Intervju

Interview with Walter Schreifels

Fredrik B — Sat, 13 Aug 2011 18:34:57 +0200

Die hards reckon him by the pseudonym N.D. from the Project X seveninch, still most people know him as Walter Schreifels from Youth of Today, Gorilla Biscuits, Moondog, Quicksand, Rival Schools or just as a solo performer. Schreifels carrer as a musican is highly celebrated among music lovers both outside and inside the hardcore circuit. We could probably have asked him a thousand questions and talked for hours, but we of course wanted to focus on his compassion for animals. Enjoy this little chat we had with Wally in Oslo.

Tell us about the song «Cats and Dogs». What did inspire you to write it?

Actually at the time, the vegetarian thing, with Youth of Today we had the song «No More». It was very dark, and kind of scary you into being a vegetarian. I felt that a lot of the vegetarian message was talking down to people morally. Even though I think the Youth of Today song is great too. I wanted to do a little bit more fun spirited with Gorilla Biscuits, therefore I thought that cats and dogs are funny because they are so cute and fun to play with, but cows unfortunately are sweet, but you don't want to pet it and you don't have a connection to their environment, so you don't make that connection. But people are very connected to their pets. So the song is a little silly, but it is also totally true.

I don't consider it to be a silly song. Did you consider it silly at the time?

No, I was serious about it. But I thought it was meant to be another way to make people think about vegetarianism. Rather than being "the animals are being slaughtered, their eyes are being pulled out, you have to stop the murder!" I wanted a different angle. Even «Meat is Murder» by Morrissey is not my favorite The Smiths song, really at all. Some of these songs are a little too dark and brutal and I wanted to do something different, that also had the same message. It's about putting yourself in someone else's shoes in a way, and thinking about "you love your pet, how can you eat a cow?"

Did you get a lot of reactions for doing a more light-hearted approach?

No, were people going to get mad at me for not making it mean? You know "Cats and dogs have all the fun and you are a murderer!" That approach didn't get me into it. What got me into it was Ray of Today telling me that I had to be into it and eventually I felt positive about it. My diet improved, I didn't eat at McDonald's or any of these junkfood type of places. It makes you go to health food stores and it makes you think of the world in a different way.

So that was a demand from Ray Cappo when you joined Youth of Today?

Yes, I had to be vegetarian. I had wanted to go vegetarian, but I didn't find it super easy. I was in the process of cutting down on meat eating anyway, but I wasn't completely vegetarian. But Ray said "If you are going to do the tour you have to become a vegetarian". Ray thought me the morality of the issue.

Was this before you wrote «No More» and the «We're Not In This Alone» album?

Yes, this was on the «Break Down The Walls» Tour. They asked me to join the band because their bass player left to join Agnostic Front and that was right after «Break Down The Walls» came out. So I did the whole «Break Down The Walls» tour. I played a few shows were I wasn't a vegetarian, but the summer was the breaking point, no meat eating on tour. Eventually this lead up that I also became vegan. For a year or so I was vegan. I read this book called «Diet for a New America» (by John Robbins) and that got me into becoming a vegan.

«Diet for a New America» is also recommended by Youth of Today on the lyric-sheet for the WNITA album. Was that a book you discussed a lot inside the band?

A friend of mine gave it to me in Boston when I played in Quicksand. I probably didn't read it in the Youth of Today days. I didn't have to read anything, Ray just told me to become a vegetarian and I did. I thought it was an awesome book when I finally read it. It is a very political book. It is still true, today there are even more issues with factory farming and the environment, it ties in to all this other stuff. At the time I was very affected by it. So I was vegan for maybe a year and a half.

Do you think the book was important for the song «No More»?

For Ray, if this was a political platform: part one was straight edge, get everybody to become straight edge. Part two, get everybody that is straight edge to become vegetarian. Part three was to turn them on to Hare Krishna. So I got to part two. Vegetarianism was on the agenda. How are you going to say vegetarianism is bad? It is just good. It's healthier, it's a nice way to live. You have only one life to live and to chose your diet is important.

Henrik Evolve's Gorilla Biscuits tattoo.

«No More» was one of the first vegetarian songs in hardcore. After that it became a standard issue.

Yeah, that became a little cheesy to me. You had to have a song against racism, you had to have a song about vegetarianism, you had to have a song about being stabbed in the back. It became another topic, that maybe made it a little silly. The nature of it, what do you do with it after you get over the slogan and incorporate it into your life. I know a lot of people that are still vegetarian and I also know people that have started to eat meat again. My experience of being into it and being an activist more or less was positive. It's a cool idea, because it's about non-violence, pro-environment and it really energizes people in some way. At least I felt energized by it.

What sort of activism was you involved in?

Going out to play every night. In Youth of Today, trying to make people become vegetarians. Convincing people to do it. I wanted other people to do it. It wasn't enough for me to do it. I wanted everyone in hardcore to do it.

That was also the first time Youth of Today made a music video.

Yes! The video is pretty hilarious actually in retrospect.

That you made a music video probably made it reach a lot more people.

I think that's true.

It made an even bigger impact than just one song on one album.

That's true. I think you're right. When it was finished though, it was like "oh, man". The pigs and all the gory shit in it is pretty heavy duty. I absolutely feel it's great. I have a lot of friends that work for P.E.T.A. in New York and quite a few people got into P.E.T.A. through hardcore, through Youth of Today and Gorilla Biscuits. A lot of people through Gorilla Biscuits actually. A lot of people really related to «Cats and Dogs». Maybe I just hear that more than Youth of Today. But it is cool to know that it had an impact. I like that.

