som selvfølgelig også hadde rikelig med vegetar- og veganprodukter. Restaurantene jeg besøkte i Oakland husker jeg ikke navnene på, men jeg ble invitert med på en tapasbar, noe som var en ny og veldig positiv opplevelse for meg. Helt sinnsykt bra. Jeg kan finne ut hva den heter, om noen bryr seg. Samme med soulfood-restauranten jeg besøkte. De har forresten et vegansk kjøttmarked i Oakland, men det ble det ikke til at jeg fikk sjekket ut.

For min del ble det Berkeley som vant matkonkurransen i California. Saturn hadde ekstremt gode burgere og milkshaker, men det som toppa hele min kulinariske reise i Amerika, var en liten hytte ved siden av veien litt nedfor sentrum i Berkeley. Flaco’s ser egentlig ikke ut som noe som helst ved første øyekast, og enda mindre som en vegansk taqueria med den beste mexicanske maten jeg noensinne har smakt. Jeg tenker på Flaco’s hver gang jeg generelt tenker på eller snakker om USA. Jeg hadde gått der hver dag i hele mitt liv om jeg kunne. Min nye favorittrett er taquitos.

Tilbake i Boston, hvor jeg begynte USA-turneen min, er det også noen bra restauranter verdt å besøke. Clover, hvor jeg gikk nesten hver dag, ligger i Harvard Square, og serverer økologisk og relativt sunn vegetarhurtigmat. Før du har vært på Clover, har du aldri spist verdens beste franske poteter. Min personlige favoritt er barbecue seitan-sandwichen md pommes frittes ved siden av. Sikker vinner. Piece O’Pie serverer Bostons beste veganske pizza. Drevet av punks og bør besøkes. Azama serverer ekstremt god falafel. Grasshopper er den asiatiske naborestauranten til Piece O’Pie og No Name, frityrstekt seitan i søtsur saus, er obligatorisk.

Ekstra: Nice Slice burde besøkes om en befinner seg i Providence. Jeg var også innom DC, men der fikk jeg ikke spist så mye fancy mat.

"Still screaming. Screaming for change!"

Har du noen favoritt dyrevernlåter?

Ja.

Chokehold: Burning Bridges

Insted: Feel Their Pain

ManLiftingBanner: Consume And Kill

The First Step: The Higher Taste

7 Generations: Other Way

Youth Of Today: No More

The Smiths: Meat Is Murder

Youth Of Today - «No More» eller Cro-Mags - «Death Camps»?

Jeg har ærlig talt ikke hørt noe særlig på Best Wishes, men husker at Death Camps er en jævlig bra sang. Nå måtte jeg sette den på. Jævlig bra. Hardt. Jeg vil nok si at teksten til Death Camps er bedre, mer relevant og er spot on. Begge tekstene er jo veldig relevante, men Best Wishes vinner akkurat der. Dessuten liker jeg holocaust-referanser jævlig godt. Musikalsk sett liker jeg nok bedre Youth Of Today enn Cro-Mags’ Best Wishes. No More er lett den sangen på We’re Not In This Alone, og i tillegg covret vi den med mitt første band, Time To Try. Hehe.

Hører du på Nettradio for dyrs frihet?

Ja, Nettradio for dyrs frihet er jævlig bra.

Hva er ditt favoritt anarcho-punkband?

Anti Cimex? Discharge? Er Kafka Prosess et anarcho-punkband? Følger anarcho-punk et spesielt lydbilde? Jeg har ikke peiling på hva som definerer anarcho-punk, så det er et litt vanskelig spørsmål å svare på. Jeg hører jo på flere band hvor anarkisme står sentralt i tekstene, men jeg går ut ifra at ikke Trial, for eksempel, blir stempla som anarcho-punk. Jeg sjekka ut Zounds her om dagen, og det var jo kult. Nei, jeg vet egentlig ikke hva jeg skal svare her.

Noe mer på hjertet?

Big ups til Stavanger og Oslo HC. Og Nettverket, selvfølgelig. Jeg liker ikke råkostveganisme. Snart jul. Nå skal jeg ned i sentrum og danse.

Intervju med Bullshit Tradition

torerik — Mon, 31 Oct 2011 21:24:10 +0100

<a href="http://bullshittradition.bandcamp.com/track/animals">Animals by Bullshit Tradition</a>

ANIMALS. I can’t forget their cries of misery. I wont forgive atrocities. When I look into their eyes all I feel is rage for the animals. Humanity should be ashamed for allowing this slavery continued unchallenged for so many years. No act of forgiveness can ever right this wrong. Agony felt for so fucking long. The animals are not our slaves.

Adam og resten av Bullshit Tradition er ikke så optimistiske på menneskehetens vegne - men finner inspirasjon i en ensom sel, en katt ved navn Luna og Earth Crisis-låter.

In your animal rights rager "Animals" you sing: "I can’t forget their cries of misery". Tell us more, is this based on a personal experience, how did you hear these cries?
That particular lyric isn't necessarily about one given experience I've had, it's more of an expression of grief about the horrors we put animals through to satisfy our selfish desires. When I was 18, my eyes opened to the hell animals raised for food and other products go through, and how wrong it is. After witnessing what goes into meat production and animal testing, I knew there was no going back to an omnivorous diet, and I suppose in that way, I 'can't forget their cries'.

You are from Burlington. If we go there to eat vegan food some day, where should we go?
One thing that Burlington, as a town that prides itself as being a very green and progressive city, is lacking is a good all vegan restaurant. A couple have existed, but they closed almost as quickly as they opened. However, there are quite a few places here that offer vegan options on their menu, and the places we go to a lot include Stone Soup on College St, and City Market, our local co-op, both of which offer a lot as far as options.

Are you involved in any animal rights activities?
I used to be heavily into animal rights demonstrations and outreach, but living in such a small town can easily frustrate a young budding activist, especially in a state so committed to archaic ideals about animals. I'd like to say I've never been disillusioned or jaded by activism, but unfortunately such is the case. I try to write letters and send money to political prisoners who have been jailed for direct action, because supporting them means directly supporting the animals and directly opposing the industries that mean to keep our current system in place. Most of what I do now is try to educate people through my music, and teaching by example. I have friends who are raising their children to be vegan and instilling in them the fact that animals have rights and lives of their own, and I think that will have a bigger impact on the world than by setting up a table with some informational pamphlets.

Have you ever had any pets? What do you think about the pet industry?
I currently am the guardian of an awesome lovable cat named Luna, and my family has kept pets throughout my entire life. While I don't agree with the industry of pets, that is, breeding and selling animals for profit, I will support rescues and shelters for trying to house and give love to abandoned and abused animals that are directly a result of the industry.

Tell us your best story involving you and a personal encounter with a non-human animal.
The first thing that springs to mind is this time a couple of friends and I were walking along the beach in eastern Massachusetts and we came upon a seal that was sunning itself, by itself, on the beach. Until that point I had never seen a seal in real life, only on television, and magazines. A couple people from the area were watching it with us and told us that this seal probably traveled hundreds of miles to be here. I didn't have a deep personal connection with the animal or anything like that, but it was still one of the most awe inspiring moments ever, to see this guy resting and sleeping after completing a several hundred mile journey, probably lost and lonely and missing his family, and comparing him to myself, thinking I would never be able to match up this seal's bravery or strength. A real eye opening, kick in the teeth, and beautiful moment thanks to this lone seal on a beach in Massachusetts. I'll always remember that, for sure.

You sing: "The animals are not our slaves". Have you read Marjorie Spiegel's "The Dreaded Comparison"? Do you see a link between slavery and animal oppression?
I have not read that particular book (although I am going to seek it out now), but I think anyone that researches the subject even just a little bit can agree that the modern day treatment of animals almost everywhere can be regarded as slavery, from the factory farm to the laboratories to the circuses and zoos. And it is the easiest slavery to get people to agree to, because the slaves are not only non-human, but they can't voice their dissent in a language we can understand, and the public is shielded from the screams and brainwashed from birth to accept it.

What's your favorite animal rights/liberation related song?
The first song I heard that really got amped on being vegan was "Deliverance" by Earth Crisis, I think because it spoke to the part of me that had just been made aware of the animal industry and wanted blood. I was angry that this was allowed to go on, and so those lyrics really spoke to me at that time. I still love that song, but I think the Earth Crisis song "Eden's Demise" or "New Ethic" are more eloquent choices, haha. I personally think the two bands who have the best animal rights lyrics are Earth Crisis and Propagandhi. Propagandhi's lyrics to "Nailing Descartes to the Wall" and just about every song they do are just phenomenal and I hope to be as good at expressing myself as they are someday.

Black Kites-intervju

torerik — Thu, 20 Oct 2011 20:54:54 +0200

Black Kites spiller hard og smart musikk, og styrer unna klisjeer og dyreprodukter. Nettzine for dyrs frihet tok en prat med Jay, Tom og Jeff om veganisme, kjæledyr, kannibalisme og Propagandhi.

What made you go veg(etari)an?
JAY: I think I first became aware of vegetarianism when around the age of 14 or so. Motivated primarily by Propagandhi songs, I think, a number of my friends went vegetarian together, my younger brother included. I didn't "get it" at first; I didn't see any reason to stop consuming animals, and their arguments and complaints didn't resonate with me, for whatever reason. At the same time, a seed had been planted in my mind; I stopped eating at fast food restaurants altogether and my meat consumption slowly declined. I had started to date a girl who was vegetarian and this had a big impact on my diet. When I was 16 I read Eric Schlosser's book Fast Food Nation primarily because I wanted to vindicate some of the feelings I already had about the evils of fast food. However, what ended up impacting me most in the book were the descriptions of where it is, exactly, that meat comes from. Reading about slaughter-house towns out in the midwest freaked me out so much that I gave up eating meat right then and there. I did it out of concern for how the animal's are treated, of course, but I was also motivated by my own anti-capitalist sentiments. I had never previously realized that the meat industry was just that; an industry. And it was an industry that profited directly from killing and death. It also exploited its workers to a degree that seems like something out of the 19th century. Anyway, I was vegetarian for almost six years before I went vegan. In 2009, while on tour with my band Zhenia Golov, our van got stuck behind a semi-truck carrying pigs in traffic. The smell was horrible and you could see the open wounds on some of the pigs' skin through the air-holes in the side of the trailer. I decided then that I could no longer justify consuming any animal products and stopped eating eggs and dairy.