The video have some light-heartedness to it as well. Like the scene in the stairs were Porcell is shaking his head.

It is meant to be powerful, it is meant to be traumatic, but it is kind of hilarious. Look at the videos at the time, our was a hundred times shittier than any of the shitty ones. We didn't have any money, I think we made it for like a thousand dollars or something like that, with the most primitive equipment.

Who made it?

This guy, they called him «Fascist Dan» and I don't know why they called him «Fascist Dan».

No questions asked :-)

Yeah, it's like «Fascist Dan»? He was paraplegic I think, he had a wheel chair. He was rolling around on a wheel chair and he had a couple of other people that were doing the filming and he was telling them what to do. He had a studio up in Connecticut and there is were they recorded «Break Down The Walls». That is how they knew him. I guess I never saw him again. But «Fascist Dan» directed. I think Ray created the script, the idea for it.

Was it a band discussion about it?

Youth of Today was pretty much, Ray would have an idea and we would help him make it happen. It was like that for the most part.

Do you have any more memories from filming that video except for «Fascist Dan»?

It was a fun day. We made «We're Not In This Alone» around the same time. To me that was a time when the whole straight edge thing was crystalized. Everybody was totally into it. There was a lot of good bands and a lot of cool things was happening. We were all really good friends at that time, so everybody in the video was excited and believed in what we were doing. I felt it was a fun day. A beautiful day. It is just funny, a bunch of guys standing and shouting "No More". Trying to be tough about it.

Did you feel awkward about it?

We wanted it to be good. We wanted it to look cool. We wanted to look like the youth crew in a way. But I think we knew pretty quick that it was ridiculous, but in a cool way.

Did you get any shit for it?

We were the people that made fun of it first. It is sort of good, it is totally funny. The thing is, we, in our crazy minds, at that time we were on Caroline Records. Caroline was bigger than Revelation obviously. We were not on a major, but on our way to a major label. So we thought that we could make a rock music video and get played on MTV. As soon as we had the video finished, we just knew that this thing will never get fucking played on MTV.

Did it ever?

No, I don't think so. But you know through Youtube, and people who had it thought it was pretty cool in a way. It is difficult for me to say since I was in it.

I think definitely it made a strong impact. It reached a lot of people.

Yeah. It has the pigs being slaughtered, that image will never get out of my head. Electricuting a pig, how it's done. Oh God!

So you haven't eaten a pig since then?

No. Before then. Remember, I had stopped eating meat before the video was made.

You mentioned how these vegetarian songs became a must for every straight edge band.

It's on the same level as having a song against racism. I think it's totally an important thing since such evils still exist. But people were just writing these songs to do it. You are saying something that everybody already knows. A lot of the straight edge stuff became a little bit cliche.

Walter with the resurrected Gorilla Biscuits at Garage in Oslo 12.09.07, photo: unknown

Had it already become like that when you did «Cats and Dogs»?

I don't think anyone wrote a song like that again? I don't know if anyone did that?

Was «Cats and Dogs» a reaction against that sort of conformity?

I think some people maybe thought that it was not serious enough. I vaguely remember some people saying that. That it wasn't hard enough. Personally I don't give a shit. I know it's a good song that had an appeal beyond the people that already believed it. I saw what happened with the straight edge stuff, the only people that listened to it was the people who already believed in it. That made it not good for me.

In our Nettradio for dyrs frihet podcast we play 50% hardcore/punk songs and 50% any other stuff like reggae, hip-hop etc. And all the old hardcore/punk stuff is like "animals are being slaughtered", all with pretty much focus on the negative sides. But if you listen to an animal rights reggae tune you will hear them sing about avocados, guanábana and onions…

That's more seductive to me. I think it's got a lot to do with the time, Crucifix and Crass and those bands created the template for vegetarianism in punk were it's about morality and a lot of judgement involved. Either you are with us or you are a murderer, you know what I mean? People talking down to you. I don't think you convert people that way. All you do with that is manage the people that are already onboard, to let them know that if they stop being vegetarian they are going to get punished… or something like that. I always thought «No More» was good and I think Ray is such a great lyricist and vocalist and I thought the music was good and it was maybe persuasive. I just think that approach have been done. It's over, I don't want to do that kind of a thing like "read the facts, it's all fucked up, the forests are destroyed… it's adding up!". That approach has been done and I am a music man and I wanted to do something different. In it's own little way «Cats and Dogs» is a good vegetarian song, and so is «No More».

We played them both in our very first podcast.

What are some other good ones?

You have «Death Camps»by Cro-Mags

«Death Camps» yeah.

I like «Survival» by Outspoken

I don't know that one.

Insted had three good ones.

Yeah?

«Feel Their Pain», «Live and let Live»...

«Live and Let Live» I know that one.

There came a lot of songs about vegetarianism in the 90's.

A lot of songs about vegetarianism?

Yeah, with Earth Crisis and all those bands… and you had Refused in Sweden.

Refused did vegetarian songs?

Yes, they had a really good song called «The Slayer».

Ok, I don't know it, but it must be good. They are a great band, but I got into them a little to late. I got into them after they had already broken up. I met Dennis Lyxzén on tour with Rival Schools. I missed out on them unfortunately.

We asked Dennis about his favorite vegetarian song and he shares one with us and that's «No More».

«No More» yeah. I remember meeting those guys when we first came to Sweden. I think it was with Gorilla Biscuits and they had all flown down from the north. They were all sitting in the room with us and were very quiet. No one was talking, it was so strange. But yeah, Dennis is a very nice guy. It was a different time. Wait, it must have been Quicksand we played with when they came to the show. They were all very into straight edge stuff and I was already into something else.

You still play «Cats and Dogs» when you do acoustic sets?

I have done. I did it a year or two ago. I don't usually do it. I do it once in a while. The song have nice chords. It has a nice melody. It's a nice song. The lyrics go "that's a lie", so I guess there is a little bit of fingerpointing in it. It got a good mosh part as well, and it got that line "thou shalt not kill" in it. I know it's in the bible but I got it from Antidote. Antidote, there is a good vegetarian band!

Did you know it was from the bible?

Of course, I did.

Was Moondog named after a vegetarian hot dog stand?

It was. Yes. I had just got into vegetarianism, this was right after the «Break Down The Walls» tour and we came back to New York. At that time there wasn't that much vegetarian food available. You did not have all the stuff that you have now. If you wanted to make a veggie burger you had to get some oats and roll it up and do all this bullshit to make a burger. I was 17 or 18 years old and didn't know how to cook oats. They opened up a store on 2nd avenue called Moondogs and we knew the girl that worked there. And we would hang out there a lot for the six months that it was open.

Who was the girl?

She was from Florida. We met her on tour actually. We met this group of girls in Florida on tour and they all decided to move to New York.

Because of you?

Not because of me personally, but they had a connection… and we hung out for a while and they made their own friends. I don't know what happened to any of them, but they were cool girls. So one of them worked at Moondogs and would always give us free tofu chili dogs and it was awesome!

It was an awesome band too…

Thank you. The store didn't last long, but there were not many vegetarian places in New York at the time and something opened that was catering to vegetarians. That was fun. Vegetarianism is sometimes about not having, but this place was about having something. The chili dogs were great, I miss them! But now of course there are so many vegetarian places. In the United States you have Whole Foods and a whole movement with focus on conscious eating. Which I think is awesome. It's a reflection of what people want or at least want to think of themselves as, like health conscious, compassionate, eating better. That's something.

Interview with Bernays Propaganda

Fredrik B — Tue, 03 May 2011 21:53:44 +0200

En gang i blant så dukker det opp band som evner å redefinere en sjanger eller kanskje tøye rammene akkurat så langt at de også får et publikum utenfor den harde kjernen. I Norge så var f.eks. Life... But How to Live It? et sånn band. I Sverige så var Refused et annet, og i USA er Fugazi et godt eksempel. Vi snakker om universelt gode band uavhengig av sjangertilhørighet. Bernays Propaganda er definitivt et sånn band. Da Bernays Propaganda spilte på Blitz så var flere av de som fikk med seg konserten unisont enige om at det var en av fjorårets beste og mest inspirerende konserter. Den 9. juni har du igjen mulighet til å få med deg Bernays Propaganda samt Xaxaxa (også fra Makedonia), Dark Times og Strike a Match på Humla i Oslo. Vær der eller vær sær! Eller begge deler, det er også ok.

&amp;amp;amp;lt;a href="http://bernayspropaganda.bandcamp.com/track/no-translation"&amp;amp;amp;gt;No Translation by Bernays Propaganda&amp;amp;amp;lt;/a&amp;amp;amp;gt;

What inspired you to write the song «No Translation»?

Tina: It’s one of the most emotional, sincere songs that we've ever created! I’m not religious, but I would say that «No translation» is a prayer, fanatical lifetime battle, commitment... alarm, a desperate scream, cry whose intention is to melt somebody’s frozen heart, to the degree of absolute abstention from eating, wearing, torturing or killing animals.

How did you get into veg(etari)anism?

Tina: Definitely the crucial impact which radically changed my life ethics about the animal rights, veg(etari)anism issue, was first through the zines, bands, pamphlets, within the DIY, anarchist community. That’s when I started to think seriously about the implications of my moral choices, but I think that the real moment of revelation, was when I saw for the first time an explicit, uncensored visualization, video where animals had been killed. I was crying like somebody killed my friend. But also in that exact second I was disgusted by myself! And decided that I will never participate in that butchery, for the rest of my life!

Vasko: I was reading a zine 11 years ago. It was a Active Minds or Chumbawamba interview. I can’t remember now, but I remember that after reading about their explanation about vegetarianism I became vegetarian. Years before, I was trying to become vegetarian but it didn’t happened ‘till that crucial interview moment. I was vegan for 4 years but I’ve turned into vegetarianism again in the last year. Anyway, the line for me is really thin because I still eat about 70% vegan, but sometimes it’s hard for me to keep a vegan diet while I am on the road with non-vegan bands (I drive bands on tour) so it was a practical decision. At the end of the day, the vegetarian/vegan way of life is my lifetime choice.

Included in your debut album Happiness Machines is a brilliant essay on human violence. How did human beings end up as castrated of compassion?