TOM: When I was 14 I got a job working in a kitchen of a local Italian restaruant. At the time I ate meat, but never took part in the preparation or understood the origins of my food. Like many people I followed the accepted conventions of eating meat/dairy/eggs without much reservation. After working at the restaruant for a year I found myself becoming increasingly disgusted with the smell, look and taste of meat. It was on one morning at work when I was taught to prepare tripe (the inner linning of a cow's stomach) that I finally connected the dots and decided to make a consious effort to stop consuming meat. At the time vegetarianism was not nearly as popular as it is now in the United States. I had some friends who were vegetarian and their diets mainly consisted of lots of dairy and egg products. This time of my life also coincided with my introduction the hardcore scene. This was around 1995 and the hardcore scene in the United States was still pretty politically potent. There was always literature about veganism and animal rights at shows. As novel as it may sound, this provided a very helpful and educational basis to begin changing my diet. By the time I was 16 I had gone vegan. I'm 33 now and have no reservations about my decision whatsoever.

JEFF: Propagandhi. I was 15 years old and love that band. And with the fresh new invention of the internet and looking up websites for
everything I ended up on their site where they had a section devoted
to different issues that they were so well known for. I started
reading all about vegetarian/veganism and it made a lot of sense so I
went vegetarian. Seven years later I finally decided to give up pizza
and have been vegan for slightly over two years now. Also, I just
checked, Propagandhi.com still has that section up, "resources."

What made you write "Sick Tradition"?
JAY: I don't personally write any of the lyrics or the songs, but I think we all thought it was important that Black Kites had a song that directly addressed issues of animal exploitation. I'll also say that the song is very simple; it's essentially two parts, both of which are uncomplicated. New Jersey loves to mosh, and that song is popular with a lot of crowds because it's easy to mosh to. Whether intentional or not, I think it's important that one of our popular, accessible songs is about animal rights. Jeff or I often introduced that song by saying something like, "please consider not eating animals." or, "this song is about animal rights." Just to remind all these people that are there just to mosh around or whatever that the song they like is about animal suffering and that they could, if they wanted to, choose to no longer be complicit in it.

TOM: Jeff wrote the lyrics to Sick Tradition relatively early in the band's existence. When we started we didn't set out to be a vegan straight edge band persay, but by coincidence we found ourselves all subscribing to that lifestyle (almost,..at the beginning of the band Jay was still vegetarian). Perhaps we all gravitated toward one another because of our shared beliefs. Once people found out what the song was about word sort of spread. I remember a local music blog reviewing us and refering to us as a vegan straight edge band. It's been quite a while since then. Our band has written about various topics, but people seem to focus in on our dietary choices more than any other subject. I find this interesting because while veganism/animal rights is important part of our personal beliefs our band also speaks to issues of homophobia, sexism, drug addiction, consumerism and so much more. Do people view veganism as a more radical ideal than the others? Regardless, having some representation of veganism in a scene like this is nice. If anything it gets people asking questions (as Jay later mentions) and can encourage some self reflection, regardless if that carries all the way through in every person or not.

JEFF: When we started the band we were all vegetarian or vegan (all vegan now) and straight edge but never decided to make that a clear issue in our music. Granted, I knew I'd end up writing at least one or two songs about either of those issues, it was never a set goal. But when Tom came to practice with the music to "Sick Tradition" and him and Jay finalized it I knew I had to make it about animal rights. The music was so hard and, as some would say, ignorant. I figured why not take the song that may appeal to the "tough guy" crowd and make it be about something a (I'm guessing) majority of them don't take into consideration?

I saw a picture of you with a dog on blowthescene.com, tell us about it. How do you feel about pets - man's best friend (love between species) or domesticated and exploited ("modern court jesters or courtesans in the Western household", as a Crimethinc special report claims)?

JAY: This is a complex issue and I'm glad that you asked the question.I guess I'll start off by saying that I, personally, am often amazed at the seeming disconnect a lot of vegans I know have regarding issues of domestication. People who are so outspoken about veganism and then totally fail in their obligations as pet owners. People who go the other way and dress their animals up in stupid costumes or make them perform stunts for a laughing audience. It's absurd. I guess, in a way, I don't think that Crimethinc. statement is too far off; we no longer co-habitate with animals for the practical reasons that lead our species and theirs into a symbiotic relationship of sorts; ie: the use of dogs as hunting companions and guards, the use of cats as killers of rodents, etc... Now we often purchase animals because we find them attractive and we value their company. Now, whether or not this is "bad" I can't and won't say. At this point, dogs and cats are not the wild versions of themselves. Their respective species have developed (and have been developed intentionally by humans in most cases) to work well as parts of the human household. I don't believe that this is a story of animal subjugation necessarily; living things evolve in ways that are efficacious; dogs have obviously done well as a species because of their domestication just as corn has done well as a species because of domestication. I'm getting away from any point here and will say, finally, that any discomfort that I have with pet ownership comes from peoples' inability to recognize that an animal is an animal. That goes two ways; on the one hand, that an animal is an animal and requires attention and care. On the other, that an animal is an animal and is not a human child or a toy.

TOM: The term "pets" has never really set quite right with me. I've adopted a dog in the past and had her live with me for 7 years (until she passed away). She was part of my family. I considered her as such in that we helped each other out emotionally and physically through so many hard times. I live with two cats now and I find our relationship to be equally rewarding. Of course, I can't speak for them or say with any definitive confidence that they feel the exact same way as me. I rely on their body language and behavioral indicators. I'm a human and could possibly be totally misinterpreting them for all i know. As you indicated, I'm saying all this as a person who exists in a society post-domestication. I suppose I am repeating some of what Jay has stated, but I believe that my gripe is not necessarily the irreversible concept of domestication that has occurred over hundreds or thousands of years, as much as it is my disgust with people who take advantage of the human-canine or human-feline relationship in ways that disregard an animals well being and dignity. As a side note, the dog in the picture is a wonderful female named Diamond. She's vegan and is extremely friendly. My friend's Chris and Monica rescued her many years ago and she (along with another dog and two cats) has been a vital part of their family.

With your other band Zhenia Golov you wrote a song about how it is more humane to eat human flesh than the flesh of a non-human animal. Tell us about it!
JAY: I was the only member of Black Kites that played in Zhenia Golov, and it's incredible to me that you would have ever been aware of that band! I'll say that I don't even remember what the lyrics to that particular song were, but that I think hyperbole and "tongue-in-cheek" humor are effective ways to draw attention to issues you find important. When we would play that song live, Rob (the lead singer) would often introduce the song by saying, "this song is about how you should stop eating animals and starting eating humans." Of course, such radical statements get a person's attention, which was probably the point. Because the first thing you're going to think is, "that's crazy, why would anyone believe that?" Whether or not someone experiencing the song ever takes the time or initiative to look further into the issue is out of our control, but at least they considered it for that second or minute or whatever. For the record, we had a really, really bad song in our early days about how zoos were animal prisons that existed for the sole purpose of entertaining laughing human oppressors. We existed as a band primarily in New Brunswick, New Jersey where issues of animal rights are, for the most part, unimportant to the punk scene. I think that, ultimately, we were just trying to shake people up and encourage some self-reflection. Whether we succeeded or not, I have no idea.

TOM: I found myself for many years on the outskirts of the New Brunswick punk scene because I really didn't identify with many of the people and bands that it consisted of. Around 2006 I saw Zhenia Golov for the first time and thought to myself that this was a band who was invested in many of the same things I cared about. It was important to me, even if (as Jay said) much of it was tongue-in-cheek or over the top in terms of shock value.

What's your favorite animal rights/liberation related song?
JAY : The best songs about animal suffering and liberation have been written by the truly incredible Canadian punk band, Propagandhi. I'd say that many punks from my generation were introduced to the idea of veganism by listening to the song "Nailing Descartes to the Wall/(Liquid) Meat is still Murder". "Apparently I'm a PC Fascist", "Purina Hall of Fame", "Human(e) Meat" are also all incredible songs.

JEFF: Off the top of my head...since I've already mention them, I'll go with "Human(e) Meat" by Propagandhi. Or "Girls Lie, Cops Lie, Dogs Love" by Wisdom in Chains

blackkites.bandcamp.com

Interview with Walter Schreifels

Fredrik B — Sat, 13 Aug 2011 18:34:57 +0200

Die hards reckon him by the pseudonym N.D. from the Project X seveninch, still most people know him as Walter Schreifels from Youth of Today, Gorilla Biscuits, Moondog, Quicksand, Rival Schools or just as a solo performer. Schreifels carrer as a musican is highly celebrated among music lovers both outside and inside the hardcore circuit. We could probably have asked him a thousand questions and talked for hours, but we of course wanted to focus on his compassion for animals. Enjoy this little chat we had with Wally in Oslo.

Tell us about the song «Cats and Dogs». What did inspire you to write it?

Actually at the time, the vegetarian thing, with Youth of Today we had the song «No More». It was very dark, and kind of scary you into being a vegetarian. I felt that a lot of the vegetarian message was talking down to people morally. Even though I think the Youth of Today song is great too. I wanted to do a little bit more fun spirited with Gorilla Biscuits, therefore I thought that cats and dogs are funny because they are so cute and fun to play with, but cows unfortunately are sweet, but you don't want to pet it and you don't have a connection to their environment, so you don't make that connection. But people are very connected to their pets. So the song is a little silly, but it is also totally true.

I don't consider it to be a silly song. Did you consider it silly at the time?

No, I was serious about it. But I thought it was meant to be another way to make people think about vegetarianism. Rather than being "the animals are being slaughtered, their eyes are being pulled out, you have to stop the murder!" I wanted a different angle. Even «Meat is Murder» by Morrissey is not my favorite The Smiths song, really at all. Some of these songs are a little too dark and brutal and I wanted to do something different, that also had the same message. It's about putting yourself in someone else's shoes in a way, and thinking about "you love your pet, how can you eat a cow?"