Tina: Probably the constant daily presence of the horror images of massacre, tortures, violence, images which are fictional (in movies, cartoons, games) or real life (on the streets, TV news, daily newspapers), made us so immune, ignorant, coldblooded and incapable of compassion to people or animals. Which is practically the same feeling, but we made the biggest mistake, when we decided that we gonna be restrictive or selectively sensitive and the compassion will be only a reservation to a special people’s club. We neutralized, our feelings so much, that it looks like our ability to take responsibility for our actions, is surgically and irreversible removed. The animal slaughter is a murder without a victim, or a murder without a murderer, cause nobody wants to take the responsibility. In this context of everyday escapism, it is difficult to establish a causal connection, within a terminology which provides us an alibi. We talk about meat, fur, leather, but we never think of animal (life), In those words, the animal does not exist; it exists only as a retired, absent, irreversibly lost referent… The battle is to find the best way to explain, reconnect this lost connection in people’s minds. That’s what we’re trying to do.

&amp;lt;a href="http://bernayspropaganda.bandcamp.com/track/my-personal-holiday"&amp;gt;My Personal Holiday by Bernays Propaganda&amp;lt;/a&amp;gt;

On your latest album the lyrics of the title track «My Personal Holiday» also touch upon the subject of vegetarianism: "Sorry, we're not serving any flesh or blood". Do you have any particular personal experiences with meat eating during the holidays?

Tina: Easter is a real butchery here. After 40 days of not eating meat orthodox Christians are killing thousands of lambs. They believe that they are celebrating Jesus' victory over death, but I think that they’re only filling their stomach with dead meat. Same with the muslims. Kurban bajram is the same… a bunch of dead sheep and goats in the name of Allah. The workers are doing the same on the 1st of May. They are celebrating 8 hours working time with a bloody barbeque.

Are you involved in any animal rights activities in Macedonia?

Vasko: Yeah,we are involved with animal rights movement here through helping the Anima Mundi organization (before that we were helping Heart for the Animals but they are not active anymore). They are really great and they’re doing a great job here, especially with the street dogs.

What are some of your favorite animal liberation/rights related songs?

Tina: The Smiths - «Meat is Murder» and Petrograd - «Ask Yourself Why».

Vasko: It’s Youth of Today - «No More» and Petrograd - «Ask Yourself Why».

What can we expect from Bernay's Propaganda and Xaxaxa in Oslo on June 9?

Vasko: Friendly, positive and constructive energy for sure. Honesty and passion. We will leave our hearts on stage and we will try to communicate with everyone in the room. We hope to meet some cool people and make new friendships. Expectations are high :-)

Videoforedrag og intervju med Gabriel Kuhn

Fredrik B — Thu, 14 Apr 2011 16:06:29 +0200

Nettverk for dyrs frihet inviterte den politiske skribenten og oversetteren Gabriel Kuhn til Oslo for å snakke om boken sin «Sober Living for the Revolution». Se video av hele foredraget og les intervjuet vi gjorde etterpå.

Etter at Kuhn hadde presentert boken sin så hadde Nettzine for dyrs frihet forberedt noen spørsmål som omhandlet boken. Det hele ledet ut i en lengere samtale som du kan lese under.

Har du gjort deg noen tanker om radikal straight edge vil ha en mer naturlig hang til toleranse ovenfor mennesker som ikke er straight edge enn det den mer konservative utgaven av straight edge har?

Absolutt. Et aspekt av boken er den sammenhengen jeg forsøker å dokumentere. Jeg er kun redaktør av boken, det er ikke jeg som har skrevet tekstene i den. Jeg har kun skrevet en innledning, utenom det så er det en samling av artikler og intervjuer som omhandler sammenhengen mellom venstreorientert politikk, radikal politikk og progressiv politikk og straight edge. Jeg forsøker ikke å fremstille straight edge som noen bedre form for å være progressiv eller venstreradikal, men det er en mulig form. En grunnleggende faktor er nettopp toleranse og respekt for mennesker som ikke er straight edge. For meg er det ikke avgjørende om en er straight edge eller ikke. Spørsmålet er heller på hvilken måte en er straight edge. Hvordan en kombinerer sin livsstil med sine politiske ideal. Det kan fungere like godt selv om en ikke er straight edge og det kan fungere om en er straight edge. Det er en kritikk som en ofte hører, at om en er straight edge så har en kanskje et konservativt ståsted. Dette på grunn av at ståstedet om å ikke ville benytte seg av rusmidler som alkohol og narkotika ofte forbindes med en form for puritanisme. Andre ser på straight edge som en form for moralisme og elitisme. Det finnes jo desverre et grunnlag for dette, da det finnes straight edge folk som har tolket på en slik måte.

Hvis en har en radikal agenda så har en ofte behov for å bygge allianser med andre som kanskje ikke er straight edge. Hvis en kun er konservativ og moralistisk så blir en veldig satt fast i en homogen straight edge "klikk".

De fleste som er straight edge setter nok pris på å kunne henge med folk som kanskje ikke røyker og drikker overdrevet mye. Men at noen tar seg en øl en gang i blant bør jo ikke skape et problem. At det er en sammenheng mellom alkohol og undertrykkelse er et politisk problem, men at noen tar seg en sjelden øl blir en litt annen greie. Hvis en skal bygge allianser med andre på venstresiden så kan en ikke sette opp strenge regler for hva folk får gjøre og ikke gjøre. En massebevegelse kan aldri bygges opp rundt at alle må være straight edge. Det jeg prøver å vise i boken er at politiske ideal kan deles av både folk som er straight edge og folk som ikke er det. Spørsmålet om livsstil bør ikke komme mellom folk som i utgangspunktet har de samme mål.

Vi er som du vet en dyrevernspodcast. I intervjuet du gjorde med «Maximum Rocknroll» så sier du at du ikke innlemmer dyrevern i din definisjon av straight edge. Men ser du på dyrevern som en del av din definisjon av radikal politikk?

Hva skulle inngå i min definisjon av radikal politikk? Da mener jeg radikal venstrepolitikk. Det er jo en kamp mot undertrykkelse og lidelse. Dette er jo selvsagt en kamp som går lengere enn å omfavne bare mennesker. Spørsmålet om dyrs rettigheter og dyrs frihet inngår dermed i definisjonen. Men det handler selvsagt om prioriteringer og om en kan forvente at mennesker i utsatte samfunnsgrupper skal ha mulighet til å legge ned masse energi i dyrerettighetsarbeid. Slike diskusjoner oppstår alltid, men det tar ikke bort for min del det faktum at en er mot undertrykkelse, mot lidelse og for rettferd. At dyrevern inngår virker selvsagt for meg.

Hvis en som anarkist ser for seg et anarkistisk samfunn. Så er det vanskelig å se for seg et anarkistisk samfunn der alle mennesker er frie og egalitære, men så setter man alle andre dyr i bur.

Ja, jeg synes at spesielt innenfor den anarkistiske bevegelsen i vest-europa så har dyrevern blitt en betydelig større del i disse kretser. Det har vært spørsmål som kanskje har tatt litt lengere tid før folk har tatt til seg eller tatt på alvor. Det finnes selvsagt fortsatt en del motstand innenfor den anarkistiske bevegelsen mot dyrevern. Noen argumenterer med at dyrevern kan være en form for distraksjon bort fra klassekampen, men jeg skulle nesten tørre å påstå at det er en minoritet.

Vi har vel alle hørt det, eller møtt den typen reaksjoner.

Jeg blir fortsatt overrasket over hvor provosert noen anarkister og venstreradikale blir av dyrevern. Dette gjelder i grunn også mennesker som er opptatt av økologi. For meg blir det veldig merkelig. Men hvis en tar et ekstremt eksempel der en person overhodet ikke tenker over sammenhenger og sosial undertrykkelse fordi han eller hun kun bryr seg om dyrevern. Der vedkommende forventer at en person som bor ved kysten i Senegal skal være vegan fordi det er den eneste riktige måten å leve på. Det blir et enormt stort krav å stille fra noen som bor i Stockholm eller Oslo og har lett tilgang til veganmat, noe mennesker i en liten by ved Senegal sin kyst ikke har. Det blir en helt annen situasjon. Hvis en begynner å fordømme andre moralsk så kan jeg se at noen tenker at dyrevern kan ha feil fokus. Men det skal sies at jeg sjelden har truffet noen som virkelig har hatt et slik ekstremt dyrevern ståsted.

Jeg tror ikke jeg har truffet noen for å være helt ærlig.

Dette er i grunn også overførbart til straight edge. I de over 20 år jeg har vært involvert der så har jeg knapt møtt noen som har reagert negativt på at en person har tatt seg ei øl. Likevel så finnes det mange historier om straight edgere som er fordømmende over den minste lille ting. Det viser seg å være myter.

Det er jo skrevet flere andre bøker om straight edge og spesielt den amerikanske delen av den kulturen. Da tenker jeg spesielt på «All Ages» og «Burning Fight» bøkene som Revelation gav ut. Da jeg diskuterte noen av disse bøkene med Brian (Catharsis/Crimethinc.) så mente han at de bøkene var lite representative og dårlige og at «Sober Living for the Revolution» var den eneste relevante og gode boken om straight edge. Anser du din bok som en reaksjon eller et motsvar mot disse andre bøkene?

Det er jo smigrende å høre. Jeg har mye respekt for Brian og Crimethinc. Jeg hadde ingen tanke om at min bok skulle være en motvekt mot disse andre bøkene. Jeg ville gjøre en bok som dokumenterte koblingen mellom straight edge og radikal venstrepolitikk, delvis fordi det ikke fantes en slik bok. Likevel, det gjør ikke de andre bøkene dårlige. Hvis en vil litt om hvordan straight edge var på 80-tallet så fungerer All Ages bra som bok. Alle disse bøkene har jo total fokus på USA. Det finnes en bok som heter «The Past, The Present - a history of European Straight Edge 1982 - 2007» som kom ut sammen med en Birds of a Feather-skive hos Refuse Records. Den er desverre ikke så godt distribuert. De andre bøkene handler alle om USA. I «Sober Living for the Revolution» så har en stemmer fra mange ulike land i latin-amerika, europa osv. Sånn sett så har det vært et viktig bidrag å kunne fortelle hele straight edge sin historie, siden den delen utenfor USA knapt har vært dokumentert før.

Jeg føler også at straight edge noen ganger blir urettferdig anklaget for å være konservativt. Band som kanskje ikke var utpreget anarkister eller kommunister, de er ikke Manliftingbanner, de er ikke Refused. Men de har likevel et "politisk" engasjement, Youth of Today sang mot nasjonalisme på We're Not In This Alone-skiva, Outspoken hadde en låt mot homofobi. Det ligger noe radikalt i bunnen også hos disse bandene.