Did you get a lot of reactions for doing a more light-hearted approach?

No, were people going to get mad at me for not making it mean? You know "Cats and dogs have all the fun and you are a murderer!" That approach didn't get me into it. What got me into it was Ray of Today telling me that I had to be into it and eventually I felt positive about it. My diet improved, I didn't eat at McDonald's or any of these junkfood type of places. It makes you go to health food stores and it makes you think of the world in a different way.

So that was a demand from Ray Cappo when you joined Youth of Today?

Yes, I had to be vegetarian. I had wanted to go vegetarian, but I didn't find it super easy. I was in the process of cutting down on meat eating anyway, but I wasn't completely vegetarian. But Ray said "If you are going to do the tour you have to become a vegetarian". Ray thought me the morality of the issue.

Was this before you wrote «No More» and the «We're Not In This Alone» album?

Yes, this was on the «Break Down The Walls» Tour. They asked me to join the band because their bass player left to join Agnostic Front and that was right after «Break Down The Walls» came out. So I did the whole «Break Down The Walls» tour. I played a few shows were I wasn't a vegetarian, but the summer was the breaking point, no meat eating on tour. Eventually this lead up that I also became vegan. For a year or so I was vegan. I read this book called «Diet for a New America» (by John Robbins) and that got me into becoming a vegan.

«Diet for a New America» is also recommended by Youth of Today on the lyric-sheet for the WNITA album. Was that a book you discussed a lot inside the band?

A friend of mine gave it to me in Boston when I played in Quicksand. I probably didn't read it in the Youth of Today days. I didn't have to read anything, Ray just told me to become a vegetarian and I did. I thought it was an awesome book when I finally read it. It is a very political book. It is still true, today there are even more issues with factory farming and the environment, it ties in to all this other stuff. At the time I was very affected by it. So I was vegan for maybe a year and a half.

Do you think the book was important for the song «No More»?

For Ray, if this was a political platform: part one was straight edge, get everybody to become straight edge. Part two, get everybody that is straight edge to become vegetarian. Part three was to turn them on to Hare Krishna. So I got to part two. Vegetarianism was on the agenda. How are you going to say vegetarianism is bad? It is just good. It's healthier, it's a nice way to live. You have only one life to live and to chose your diet is important.

Henrik Evolve's Gorilla Biscuits tattoo.

«No More» was one of the first vegetarian songs in hardcore. After that it became a standard issue.

Yeah, that became a little cheesy to me. You had to have a song against racism, you had to have a song about vegetarianism, you had to have a song about being stabbed in the back. It became another topic, that maybe made it a little silly. The nature of it, what do you do with it after you get over the slogan and incorporate it into your life. I know a lot of people that are still vegetarian and I also know people that have started to eat meat again. My experience of being into it and being an activist more or less was positive. It's a cool idea, because it's about non-violence, pro-environment and it really energizes people in some way. At least I felt energized by it.

What sort of activism was you involved in?

Going out to play every night. In Youth of Today, trying to make people become vegetarians. Convincing people to do it. I wanted other people to do it. It wasn't enough for me to do it. I wanted everyone in hardcore to do it.

That was also the first time Youth of Today made a music video.

Yes! The video is pretty hilarious actually in retrospect.

That you made a music video probably made it reach a lot more people.

I think that's true.

It made an even bigger impact than just one song on one album.

That's true. I think you're right. When it was finished though, it was like "oh, man". The pigs and all the gory shit in it is pretty heavy duty. I absolutely feel it's great. I have a lot of friends that work for P.E.T.A. in New York and quite a few people got into P.E.T.A. through hardcore, through Youth of Today and Gorilla Biscuits. A lot of people through Gorilla Biscuits actually. A lot of people really related to «Cats and Dogs». Maybe I just hear that more than Youth of Today. But it is cool to know that it had an impact. I like that.

The video have some light-heartedness to it as well. Like the scene in the stairs were Porcell is shaking his head.

It is meant to be powerful, it is meant to be traumatic, but it is kind of hilarious. Look at the videos at the time, our was a hundred times shittier than any of the shitty ones. We didn't have any money, I think we made it for like a thousand dollars or something like that, with the most primitive equipment.

Who made it?

This guy, they called him «Fascist Dan» and I don't know why they called him «Fascist Dan».

No questions asked :-)

Yeah, it's like «Fascist Dan»? He was paraplegic I think, he had a wheel chair. He was rolling around on a wheel chair and he had a couple of other people that were doing the filming and he was telling them what to do. He had a studio up in Connecticut and there is were they recorded «Break Down The Walls». That is how they knew him. I guess I never saw him again. But «Fascist Dan» directed. I think Ray created the script, the idea for it.

Was it a band discussion about it?

Youth of Today was pretty much, Ray would have an idea and we would help him make it happen. It was like that for the most part.

Do you have any more memories from filming that video except for «Fascist Dan»?

It was a fun day. We made «We're Not In This Alone» around the same time. To me that was a time when the whole straight edge thing was crystalized. Everybody was totally into it. There was a lot of good bands and a lot of cool things was happening. We were all really good friends at that time, so everybody in the video was excited and believed in what we were doing. I felt it was a fun day. A beautiful day. It is just funny, a bunch of guys standing and shouting "No More". Trying to be tough about it.

Did you feel awkward about it?

We wanted it to be good. We wanted it to look cool. We wanted to look like the youth crew in a way. But I think we knew pretty quick that it was ridiculous, but in a cool way.

Did you get any shit for it?

We were the people that made fun of it first. It is sort of good, it is totally funny. The thing is, we, in our crazy minds, at that time we were on Caroline Records. Caroline was bigger than Revelation obviously. We were not on a major, but on our way to a major label. So we thought that we could make a rock music video and get played on MTV. As soon as we had the video finished, we just knew that this thing will never get fucking played on MTV.

Did it ever?

No, I don't think so. But you know through Youtube, and people who had it thought it was pretty cool in a way. It is difficult for me to say since I was in it.

I think definitely it made a strong impact. It reached a lot of people.

Yeah. It has the pigs being slaughtered, that image will never get out of my head. Electricuting a pig, how it's done. Oh God!

So you haven't eaten a pig since then?

No. Before then. Remember, I had stopped eating meat before the video was made.

You mentioned how these vegetarian songs became a must for every straight edge band.

It's on the same level as having a song against racism. I think it's totally an important thing since such evils still exist. But people were just writing these songs to do it. You are saying something that everybody already knows. A lot of the straight edge stuff became a little bit cliche.

Walter with the resurrected Gorilla Biscuits at Garage in Oslo 12.09.07, photo: unknown

Had it already become like that when you did «Cats and Dogs»?

I don't think anyone wrote a song like that again? I don't know if anyone did that?

Was «Cats and Dogs» a reaction against that sort of conformity?

I think some people maybe thought that it was not serious enough. I vaguely remember some people saying that. That it wasn't hard enough. Personally I don't give a shit. I know it's a good song that had an appeal beyond the people that already believed it. I saw what happened with the straight edge stuff, the only people that listened to it was the people who already believed in it. That made it not good for me.

In our Nettradio for dyrs frihet podcast we play 50% hardcore/punk songs and 50% any other stuff like reggae, hip-hop etc. And all the old hardcore/punk stuff is like "animals are being slaughtered", all with pretty much focus on the negative sides. But if you listen to an animal rights reggae tune you will hear them sing about avocados, guanábana and onions…

That's more seductive to me. I think it's got a lot to do with the time, Crucifix and Crass and those bands created the template for vegetarianism in punk were it's about morality and a lot of judgement involved. Either you are with us or you are a murderer, you know what I mean? People talking down to you. I don't think you convert people that way. All you do with that is manage the people that are already onboard, to let them know that if they stop being vegetarian they are going to get punished… or something like that. I always thought «No More» was good and I think Ray is such a great lyricist and vocalist and I thought the music was good and it was maybe persuasive. I just think that approach have been done. It's over, I don't want to do that kind of a thing like "read the facts, it's all fucked up, the forests are destroyed… it's adding up!". That approach has been done and I am a music man and I wanted to do something different. In it's own little way «Cats and Dogs» is a good vegetarian song, and so is «No More».

We played them both in our very first podcast.

What are some other good ones?

You have «Death Camps»by Cro-Mags

«Death Camps» yeah.

I like «Survival» by Outspoken

I don't know that one.

Insted had three good ones.

Yeah?

«Feel Their Pain», «Live and let Live»...

«Live and Let Live» I know that one.

There came a lot of songs about vegetarianism in the 90's.

A lot of songs about vegetarianism?

Yeah, with Earth Crisis and all those bands… and you had Refused in Sweden.

Refused did vegetarian songs?

Yes, they had a really good song called «The Slayer».

Ok, I don't know it, but it must be good. They are a great band, but I got into them a little to late. I got into them after they had already broken up. I met Dennis Lyxzén on tour with Rival Schools. I missed out on them unfortunately.

We asked Dennis about his favorite vegetarian song and he shares one with us and that's «No More».

«No More» yeah. I remember meeting those guys when we first came to Sweden. I think it was with Gorilla Biscuits and they had all flown down from the north. They were all sitting in the room with us and were very quiet. No one was talking, it was so strange. But yeah, Dennis is a very nice guy. It was a different time. Wait, it must have been Quicksand we played with when they came to the show. They were all very into straight edge stuff and I was already into something else.

You still play «Cats and Dogs» when you do acoustic sets?

I have done. I did it a year or two ago. I don't usually do it. I do it once in a while. The song have nice chords. It has a nice melody. It's a nice song. The lyrics go "that's a lie", so I guess there is a little bit of fingerpointing in it. It got a good mosh part as well, and it got that line "thou shalt not kill" in it. I know it's in the bible but I got it from Antidote. Antidote, there is a good vegetarian band!

Did you know it was from the bible?

Of course, I did.

Was Moondog named after a vegetarian hot dog stand?

It was. Yes. I had just got into vegetarianism, this was right after the «Break Down The Walls» tour and we came back to New York. At that time there wasn't that much vegetarian food available. You did not have all the stuff that you have now. If you wanted to make a veggie burger you had to get some oats and roll it up and do all this bullshit to make a burger. I was 17 or 18 years old and didn't know how to cook oats. They opened up a store on 2nd avenue called Moondogs and we knew the girl that worked there. And we would hang out there a lot for the six months that it was open.

Who was the girl?

She was from Florida. We met her on tour actually. We met this group of girls in Florida on tour and they all decided to move to New York.

Because of you?

Not because of me personally, but they had a connection… and we hung out for a while and they made their own friends. I don't know what happened to any of them, but they were cool girls. So one of them worked at Moondogs and would always give us free tofu chili dogs and it was awesome!

It was an awesome band too…

Thank you. The store didn't last long, but there were not many vegetarian places in New York at the time and something opened that was catering to vegetarians. That was fun. Vegetarianism is sometimes about not having, but this place was about having something. The chili dogs were great, I miss them! But now of course there are so many vegetarian places. In the United States you have Whole Foods and a whole movement with focus on conscious eating. Which I think is awesome. It's a reflection of what people want or at least want to think of themselves as, like health conscious, compassionate, eating better. That's something.

Rapport fra Oslo Vegetarfestival 2011

admin — Wed, 22 Jun 2011 14:18:00 +0200

Oslo vegetarfestival ble arrangert for andre gang lørdag 18. juni. Mens festivalen i fjor mer var som et pilotprosjekt med sine tilhørende barnesykdommer så har festivalen i år allerede blitt voksen.

I år ble den arrangert i helt nye og større lokaler på Fabrikken i Maridalsveien, det betø tre etasjer med et yrende folkeliv og garantert mye å holde styr på for arrangørene. I år var det over 1.200 besøkende i løpet av de 7 timene festivalen var åpen. Festivalen hadde mye å by på, med "en skoledag" av ulike foredrag, diverse matlagingskurs, en flora av utstillere og selvsagt masse mat! Mange hadde nok tatt turen nettopp for å spise og lære mer om vegetarisk mat. Her var det folk i alle aldersgrupper, fra alle hjørner av landet og et engasjement som var tilstede overalt en gikk. Ikke så mange andre festivaler i Oslo som får til det samme.

Første etasjen der maten ble servert hadde et eget uteområde med grill. Her samlet masse folk seg for å spise og snakke sammen. Aktivistene fra Nettverk for dyrs frihet hadde jobbet ut i de sene nattetimer kvelden før og komponert smakfulle grillspyd med marinert soyakjøtt, tempeh, ananas, sjalottløk og brokkoli servert på en talerken med en linsesalat og en potetsalat. Over 500 grillspyd var solgt før festivalen var over.

I etasjen over så var Nettbutikk for dyrs frihet tilstede med et rikholdig sortiment deriblant noen helt nye «Dyr er ikke mat» t-skjorter, bøker, DVDer og tøyposer.

Vegetarguide som er et samarbeid mellom Dyrebeskyttelsen og Nettverk for dyrs frihet ble også behørig promotert. Våre venner i Good Cup/Bad Cup stakk av med seieren som beste utstiller, et par andre utstillere som bør nevnes er Blitz bok, Fremtidens mat (viltvoksende tang fra nordatlantern), Vegan Runners og våre venner i Ink Not Mink.

Vi er alle tilbake til neste år, apropos så blir ett helt år lenge å vente. Heldigvis kan en korte ned på ventetiden med andre typer dyrevernsarbeid og denne filmen fra festivalen som vi har satt sammen.

5. juni: Vegansk søndagskafe

Rune — Sat, 07 May 2011 13:29:42 +0200

Over: Veganske cupcakes på Dyrevernskafe tidligere i år.

Nettverk for dyrs frihet og Norsk Vegetarforening arrangerer vegansk søndagskafe 5. juni. Det blir god mat fra en superflink vegankokk, veganbingo, infobutikk med gode tilbud og mer.

Få med deg ekstra god mat, veganbingo og distroer og veganbutikk. Det helle skjer på Blitz i Oslo, fra klokka 14-18. Har du aldri før vært innom Dyrevernskafeene før, så er dette en perfekt anledning til å nyte god mat i selskap med andre som er opptatt av vegetarisme, dyrevern og så videre.

Til støtte for Veganguiden
Denne søndagskafeen blir en anledning for å feire norges første Veganguide, som ble utgitt i 2010 av Nettverket og Vegetarforeningen. Nå er vi på gang med en ny og oppdatert versjon av guiden, så alle inntektene fra vegankafeen skal gå til å trykke opp nye eksemplarer av guiden som skal distribueres gratis.

Forrige versjon av guiden ble trykket opp i 5.000 eksemplarer, men disse forsvant fort. Nå skal vi trykke 10.000 nye hefter. Kom på vegankafeen og støtt et helt konkret prosjekt.

Prisene på vegankafeen blir absurd mye lavere enn på vanlige kafeer, med maks. 60 kroner for en middagsrett, og ned i 10-20 kroner for drikke og dessert. Ørlitt mer enn på Dyrevernkafeen, men veldig mye mindre enn på vanlige restauranter, altså. Og dessuten går alle inntekter til å få ut flere veganguider til interesserte over hele landet.

Dyktige vegankokker
Matansvarlig i Norsk Vegetarforening Vilje Bech, som for tiden lager Den store vegankokeboken, styrer spakene på kjøkkenet denne dagen. Med seg får hun andre flinke folk. Menyen er ikke klar ennå, men burgere er visstnok en het kandidat.

Veganbutikker
Både Nettverk for dyrs frihet og Norsk Vegetarforening vil ha infobutikker på kafeen. Kokebøker, mathefter, vegantskjorter, buttons - og kanskje også veganske mulitivitaminer og vegan parmesan er noe av det du vil finne her.

Over: Fra Nettverkets forrige Dyrevernbingo.

Veganbingo
På Nettverkets Dyrevernkafe har det av og til vært bingo med fete premier - og lodd som går til en god sak. Den tradisjonen viderefører vi på Vegankafeen! T-skjorter, bøker, veganske kvalitetsvarer - det blir mange og gode premier.

Vegetar- og veganfestival i juni

Rune — Thu, 05 May 2011 22:02:34 +0200

Etter fjorårets kjempesuksess arrangeres Oslo Vegetarfestival for annen gang. I år utvides festivalen i nye lokaler og frister med uteområde, interessante foredrag, praktiske kokkekurs, nye matopplevelser og masse stands.

Årets festival finner sted lørdag 18. juni på Fabrikken (Maridalsveien 13) i Oslo, fra klokka 11.00-18.00. Er det ett arrangement man bør få med seg i år så er det Oslos vegetarfestival. Nettverk for dyrs frihet er selvfølgelig med, blant annet som en av de tre sponsorene av festivalen.

Nettverket på plass
Nettverk for dyrs frihet kommer til å være på plass med salg av masse produkter og en ny utgave av norges første Veganguide, som er laget i samarbeid mellom Norsk vegetarforening.

Også gruppene Vegan Runners og Ink Not Mink, som er tilknyttet Nettverket har egne stands på messen med salg av fine t-skjorter, produkter og infomateriell.

Noe for alle
Festivalarrangørene ønsker å favne bredt og inviterer både mennesker som er nysgjerrige på vegetarisme samt mennesker som allerede er vegetarianere eller veganere til å delta på festivalen. Bredden på festivalen gjenspeiles i festivalprogrammet hvor det blir kokkekurs, samt foredrag for både nybegynnere og de med lengre erfaring.

Arrangørenes motivasjon for å arrangere en slik festival kan du lese mer om i vår prat med arrangørene fra i fjor.

Fest etter festivalen
Nettverk for dyrs frihet har tatt initiativ til en etterpåfest, som blir en fin fortsettelse av vegetarfestivalen. Arrangementet er åpent for alle og kommer til å finne sted i kjelleren under utestedet Revolver i Oslo (Møllergata 32). Mer informasjon om tid og program blir annonsert så snart det er avklart.

Interview with Bernays Propaganda

Fredrik B — Tue, 03 May 2011 21:53:44 +0200

En gang i blant så dukker det opp band som evner å redefinere en sjanger eller kanskje tøye rammene akkurat så langt at de også får et publikum utenfor den harde kjernen. I Norge så var f.eks. Life... But How to Live It? et sånn band. I Sverige så var Refused et annet, og i USA er Fugazi et godt eksempel. Vi snakker om universelt gode band uavhengig av sjangertilhørighet. Bernays Propaganda er definitivt et sånn band. Da Bernays Propaganda spilte på Blitz så var flere av de som fikk med seg konserten unisont enige om at det var en av fjorårets beste og mest inspirerende konserter. Den 9. juni har du igjen mulighet til å få med deg Bernays Propaganda samt Xaxaxa (også fra Makedonia), Dark Times og Strike a Match på Humla i Oslo. Vær der eller vær sær! Eller begge deler, det er også ok.

&amp;amp;amp;lt;a href="http://bernayspropaganda.bandcamp.com/track/no-translation"&amp;amp;amp;gt;No Translation by Bernays Propaganda&amp;amp;amp;lt;/a&amp;amp;amp;gt;

What inspired you to write the song «No Translation»?

Tina: It’s one of the most emotional, sincere songs that we've ever created! I’m not religious, but I would say that «No translation» is a prayer, fanatical lifetime battle, commitment... alarm, a desperate scream, cry whose intention is to melt somebody’s frozen heart, to the degree of absolute abstention from eating, wearing, torturing or killing animals.

How did you get into veg(etari)anism?

Tina: Definitely the crucial impact which radically changed my life ethics about the animal rights, veg(etari)anism issue, was first through the zines, bands, pamphlets, within the DIY, anarchist community. That’s when I started to think seriously about the implications of my moral choices, but I think that the real moment of revelation, was when I saw for the first time an explicit, uncensored visualization, video where animals had been killed. I was crying like somebody killed my friend. But also in that exact second I was disgusted by myself! And decided that I will never participate in that butchery, for the rest of my life!