Om jeg til boken bare skulle tatt utgangspunkt i band som virkelig har gått inn for å definere seg som venstreradikale så hadde det nok ikke vært så mange å velge i. Da hadde jeg stått igjen med Manliftingbanner som alltid blir kjørt frem som et klassisk eksempel på kommunister som var straight edge. Utenom de så er det ikke så mange, det gjør hele prosjektet litt spennende men også veldig komplisert. Hele vegan straight edge greia på begynnelsen av 90-tallet var ikke så tydelig politisk. Selv om de dro frem positive ting som f.eks. økologi så hadde de også en god porsjon moralisme og elitistisk innstilling i bunnen på det hele. De var også preget av at de tok et militant ståsted som jeg personlig fant skremmende. Samtidig hadde du band som Chokehold som også ble definert som en del av vegan straight edge bevegelsen men som på samme tid had et tydelig sosialt engasjement, de var bl.a. pro-abort og mot homofobi. Jeg ville med boken gjerne få noen av disse bandene frem i lyset. Massemedia har jo desverre fokusert altfor mye på de konservative og militante aspektene av straight edge. Det er selvsagt en vinkling som fungerer mye bedre i media. I Salt Lake City så var det jo en straight edge-gjeng som havnet i et slagsmål og en gutt ble drept. Det er jo ekstremt tragisk. Likevel, poenget mitt er at majoriteten av de som er straight edge har ikke for vane å sloss og drepe.

Hadde det eksistert like mange hardlinere som det finnes intervjuer med hardlinere så hadde jo hardline vært stort. Hardline fikk jo en voldsom omtale til å være relativt få personer.

Hardline er et godt eksempel. Hardline hadde ganske mye innflytelse på sett og vis, men selve kretsen, altså antall personer var jo utrolig få. Mye av hardline går faktisk tilbake til kun en person og det er Sean Muttaqi. Han var høylytt, skrev mye og var aktiv. På grunn av han ble disse tankene spredt. Det var ingen stor gruppe med mennesker.

Den perfekte straight edge fanzinen på 90-tallet hadde gjerne et intervju med en eller annen representant for hardline, en representant for Krishna-core og kanskje et Ebullition-band.

Presis! Da hadde man dekt hele spekteret i USA.

Av de så man kunne si at hardline er en minoritet.

Det kan man med stor sikkerhet si. Hardline som merkelapp har kommet noe tilbake i totalt nye sammenhenger, gjerne i forbindelse med høyreekstremisme. Uansett hvor kritisk man er til hardline så kan man aldri hevde at hardline var en rasistisk bevegelse. At en ser at høyreekstreme nå benytter den merkelappen har ingenting med den originale hardline-bevegelsen å gjøre. Det eneste fellestrekket kan være den ekstremt militante innstillingen.

De deler kanskje også noen idealer om renhet og styrke?

Ja, at man kjenner seg bedre enn andre osv. Det var jo en del av hardline. Kanskje også aspektet med å leve naturlig, der de definerte homoseksualitet som noe unaturlig. Når en konfronterte hardlinere med dere utalte homofobi så svarte de som regel at de ikke hadde noe mot homoseksuelle, men at de ikke annså det som naturlig å leve på den måten. Noe jeg synes er veldig rart.

All seksuell atferd som ikke førte til barn var unaturlig.

Det er vel slike ting som kanskje høyreekstreme-kretser kanskje plukker opp, "at det finnes en riktig måte å leve på og vi representerer dette". "Vi har rett og alle andre tar feil".

Du er på USA sin "No fly" liste.

Ja, men det er nok ikke fordi jeg er straight edge.

Hva tenker du om det forfølgelsen som har pågått mot dyrevernere og likesinnede under dekket av krigen mot terror?

Det er interessant, jeg har fortsatt problemer med å bestemme meg. Mye av det er så absurd at man mest har lyst til å le. Personlig så synes jeg ikke at det spesielt morsomt at jeg ikke kan reise til USA, jeg har f.eks. mange venner der. På andre siden så tar jeg det ikke så tungt, jeg har et bra liv, jeg må ikke reise til USA, det finnes mange andre land jeg kan reise til. Sammenlignet med mange andre mennesker i verden så er jeg veldig priviligert som har såpass stor bevegelsesfrihet. Disse motforanstaltningene i kampen mot terrorisme har gått så langt at det bare blir komisk. På andre siden så finnes det jo eksempel på mennesker som har vært involvert i f.eks. SHAC-kampanjen som har havnet i fengsel i flere år og da blir det ikke lenger komisk. Det finnes eksempel på folk som absolutt ikke har gjort noen ting og er 100% uskyldige. Mennsker som kun har drevet med informasjonsarbeid som en del av en kampanje.

Ting som kan sidestilles med det vi driver med her i kveld.

At den type arbeid skal forfølges er jo skandaløst, det er åpenbart. Motforanstaltningene er fortsatt fokusert mot en bestemt type aktivister. Mange i USA tror kanskje at den type forfølgelse skal beskytte majoriteten i samfunnet, at det på sett og vis henger sammen med deres sikkerhet. For at de skal føle seg sikre så må disse aktivistene sitte i fengsel. En har jo enkeltsaker som f.eks. Eric McDavid som fikk 20 år i fengsel for kun å ha planlagt Earth Liberation Front aktiviteter. Det er problematisk å bygge opp en massebevegelse mot disse motforanstaltningene siden det fortsatt er for få som berøres og for mange som kjøper argumentasjonen til myndighetene. Det er synd, for det er absolutt nødvendig å bygge opp en bevegelse som driver en hard kampanje mot alt fra relativt små greier som "No fly"-lister til folk som blir idømt lange fengselsstraffer. Jeg må få legge til at "No fly"-listen ikke er morsom i seg selv heller, den spiller kanskje ikke en så stor rolle for meg som er priviligert. Men for mennesker som kanskje er avhengig av å jobbe i USA eller som kanskje har familie der, da blir jo den listen en del av en sosial og økonomisk urettferdighet. Da utarter den listen seg som et veldig stort problem.