Vasko: I was reading a zine 11 years ago. It was a Active Minds or Chumbawamba interview. I can’t remember now, but I remember that after reading about their explanation about vegetarianism I became vegetarian. Years before, I was trying to become vegetarian but it didn’t happened ‘till that crucial interview moment. I was vegan for 4 years but I’ve turned into vegetarianism again in the last year. Anyway, the line for me is really thin because I still eat about 70% vegan, but sometimes it’s hard for me to keep a vegan diet while I am on the road with non-vegan bands (I drive bands on tour) so it was a practical decision. At the end of the day, the vegetarian/vegan way of life is my lifetime choice.

Included in your debut album Happiness Machines is a brilliant essay on human violence. How did human beings end up as castrated of compassion?

Tina: Probably the constant daily presence of the horror images of massacre, tortures, violence, images which are fictional (in movies, cartoons, games) or real life (on the streets, TV news, daily newspapers), made us so immune, ignorant, coldblooded and incapable of compassion to people or animals. Which is practically the same feeling, but we made the biggest mistake, when we decided that we gonna be restrictive or selectively sensitive and the compassion will be only a reservation to a special people’s club. We neutralized, our feelings so much, that it looks like our ability to take responsibility for our actions, is surgically and irreversible removed. The animal slaughter is a murder without a victim, or a murder without a murderer, cause nobody wants to take the responsibility. In this context of everyday escapism, it is difficult to establish a causal connection, within a terminology which provides us an alibi. We talk about meat, fur, leather, but we never think of animal (life), In those words, the animal does not exist; it exists only as a retired, absent, irreversibly lost referent… The battle is to find the best way to explain, reconnect this lost connection in people’s minds. That’s what we’re trying to do.

&amp;lt;a href="http://bernayspropaganda.bandcamp.com/track/my-personal-holiday"&amp;gt;My Personal Holiday by Bernays Propaganda&amp;lt;/a&amp;gt;

On your latest album the lyrics of the title track «My Personal Holiday» also touch upon the subject of vegetarianism: "Sorry, we're not serving any flesh or blood". Do you have any particular personal experiences with meat eating during the holidays?

Tina: Easter is a real butchery here. After 40 days of not eating meat orthodox Christians are killing thousands of lambs. They believe that they are celebrating Jesus' victory over death, but I think that they’re only filling their stomach with dead meat. Same with the muslims. Kurban bajram is the same… a bunch of dead sheep and goats in the name of Allah. The workers are doing the same on the 1st of May. They are celebrating 8 hours working time with a bloody barbeque.

Are you involved in any animal rights activities in Macedonia?

Vasko: Yeah,we are involved with animal rights movement here through helping the Anima Mundi organization (before that we were helping Heart for the Animals but they are not active anymore). They are really great and they’re doing a great job here, especially with the street dogs.

What are some of your favorite animal liberation/rights related songs?

Tina: The Smiths - «Meat is Murder» and Petrograd - «Ask Yourself Why».

Vasko: It’s Youth of Today - «No More» and Petrograd - «Ask Yourself Why».

What can we expect from Bernay's Propaganda and Xaxaxa in Oslo on June 9?

Vasko: Friendly, positive and constructive energy for sure. Honesty and passion. We will leave our hearts on stage and we will try to communicate with everyone in the room. We hope to meet some cool people and make new friendships. Expectations are high :-)

Nettradio for dyrs frihet sending 15

Fredrik B — Wed, 20 Apr 2011 10:40:07 +0200

Hurra! Hurra! To hurra, for

Nettradio for dyrs frihet er tilbake med sin 15. sending.
Arbeiderpartiets landsmøte har stemt for avvikling av pelsindustrien.Vi gratulerer politikerne med en klok avgjørelse, aktivistene med det iherdige arbeidet, farmerne med nye jobber og pelsdyrene med friheten.

Sånt må feires med:

revolusjonær musikk for dyrs frihet (fra sosialisme på Top of the Pops til anarkofeminisme på Crass Records til nordsvensk avantgarde til verdens beste låt for dyrs frihet - live i Oslo)
radikal bokspalte (med en forfatter som ikke får komme inn i USA)
og special guest star: semi-legendariske Magnus Eliassen (som besøker studio med festhumør, fortellinger fra Galapagos, kassegitar og en helt ny låt - skrevet spesielt for anledningen).

Verdt et hurra eller flere, det og.

Hurra! Hurra! Hurra! Hurra! Hurra! Hurra! Hurra! Hurra! Hurra!

PS: Nettradio for dyrs frihet er som dagene i den åttende måneden i den kinesiske månekalenderen. Den femtende er best!

PPS: Nettradio for dyrs frihet er også som Arbeiderpartiets landsmøter. Det siste er best!

17. april: Dyrevernskafè med Raw food og foredrag

Rune — Thu, 14 Apr 2011 19:36:27 +0200

Nok en Dyrevernskafe i regi av Nettverk for dyrs frihet. Denne gangen i samarbeid med Funky Fresh Food. Få med deg herligheten på Blitz, søndag 17. april. Temaet for dagen er vegansk Raw food.

Det blir en workshop hvor vi viser hvordan man kan lage billig Raw food, og Robert holder ett foredrag om Raw food, ernæring, veganisme med mer.

Som vanlig blir det matservering og vegankake til en billig penge. Alle inntektene fra dagen går til aktivisme i Nettverk for dyrs frihet. Alle er hjertelig velkomne.

Program
15.00 - Fordrinker serveres: Hvetegress & eple eller Maca & appelsin (15 kr for glasset).
15.30 - Foredrag: Robert holder en kunnskapsspekket presentasjon av ernæringslære og annet om vegansk raw food.
16.00 - Matserveringen åpner: Brokkoli med edelost och rotsakris, inkludert spaceball till dessert (bare 50 kr).
16.30 - Funky Fresh Foods workshop, hvor vi viser hvordan du lager enkel, god og billig raw food; Blant annet mandelmelk, spirer, pesto och kake.
18.00 - Matserveringen stenger.

Neste Dyrevernskafè arrangeres søndag 22. mai.

Videoforedrag og intervju med Gabriel Kuhn

Fredrik B — Thu, 14 Apr 2011 16:06:29 +0200

Nettverk for dyrs frihet inviterte den politiske skribenten og oversetteren Gabriel Kuhn til Oslo for å snakke om boken sin «Sober Living for the Revolution». Se video av hele foredraget og les intervjuet vi gjorde etterpå.

Etter at Kuhn hadde presentert boken sin så hadde Nettzine for dyrs frihet forberedt noen spørsmål som omhandlet boken. Det hele ledet ut i en lengere samtale som du kan lese under.

Har du gjort deg noen tanker om radikal straight edge vil ha en mer naturlig hang til toleranse ovenfor mennesker som ikke er straight edge enn det den mer konservative utgaven av straight edge har?

Absolutt. Et aspekt av boken er den sammenhengen jeg forsøker å dokumentere. Jeg er kun redaktør av boken, det er ikke jeg som har skrevet tekstene i den. Jeg har kun skrevet en innledning, utenom det så er det en samling av artikler og intervjuer som omhandler sammenhengen mellom venstreorientert politikk, radikal politikk og progressiv politikk og straight edge. Jeg forsøker ikke å fremstille straight edge som noen bedre form for å være progressiv eller venstreradikal, men det er en mulig form. En grunnleggende faktor er nettopp toleranse og respekt for mennesker som ikke er straight edge. For meg er det ikke avgjørende om en er straight edge eller ikke. Spørsmålet er heller på hvilken måte en er straight edge. Hvordan en kombinerer sin livsstil med sine politiske ideal. Det kan fungere like godt selv om en ikke er straight edge og det kan fungere om en er straight edge. Det er en kritikk som en ofte hører, at om en er straight edge så har en kanskje et konservativt ståsted. Dette på grunn av at ståstedet om å ikke ville benytte seg av rusmidler som alkohol og narkotika ofte forbindes med en form for puritanisme. Andre ser på straight edge som en form for moralisme og elitisme. Det finnes jo desverre et grunnlag for dette, da det finnes straight edge folk som har tolket på en slik måte.

Hvis en har en radikal agenda så har en ofte behov for å bygge allianser med andre som kanskje ikke er straight edge. Hvis en kun er konservativ og moralistisk så blir en veldig satt fast i en homogen straight edge "klikk".

De fleste som er straight edge setter nok pris på å kunne henge med folk som kanskje ikke røyker og drikker overdrevet mye. Men at noen tar seg en øl en gang i blant bør jo ikke skape et problem. At det er en sammenheng mellom alkohol og undertrykkelse er et politisk problem, men at noen tar seg en sjelden øl blir en litt annen greie. Hvis en skal bygge allianser med andre på venstresiden så kan en ikke sette opp strenge regler for hva folk får gjøre og ikke gjøre. En massebevegelse kan aldri bygges opp rundt at alle må være straight edge. Det jeg prøver å vise i boken er at politiske ideal kan deles av både folk som er straight edge og folk som ikke er det. Spørsmålet om livsstil bør ikke komme mellom folk som i utgangspunktet har de samme mål.

Vi er som du vet en dyrevernspodcast. I intervjuet du gjorde med «Maximum Rocknroll» så sier du at du ikke innlemmer dyrevern i din definisjon av straight edge. Men ser du på dyrevern som en del av din definisjon av radikal politikk?

Hva skulle inngå i min definisjon av radikal politikk? Da mener jeg radikal venstrepolitikk. Det er jo en kamp mot undertrykkelse og lidelse. Dette er jo selvsagt en kamp som går lengere enn å omfavne bare mennesker. Spørsmålet om dyrs rettigheter og dyrs frihet inngår dermed i definisjonen. Men det handler selvsagt om prioriteringer og om en kan forvente at mennesker i utsatte samfunnsgrupper skal ha mulighet til å legge ned masse energi i dyrerettighetsarbeid. Slike diskusjoner oppstår alltid, men det tar ikke bort for min del det faktum at en er mot undertrykkelse, mot lidelse og for rettferd. At dyrevern inngår virker selvsagt for meg.

Hvis en som anarkist ser for seg et anarkistisk samfunn. Så er det vanskelig å se for seg et anarkistisk samfunn der alle mennesker er frie og egalitære, men så setter man alle andre dyr i bur.

Ja, jeg synes at spesielt innenfor den anarkistiske bevegelsen i vest-europa så har dyrevern blitt en betydelig større del i disse kretser. Det har vært spørsmål som kanskje har tatt litt lengere tid før folk har tatt til seg eller tatt på alvor. Det finnes selvsagt fortsatt en del motstand innenfor den anarkistiske bevegelsen mot dyrevern. Noen argumenterer med at dyrevern kan være en form for distraksjon bort fra klassekampen, men jeg skulle nesten tørre å påstå at det er en minoritet.

Vi har vel alle hørt det, eller møtt den typen reaksjoner.

Jeg blir fortsatt overrasket over hvor provosert noen anarkister og venstreradikale blir av dyrevern. Dette gjelder i grunn også mennesker som er opptatt av økologi. For meg blir det veldig merkelig. Men hvis en tar et ekstremt eksempel der en person overhodet ikke tenker over sammenhenger og sosial undertrykkelse fordi han eller hun kun bryr seg om dyrevern. Der vedkommende forventer at en person som bor ved kysten i Senegal skal være vegan fordi det er den eneste riktige måten å leve på. Det blir et enormt stort krav å stille fra noen som bor i Stockholm eller Oslo og har lett tilgang til veganmat, noe mennesker i en liten by ved Senegal sin kyst ikke har. Det blir en helt annen situasjon. Hvis en begynner å fordømme andre moralsk så kan jeg se at noen tenker at dyrevern kan ha feil fokus. Men det skal sies at jeg sjelden har truffet noen som virkelig har hatt et slik ekstremt dyrevern ståsted.

Jeg tror ikke jeg har truffet noen for å være helt ærlig.

Dette er i grunn også overførbart til straight edge. I de over 20 år jeg har vært involvert der så har jeg knapt møtt noen som har reagert negativt på at en person har tatt seg ei øl. Likevel så finnes det mange historier om straight edgere som er fordømmende over den minste lille ting. Det viser seg å være myter.

Det er jo skrevet flere andre bøker om straight edge og spesielt den amerikanske delen av den kulturen. Da tenker jeg spesielt på «All Ages» og «Burning Fight» bøkene som Revelation gav ut. Da jeg diskuterte noen av disse bøkene med Brian (Catharsis/Crimethinc.) så mente han at de bøkene var lite representative og dårlige og at «Sober Living for the Revolution» var den eneste relevante og gode boken om straight edge. Anser du din bok som en reaksjon eller et motsvar mot disse andre bøkene?

Det er jo smigrende å høre. Jeg har mye respekt for Brian og Crimethinc. Jeg hadde ingen tanke om at min bok skulle være en motvekt mot disse andre bøkene. Jeg ville gjøre en bok som dokumenterte koblingen mellom straight edge og radikal venstrepolitikk, delvis fordi det ikke fantes en slik bok. Likevel, det gjør ikke de andre bøkene dårlige. Hvis en vil litt om hvordan straight edge var på 80-tallet så fungerer All Ages bra som bok. Alle disse bøkene har jo total fokus på USA. Det finnes en bok som heter «The Past, The Present - a history of European Straight Edge 1982 - 2007» som kom ut sammen med en Birds of a Feather-skive hos Refuse Records. Den er desverre ikke så godt distribuert. De andre bøkene handler alle om USA. I «Sober Living for the Revolution» så har en stemmer fra mange ulike land i latin-amerika, europa osv. Sånn sett så har det vært et viktig bidrag å kunne fortelle hele straight edge sin historie, siden den delen utenfor USA knapt har vært dokumentert før.

Jeg føler også at straight edge noen ganger blir urettferdig anklaget for å være konservativt. Band som kanskje ikke var utpreget anarkister eller kommunister, de er ikke Manliftingbanner, de er ikke Refused. Men de har likevel et "politisk" engasjement, Youth of Today sang mot nasjonalisme på We're Not In This Alone-skiva, Outspoken hadde en låt mot homofobi. Det ligger noe radikalt i bunnen også hos disse bandene.

Om jeg til boken bare skulle tatt utgangspunkt i band som virkelig har gått inn for å definere seg som venstreradikale så hadde det nok ikke vært så mange å velge i. Da hadde jeg stått igjen med Manliftingbanner som alltid blir kjørt frem som et klassisk eksempel på kommunister som var straight edge. Utenom de så er det ikke så mange, det gjør hele prosjektet litt spennende men også veldig komplisert. Hele vegan straight edge greia på begynnelsen av 90-tallet var ikke så tydelig politisk. Selv om de dro frem positive ting som f.eks. økologi så hadde de også en god porsjon moralisme og elitistisk innstilling i bunnen på det hele. De var også preget av at de tok et militant ståsted som jeg personlig fant skremmende. Samtidig hadde du band som Chokehold som også ble definert som en del av vegan straight edge bevegelsen men som på samme tid had et tydelig sosialt engasjement, de var bl.a. pro-abort og mot homofobi. Jeg ville med boken gjerne få noen av disse bandene frem i lyset. Massemedia har jo desverre fokusert altfor mye på de konservative og militante aspektene av straight edge. Det er selvsagt en vinkling som fungerer mye bedre i media. I Salt Lake City så var det jo en straight edge-gjeng som havnet i et slagsmål og en gutt ble drept. Det er jo ekstremt tragisk. Likevel, poenget mitt er at majoriteten av de som er straight edge har ikke for vane å sloss og drepe.

Hadde det eksistert like mange hardlinere som det finnes intervjuer med hardlinere så hadde jo hardline vært stort. Hardline fikk jo en voldsom omtale til å være relativt få personer.

Hardline er et godt eksempel. Hardline hadde ganske mye innflytelse på sett og vis, men selve kretsen, altså antall personer var jo utrolig få. Mye av hardline går faktisk tilbake til kun en person og det er Sean Muttaqi. Han var høylytt, skrev mye og var aktiv. På grunn av han ble disse tankene spredt. Det var ingen stor gruppe med mennesker.

Den perfekte straight edge fanzinen på 90-tallet hadde gjerne et intervju med en eller annen representant for hardline, en representant for Krishna-core og kanskje et Ebullition-band.

Presis! Da hadde man dekt hele spekteret i USA.

Av de så man kunne si at hardline er en minoritet.

Det kan man med stor sikkerhet si. Hardline som merkelapp har kommet noe tilbake i totalt nye sammenhenger, gjerne i forbindelse med høyreekstremisme. Uansett hvor kritisk man er til hardline så kan man aldri hevde at hardline var en rasistisk bevegelse. At en ser at høyreekstreme nå benytter den merkelappen har ingenting med den originale hardline-bevegelsen å gjøre. Det eneste fellestrekket kan være den ekstremt militante innstillingen.

De deler kanskje også noen idealer om renhet og styrke?

Ja, at man kjenner seg bedre enn andre osv. Det var jo en del av hardline. Kanskje også aspektet med å leve naturlig, der de definerte homoseksualitet som noe unaturlig. Når en konfronterte hardlinere med dere utalte homofobi så svarte de som regel at de ikke hadde noe mot homoseksuelle, men at de ikke annså det som naturlig å leve på den måten. Noe jeg synes er veldig rart.

All seksuell atferd som ikke førte til barn var unaturlig.

Det er vel slike ting som kanskje høyreekstreme-kretser kanskje plukker opp, "at det finnes en riktig måte å leve på og vi representerer dette". "Vi har rett og alle andre tar feil".

Du er på USA sin "No fly" liste.

Ja, men det er nok ikke fordi jeg er straight edge.

Hva tenker du om det forfølgelsen som har pågått mot dyrevernere og likesinnede under dekket av krigen mot terror?

Det er interessant, jeg har fortsatt problemer med å bestemme meg. Mye av det er så absurd at man mest har lyst til å le. Personlig så synes jeg ikke at det spesielt morsomt at jeg ikke kan reise til USA, jeg har f.eks. mange venner der. På andre siden så tar jeg det ikke så tungt, jeg har et bra liv, jeg må ikke reise til USA, det finnes mange andre land jeg kan reise til. Sammenlignet med mange andre mennesker i verden så er jeg veldig priviligert som har såpass stor bevegelsesfrihet. Disse motforanstaltningene i kampen mot terrorisme har gått så langt at det bare blir komisk. På andre siden så finnes det jo eksempel på mennesker som har vært involvert i f.eks. SHAC-kampanjen som har havnet i fengsel i flere år og da blir det ikke lenger komisk. Det finnes eksempel på folk som absolutt ikke har gjort noen ting og er 100% uskyldige. Mennsker som kun har drevet med informasjonsarbeid som en del av en kampanje.

Ting som kan sidestilles med det vi driver med her i kveld.

At den type arbeid skal forfølges er jo skandaløst, det er åpenbart. Motforanstaltningene er fortsatt fokusert mot en bestemt type aktivister. Mange i USA tror kanskje at den type forfølgelse skal beskytte majoriteten i samfunnet, at det på sett og vis henger sammen med deres sikkerhet. For at de skal føle seg sikre så må disse aktivistene sitte i fengsel. En har jo enkeltsaker som f.eks. Eric McDavid som fikk 20 år i fengsel for kun å ha planlagt Earth Liberation Front aktiviteter. Det er problematisk å bygge opp en massebevegelse mot disse motforanstaltningene siden det fortsatt er for få som berøres og for mange som kjøper argumentasjonen til myndighetene. Det er synd, for det er absolutt nødvendig å bygge opp en bevegelse som driver en hard kampanje mot alt fra relativt små greier som "No fly"-lister til folk som blir idømt lange fengselsstraffer. Jeg må få legge til at "No fly"-listen ikke er morsom i seg selv heller, den spiller kanskje ikke en så stor rolle for meg som er priviligert. Men for mennesker som kanskje er avhengig av å jobbe i USA eller som kanskje har familie der, da blir jo den listen en del av en sosial og økonomisk urettferdighet. Da utarter den listen seg som et veldig stort problem.

Hvorfor tror du at du har blitt en av de personene som amerikanske myndigheter mener at majoriteten bør beskyttes mot?