Hvorfor tror du at du har blitt en av de personene som amerikanske myndigheter mener at majoriteten bør beskyttes mot?

De gjør jo en utrolig dårlig jobb når de setter opp slike lister. Det virker totalt tilfeldig. Derfor er jo et håp en kan ha at ens egen status på listen kanskje blir endret. Til og med konservative kretser i USA har jo begynt å kritisere disse listene. Det er flere tusentalls mennesker på dem, noe som i seg selv gjør listene og informasjonen vanskelig å håndtere. De som virkelig planlegger det amerikanerne kaller "et angrep mot deres nasjonalsikkerhet" finner jo alltid en måte å snike seg under "radaren" på. Derfor håper jeg at myndighetene i USA skal ta inn over seg at disse listene kanskje ikke betyr noe fra eller til og dermed kanskje fjerner flere tusentalls navn fra dem. Det var vel helt tilfeldig at jeg havnet på den listen. Sist jeg reiste til USA i 2005 så hadde jeg noen måneder i forveien vært i midtøsten og noen afrikanske land bl.a. Sudan. Da jeg ankom flyplassen i Philadelphia så ble jeg avhørt, først av vanlige "immigration officers", men etterhvert så kom også en terrorist spesial agent fra F.B.I. Det var en kombinasjon av at de fant disse stemplene i passet mitt og at de så gjennom min bagasje og fant et par bøker som de ikke likte. Det var virkelig ingenting spesielt, jeg hadde med en bok om Black Panther Party sin historie. De så også gjennom min adressebok og fant et par adresser de ikke likte. Det var det, derfor havnet jeg på listen. Jeg tror ikke de har ressurser i USA til å følge med på hvem i europa som er engasjert på venstresiden, selv om det absolutt er mulig. Hele greia med "No fly" list er at en ikke får noen forklaring på grunn av nasjonal sikkerhet.

Det er Gabriel K. og Josef K.

Hehe. Ja. Det er jo skremmende at om de skulle begynne å f.eks. sette alle dyrevernaktivister på "No fly"-listen så har de mulighet til å gjøre det og de som havner på listen har ingen mulighet for å gjøre noe med det. Det er jo skandaløst.

Du nevnte SHAC, finnes det andre dyrerettighetsaktivister du har engasjert deg for?

Jeg har nok mest hatt kontakt med folk fra Earth Liberation Front. Jeg hadde kontakt med en person fra Animal Liberation Front, men jeg tror kanskje ikke de ønsker at jeg skulle nevne de ved navn. Det er vel alltid mellom 5 og 10 ulike fanger som jeg korresponderer med og har kontakt med. Ganske mange har bakgrunn fra straight edge, som er mitt politiske miljø.

Kan du sende «Sober Living for the Revolution» til de som sitter i fengsel eller vil den bli stoppet?

Det er et godt spørsmål. Mange av de fangene jeg har kontakt med i USA får en ikke lov til å sende bøker til, det må gå via en offisiell bokdistributør. Om det blir sendt formelt og via riktig fremgangsmåte så skulle nok boken komme frem. Min personlige historie om at jeg havnet på "No fly" listen ble publisert i et fange solidaritets-magasin i Canada og den ble jo distribuert til innsatte.

I det første intevjuet i boken din så forteller Ian MacKaye om en Fugazi-fan som klager på at Fugazi ikke har noen låter som omhandler veganisme. Fugazi sitt svar er selvsagt at alle låtene deres er vegan fordi ingen av bandmedlemmene konsumerer kjøtt eller meieriprodukter. Ian MacKaye irriterer seg over denne personen som klager fordi vedkommende går i vegan Dr. Martens. Ian MacKaye mener at det å ta til seg og fronte denne mainstream-estetikken, der skinn blir fremstilt som noe moteriktig blir et dårlig "statement" for en veganer. Er det noe du har brukt tid til å tenke på?

Jeg synes det var et veldig interessant argument. Jeg hadde aldri tidligere tenkt på vegan "skinn" på den måten tidligere. Jeg har ikke en gang tenkt at Dr. Martens var så moteriktig. Personlig så har jeg aldri vært interessert i Dr. Martens hverken av ekte eller falsk skinn. Jeg synes absolutt Ian MacKaye har et poeng. Han sier jo at utgangspunktet for at mennesker kjøper Dr. Martens er fordi de er trendy. Det er jo vanskelig å se om Dr. Martens er laget av ekte eller falsk skinn og dermed bidrar en indirekte til at skinn selges selv om de en selv har er "fake". Det ligger noe i det. Jeg tror det virkelig blir relevant når det kommer til gjenstander som virkelig er trendy som f.eks. Dr. Martens. Hvis det derimot er snakk om en tilfeldig vegan joggesko så tror jeg ikke det er like godt grunnlag for å si det. En kan ikke slå ned på alt som er "fake"/veganprodukter. Men når det kommer til fake Dr. Martens og et par andre produkter...