De gjør jo en utrolig dårlig jobb når de setter opp slike lister. Det virker totalt tilfeldig. Derfor er jo et håp en kan ha at ens egen status på listen kanskje blir endret. Til og med konservative kretser i USA har jo begynt å kritisere disse listene. Det er flere tusentalls mennesker på dem, noe som i seg selv gjør listene og informasjonen vanskelig å håndtere. De som virkelig planlegger det amerikanerne kaller "et angrep mot deres nasjonalsikkerhet" finner jo alltid en måte å snike seg under "radaren" på. Derfor håper jeg at myndighetene i USA skal ta inn over seg at disse listene kanskje ikke betyr noe fra eller til og dermed kanskje fjerner flere tusentalls navn fra dem. Det var vel helt tilfeldig at jeg havnet på den listen. Sist jeg reiste til USA i 2005 så hadde jeg noen måneder i forveien vært i midtøsten og noen afrikanske land bl.a. Sudan. Da jeg ankom flyplassen i Philadelphia så ble jeg avhørt, først av vanlige "immigration officers", men etterhvert så kom også en terrorist spesial agent fra F.B.I. Det var en kombinasjon av at de fant disse stemplene i passet mitt og at de så gjennom min bagasje og fant et par bøker som de ikke likte. Det var virkelig ingenting spesielt, jeg hadde med en bok om Black Panther Party sin historie. De så også gjennom min adressebok og fant et par adresser de ikke likte. Det var det, derfor havnet jeg på listen. Jeg tror ikke de har ressurser i USA til å følge med på hvem i europa som er engasjert på venstresiden, selv om det absolutt er mulig. Hele greia med "No fly" list er at en ikke får noen forklaring på grunn av nasjonal sikkerhet.

Det er Gabriel K. og Josef K.

Hehe. Ja. Det er jo skremmende at om de skulle begynne å f.eks. sette alle dyrevernaktivister på "No fly"-listen så har de mulighet til å gjøre det og de som havner på listen har ingen mulighet for å gjøre noe med det. Det er jo skandaløst.

Du nevnte SHAC, finnes det andre dyrerettighetsaktivister du har engasjert deg for?

Jeg har nok mest hatt kontakt med folk fra Earth Liberation Front. Jeg hadde kontakt med en person fra Animal Liberation Front, men jeg tror kanskje ikke de ønsker at jeg skulle nevne de ved navn. Det er vel alltid mellom 5 og 10 ulike fanger som jeg korresponderer med og har kontakt med. Ganske mange har bakgrunn fra straight edge, som er mitt politiske miljø.

Kan du sende «Sober Living for the Revolution» til de som sitter i fengsel eller vil den bli stoppet?

Det er et godt spørsmål. Mange av de fangene jeg har kontakt med i USA får en ikke lov til å sende bøker til, det må gå via en offisiell bokdistributør. Om det blir sendt formelt og via riktig fremgangsmåte så skulle nok boken komme frem. Min personlige historie om at jeg havnet på "No fly" listen ble publisert i et fange solidaritets-magasin i Canada og den ble jo distribuert til innsatte.

I det første intevjuet i boken din så forteller Ian MacKaye om en Fugazi-fan som klager på at Fugazi ikke har noen låter som omhandler veganisme. Fugazi sitt svar er selvsagt at alle låtene deres er vegan fordi ingen av bandmedlemmene konsumerer kjøtt eller meieriprodukter. Ian MacKaye irriterer seg over denne personen som klager fordi vedkommende går i vegan Dr. Martens. Ian MacKaye mener at det å ta til seg og fronte denne mainstream-estetikken, der skinn blir fremstilt som noe moteriktig blir et dårlig "statement" for en veganer. Er det noe du har brukt tid til å tenke på?

Jeg synes det var et veldig interessant argument. Jeg hadde aldri tidligere tenkt på vegan "skinn" på den måten tidligere. Jeg har ikke en gang tenkt at Dr. Martens var så moteriktig. Personlig så har jeg aldri vært interessert i Dr. Martens hverken av ekte eller falsk skinn. Jeg synes absolutt Ian MacKaye har et poeng. Han sier jo at utgangspunktet for at mennesker kjøper Dr. Martens er fordi de er trendy. Det er jo vanskelig å se om Dr. Martens er laget av ekte eller falsk skinn og dermed bidrar en indirekte til at skinn selges selv om de en selv har er "fake". Det ligger noe i det. Jeg tror det virkelig blir relevant når det kommer til gjenstander som virkelig er trendy som f.eks. Dr. Martens. Hvis det derimot er snakk om en tilfeldig vegan joggesko så tror jeg ikke det er like godt grunnlag for å si det. En kan ikke slå ned på alt som er "fake"/veganprodukter. Men når det kommer til fake Dr. Martens og et par andre produkter...

Han er nok ikke fan av den vegan "skinnjakken" som Dennis Lyxzén ofte er avbildet i…

Nettopp, når det kommer til skinnjakker og den type ting… der er det et interessant poeng.

Det er ingen fra Norge med i boken din. Hva vet du om radikal straight edge i Norge?

Når det kommer til Norge og straight edge så hadde en vel Sportswear og Onward på slutten av 90-tallet og en snakket om en old-school revival. Dette var jo band som kanskje ikke var så uttalt radikale. En hadde jo også denne filmen «Slipp Jimmy fri» der noen vegan straight edge dyrevernaktivister er med. Det var faktisk sist gang jeg hørte noen kobling mellom Norge og radikal straight edge. Bortsett fra det så må jeg innrømme at jeg ikke vet så mye. Har det eksistert noen scene for det?

Det eksisterte i en periode et radikalt straight edge-miljø i Stavanger rundt bandet Purified In Blood.

Ja, det stemmer. De var jo også internasjonalt kjente.

Der jeg kom fra i Skien så hadde vi Washington Disease som var tungt influert av Manliftingbanner der vi var innmeldt i trotskisk-organisasjonen Internasjonale sosialister i en periode hele gjengen. Hele straight edge scenen der var knyttet til husokkupasjoner, miljøvern og antirasisme.

Den Umeå straight edge-scenen ble jo så stor i Sverige. Den fikk jo enorm oppmerksomhet på 90-tallet. Straight edge der var jo ofte koblet til progressiv politikk. I Sverige er vel tendensen nå som i mange andre land at straight edge og hardcore-scenen har blitt rimelig upolitisk. En kan si at politikk og aktivisme ikke har noen særlig stor prioritet lengere.

En har jo fortsatt band som Anchor.

Absolutt, det er et veldig godt eksempel på det motsatte. Selv om alle i hardcore-scenen ikke er så aktive som en kanskje skulle ønske så ser en jo likevel at deres holdninger er progressive og venstreradikale. Det i seg selv er jo veldig positivt. I andre land så har en jo sett at den høyreekstreme innflytelsen har blitt veldig sterk i hardcore og straight edge, noe som er kjipt.

I den norske straight edge-scenen så hadde jo f.eks. Onward radikale tekster. Selv om det kanskje ikke var et band en forbandt med å gå i demonstrasjoner, eller spesielt knyttet til blitzmiljøet. Likevel tekstene er fylt med radikal politikk og filosofi. Føler du at den noe mer radikale utgaven av straight edge i Umeå har satt sine spor?

Absolutt. Selv om straight edge-scenen i Umeå ikke er den samme i dag som det var på 90-tallet så merker jo at straight edge har satt sine spor. Det finnes fortsatt møter og arenaer i Umeå der alkohol er "bannlyst". Personlig så synes jeg det er bra. I Stockholm der jeg bor så er det jo rake motsetningen. Normen i Stockholm er at en drikker alkohol når en omgåes i venstreradikale kretser.

I blant så blir en lei?

I blant kan det litt for mye. Noen ganger kommer den stemningen der en ikke føler seg så komfortabel. I Umeå er det definitivt annerledes. Jeg synes alltid det er interessant når venner jeg har i Umeå kommer til Stockholm for et evenement og alle der er fulle. Det virker som de fra Norrland alltid blir like sjokkert over hvordan alkohol er normen i Stockholm.

En ser jo også at dyrevern og veganisme har satt sine tydelige spor når en besøker Umeå i dag.

Absolutt. Selv om kanskje noen har distansert seg fra merkelappen og ikke kaller seg straight edge lengere så er fortsatt normen om rusfrihet og veganisme alltid tilstedeværende.

Jeg registrerte jo i boken din at Dennis Lyxzén som vi tidligere har intervjuet i podcasten vår ikke lenger kaller seg straight edge. Han ønsket ikke lengere å bruke ned merkelappen.

Hehe. Han har vel likevel fortsatt sin straight edge-tatovering. Det er jo også et interessant spørsmål, en vil leve rusfritt men har kanskje ikke behov for merkelappen. Noen føler straight edge-merkelappen er litt barnslig eller uproduktiv der den skaper et slags skille. Delvis så er det en kritikk jeg kan forstå, men merkelappen skal heller ikke undervurderes. Det hjelper hvis en ser seg selv som en del i en større sammenheng, der en føler et felleskap. Personlig så ble straight edge merkelappen veldig viktig for meg i 16-17 årsalderen fordi jeg var veldig isolert i en liten by i Østerrike. Jeg var ikke interessert i ruskulturen, derimot så var jeg veldig interessert i subkultur, hardcore/punk osv. Derfor føltes det utrolig bra å få vite at det fantes en slags bevegelse. Jeg hadde nok aldri hørt den type livsstil innenfor de rammene om ikke en slik merkelapp hadde eksistert. Derfor er jeg ikke kritisk til straight edge merkelappen.

Jeg mener det er i Umeå straight edge-bandet Bloodpath sitt demokassett-cover det står noe interessant om dette med merkelapper. En er født med ulike merkelapper som en ikke på noe vis kan velge selv f.eks. mann eller kvinne, svart eller hvit o.l. Bloodpath skriver at de har som mål å ta til seg alle de positive merkelapper som eksisterer som f.eks. straight edge, vegan, antirasist o.l.

Det synes jeg også er et godt eksempel. En vil kanskje vise omverdenen at en har bestemt seg å leve på en annerledes måte. Det er dermed ikke sagt at om en selv har tatt det valget at en forventer at alle andre også gjør det. Man er klar for å forsvare de valg en har tatt og en skjemmes ikke over de, da kan slike merkelapper hjelpe. Jeg synes det er helt ok at mennesker ikke bare kaller seg for avholds eller rusfri.

Du X'er opp?

Ja, klart. Straight edge, det er ikke noe feil med det. Alle politiske begrep har en komplisert historie. Kanskje visse aspekter rent historisk en ikke identifiserer seg 100% med, noe som kan være spennende å diskutere. Det var jo også noe av bakgrunnen for å gjøre den boken, straight edge har en verdi, det er noe positivt.

Med den boken så fikk du jo bevist hvorfor du identifiserer deg meg straight edge. Det ligger noe mer bak enn bare stereotypien med college-jakke og Nike-sko.

Ja, det var nok delvis meningen.

Hva er din favoritt dyrevern-låt?

Jeg synes ofte det er bra å gå tilbake til røttene og vil derfor velge «No More» av Youth of Today. En låt de fleste kjenner til, men ofte glemmer man å virkelig lytte. Den låten var oppstarten til masse.

Tusen takk for intervjuet!

3. april: Dyrevernskafè med The Black Fish og "Sober Living for the Revolution"

Rune — Fri, 25 Mar 2011 21:42:06 +0100

Tiden inne for månedens Dyrevernskafè. Denne søndagen får vi besøk av utenlandske aktivister som skal holde foredrag og snakke om sine prosjekter. Som vanlig blir det vegansk middag og gode kaker.

Nettverk for dyrs frihet inviterer deg til Dyrevernskafè på Blitz, søndag 3. april fra klokka 15-18.

Black Fish og Sober Revolution
Forfatteren av Sober Living for the Revolution, Gabriel Kuhn, kommer for å fortelle om nettopp Sober Living for the Revolution. Boka er en artikkel- og intervjusamling som dokumenterer forbindelsene mellom straight edge og radikal politikk. Med andre ord sammenhenger mellom punk, straight edge, anarkisme, veganisme osv.

Fra Sverige kommer en aktivist fra det relativt nyoppstartede The Black Fish, en organisasjon som jobber med, eller skal man si mot, de enorme ødeleggelsene mot livet i havet. De sier om seg selv "we will be working to expose bad practices, inform people about what is happening at sea and intervene directly to defend marine wildlife from illegal and destructive operations".

Månedlig Dyrevernskafè
Nettverk for dyrs frihet arrangerer fast, månedlig Dyrevernskafè utover i 2011. Allerede er det satt opp flere spennende tema og foredragsholdere er invitert. Mye bra veganmat blir det også. Følg med på hva som skjer videre.

Nettradio for dyrs frihet sending 14

admin — Mon, 28 Feb 2011 12:36:44 +0100

Oi oi oi! Nettradio for dyrs frihet er på hugget! Med:

En eksklusiv låt fra undergrunnsfenomenet Kamarilja om pelsindustrien
Nyheter om hvalfangst-stopp i Japan
Hare Krishna-inspirert indie-pop om vegansk mat
Bokspalte om fremmedgjøring og Holocaust-analogien
Reggae om strikt vegetarisme
Kritisk Hardline-spesial med russisk hip hop og amerikansk hardcore om kulturell sadisme
Moro om partipolitiske fylkesmøter
Intervju med vegan straight edge-bandet Noose fra Chicago om moderne kunst

Og sist, men ikke minst:

Slavoj Žižek om vegetarianere

PS: Nettradio for dyrs frihet er som HC Andersens aftener: Den fjortende er best.

20. februar: Ny Dyrevernskafè

Rune — Mon, 14 Feb 2011 20:52:42 +0100

Gruppa Vegan Runners i Nettverk for dyrs frihet inviterer til nok en Dyrevernskafé. De nest siste søndagene i hver måned gjennom hele året blir det Dyrevernskafe - med god veganmat, hyggelige folk og temaer som tas opp.

Ta med deg venner og kom til Dyrevernskafe på Blitz, søndag 20. februar. Kafeen er åpen mellom 16.00 og 18.00 denne dagen.

Både fitness og cookies
Vegan Runners drar i gang førstkommende kafe. Tema er fitness og god mat, med enkel matkursing og demonstrasjon av hvordan man kan lage sine egne, enkle "power bars" og "energy drinks". Det kommer også til å bli tilgjengelig informasjon om sunn, vegansk ernæring for de som er interessert.

For de som syntes dette høres ut til å være litt i sunneste laget, kan vi berolige med at det blir salg av gode burger-middager og smakfulle, veganske cookies.

Kommende Dyrevernskafeer
Alle Dyrevernskafeene er lagt til den nest siste søndagen i måneden. Foreløpig er disse datoene klare, og du bør holde dem av først som sist:

Søndag 20. mars: Tema blir barnefestmat og barnevennlig dyrevernfilm for de som vil se, mest sannsynlig "Babe" eller "Charlotte's Web".
Søndag 14. april: Både maten som selges og temaet denne gangen fokuseres rundt rawfood. Smak og lær mer om rå mat.
Søndag 22. mai: Det blir bra matoverraskelse, visning av dokumentaren "The Cove" på storskjerm, og i tillegg skal Johanne og Camilla fra Cove Guardians komme og fortelle om sitt arbeid for delfinene og aktivistturen de tok til delfinslaktebukta "The Cove" i Taji, Japan.

Vi har også planer om flere bra filmer og utenlandske foredragsholdere som vi skal booke inn på Dyrevernskafeene utover i 2011. Gled deg til bra inspirasjon og nyttig input.

Neste møte i arrangementsgruppa er torsdag 17. februar, klokka 18.00 på Nettverkets kontor i 3. etasje, på Blitz i Oslo. Møtet er åpent for alle som vil være med å arrangere Dyrevernskafeene utover i året.

Bli med å hjelpe
Det er også denne gangen behov for flere som kan hjelpe til med matlaging og andre ting fra morgenen av denne søndagen. Send en melding til Trish, Silje eller Frida via Facebook-eventen for kafeen:

Følg med på Vegetarguiden

Rune — Mon, 07 Feb 2011 00:15:31 +0100

Følg med på Vegetarguide.no for å lese nye oppskrifter, tips om bra spisesteder eller innspill om bra vegetarprodukter i butikken. Besøk nettstedet og ta del i det dyrevennlige dugnadsprosjektet.

Daglig kan du lese nye innlegg og tips på Vegetarguide.no. Vegetarguide.no er et samarbeidsprosjekt mellom Nettverk for dyrs frihet og Dyrebeskyttelsen Norge.

Å spise vegetarisk skal være lett
Å spise vegetarisk er et konkret bidrag for dyrene, miljøet og egen helse. Men i praksis kan det være vanskelig å finne frem til produkter, oppskrifter og de virkelig gode spisestedene.

Formålet med vegetarguide er å samle alle disse erfaringene på ett sted. Gjennom dugnadsånd og et felles ønske om å gjøre det lettere å spise vegetarisk kan vi fortelle hverandre om en ny, fantastisk kjøttfri burger, en oppskrift på hjemmelaget vegetarlasagne eller det nye spisestedet hvor alt er vegetarisk. Dette håper vi kan gjøre vegetarisk mat lett å finne og fristende å prøve.

Nå er det din tur
Bli med i dugnaden! Vegetarguide.no skapes av deg og meg. Ved å registrere deg som bruker kan selv bidra med din favorittoppskrift eller ditt favorittprodukt. Og har du oppdaget en ny restaurant med en fantastisk, vegetarisk rett? Legg den inn på vegetarguide.no!

Besøk Vegetarguide.no

Onward gjenforent

Fredrik B — Sun, 30 Jan 2011 01:35:02 +0100

Onward, norges første straight edge-band var igjen samlet på scenen for å spille sine beste låter. Bandet startet ut i Oslo i løpet av sommeren 1990, gav ut en 7" (1991), en CD (1993) og en 12" (1997) på Crucial Response Records, reiste på to europaturnéer for så å bli oppløst i 1999. Datoen for gjenforeningen var 28. januar 2011 og anledningen var at New York hardcore-legendene Supertouch var booket til byen. Onward var pionerer i Norge når det kom til å promotere vegetarianisme og dyrevern gjennom sin musikk og livsstil. Sjekk ut intervjuer vi tidligere har gjort med bandets ene gitarist Espen her og bassist Arne, her.

Kvelden begynte bra med at Evolve fra Maura spilte et glimrende utvalg låter, med innslag både fra syvtommeren som kom i fjor og greier som kommer på neste syvtommer. Responsen var god. Så var det endelig Onward sin tur, et øyeblikk mange hadde ventet på. Det har vært knyttet spenning til hvordan en gjenforening ville gå, det har gått rykter om håndsrekninger fra band som Turboneger, Altaar og Common Cause underveis, om vellykkede øvinger, nytt merch og god stemning. I velkjent stil åpnet de med introen til The Man From U.N.C.L.E. som gikk rett over i «Control» fra albumet. Elm Street eksploderte som ei kruttønne. Nordmenn, svensker, russere, finner, spanjoler og amerikanere sloss om mikrofonen, pile-ons og stagediving fra første sekund. Spesielt låtene fra «These Words Still Pray» 12" fikk enormt bra respons, det er tydelig at musikken og tekstene har satt sine spor. Gustaf Gyllenhammar/Mikstape hadde laget noen t-skjorter som var helt rå og Torgny som var Onward sin opprinnelige vokalist hoppet opp på scenen og sang signaturlåten «Onward» fra debutsyvtommeren. Det er der videoklippet over begynner. Påfølgende låter er «Thought to Keep» fra albumet og «What Silence Knows», åpningssporet på 12". Supertouch avsluttet kvelden som bare de kan, «Searchin' for the Light». En kveld for historiebøkene.

Kort oppsummering av kvelden:
-Legender i pitten: Arild Dahlen og William/Tiebreak
-Beste t-skjorte: Torgny sin Far Cry-skjorte
-Flest stagedives: Erik Anarchy og Torgeir/Bitter Taste
-Mest vege X edge: Evolve
-Reist lengst for å se Onward: Bucky fra Chicago, USA
-Mest legendariske svenske i pitten: José/Abhinanda
-Beste merch: Onward x Mikstape skjortene
-Mest skamklipt: Torgeir/Bitter Taste
-Kveldens konklusjon: "beste Onward-konsert noensinne" -Øyvind Amdam