Han er nok ikke fan av den vegan "skinnjakken" som Dennis Lyxzén ofte er avbildet i…

Nettopp, når det kommer til skinnjakker og den type ting… der er det et interessant poeng.

Det er ingen fra Norge med i boken din. Hva vet du om radikal straight edge i Norge?

Når det kommer til Norge og straight edge så hadde en vel Sportswear og Onward på slutten av 90-tallet og en snakket om en old-school revival. Dette var jo band som kanskje ikke var så uttalt radikale. En hadde jo også denne filmen «Slipp Jimmy fri» der noen vegan straight edge dyrevernaktivister er med. Det var faktisk sist gang jeg hørte noen kobling mellom Norge og radikal straight edge. Bortsett fra det så må jeg innrømme at jeg ikke vet så mye. Har det eksistert noen scene for det?

Det eksisterte i en periode et radikalt straight edge-miljø i Stavanger rundt bandet Purified In Blood.

Ja, det stemmer. De var jo også internasjonalt kjente.

Der jeg kom fra i Skien så hadde vi Washington Disease som var tungt influert av Manliftingbanner der vi var innmeldt i trotskisk-organisasjonen Internasjonale sosialister i en periode hele gjengen. Hele straight edge scenen der var knyttet til husokkupasjoner, miljøvern og antirasisme.

Den Umeå straight edge-scenen ble jo så stor i Sverige. Den fikk jo enorm oppmerksomhet på 90-tallet. Straight edge der var jo ofte koblet til progressiv politikk. I Sverige er vel tendensen nå som i mange andre land at straight edge og hardcore-scenen har blitt rimelig upolitisk. En kan si at politikk og aktivisme ikke har noen særlig stor prioritet lengere.

En har jo fortsatt band som Anchor.

Absolutt, det er et veldig godt eksempel på det motsatte. Selv om alle i hardcore-scenen ikke er så aktive som en kanskje skulle ønske så ser en jo likevel at deres holdninger er progressive og venstreradikale. Det i seg selv er jo veldig positivt. I andre land så har en jo sett at den høyreekstreme innflytelsen har blitt veldig sterk i hardcore og straight edge, noe som er kjipt.

I den norske straight edge-scenen så hadde jo f.eks. Onward radikale tekster. Selv om det kanskje ikke var et band en forbandt med å gå i demonstrasjoner, eller spesielt knyttet til blitzmiljøet. Likevel tekstene er fylt med radikal politikk og filosofi. Føler du at den noe mer radikale utgaven av straight edge i Umeå har satt sine spor?

Absolutt. Selv om straight edge-scenen i Umeå ikke er den samme i dag som det var på 90-tallet så merker jo at straight edge har satt sine spor. Det finnes fortsatt møter og arenaer i Umeå der alkohol er "bannlyst". Personlig så synes jeg det er bra. I Stockholm der jeg bor så er det jo rake motsetningen. Normen i Stockholm er at en drikker alkohol når en omgåes i venstreradikale kretser.

I blant så blir en lei?

I blant kan det litt for mye. Noen ganger kommer den stemningen der en ikke føler seg så komfortabel. I Umeå er det definitivt annerledes. Jeg synes alltid det er interessant når venner jeg har i Umeå kommer til Stockholm for et evenement og alle der er fulle. Det virker som de fra Norrland alltid blir like sjokkert over hvordan alkohol er normen i Stockholm.

En ser jo også at dyrevern og veganisme har satt sine tydelige spor når en besøker Umeå i dag.

Absolutt. Selv om kanskje noen har distansert seg fra merkelappen og ikke kaller seg straight edge lengere så er fortsatt normen om rusfrihet og veganisme alltid tilstedeværende.

Jeg registrerte jo i boken din at Dennis Lyxzén som vi tidligere har intervjuet i podcasten vår ikke lenger kaller seg straight edge. Han ønsket ikke lengere å bruke ned merkelappen.

Hehe. Han har vel likevel fortsatt sin straight edge-tatovering. Det er jo også et interessant spørsmål, en vil leve rusfritt men har kanskje ikke behov for merkelappen. Noen føler straight edge-merkelappen er litt barnslig eller uproduktiv der den skaper et slags skille. Delvis så er det en kritikk jeg kan forstå, men merkelappen skal heller ikke undervurderes. Det hjelper hvis en ser seg selv som en del i en større sammenheng, der en føler et felleskap. Personlig så ble straight edge merkelappen veldig viktig for meg i 16-17 årsalderen fordi jeg var veldig isolert i en liten by i Østerrike. Jeg var ikke interessert i ruskulturen, derimot så var jeg veldig interessert i subkultur, hardcore/punk osv. Derfor føltes det utrolig bra å få vite at det fantes en slags bevegelse. Jeg hadde nok aldri hørt den type livsstil innenfor de rammene om ikke en slik merkelapp hadde eksistert. Derfor er jeg ikke kritisk til straight edge merkelappen.

Jeg mener det er i Umeå straight edge-bandet Bloodpath sitt demokassett-cover det står noe interessant om dette med merkelapper. En er født med ulike merkelapper som en ikke på noe vis kan velge selv f.eks. mann eller kvinne, svart eller hvit o.l. Bloodpath skriver at de har som mål å ta til seg alle de positive merkelapper som eksisterer som f.eks. straight edge, vegan, antirasist o.l.

Det synes jeg også er et godt eksempel. En vil kanskje vise omverdenen at en har bestemt seg å leve på en annerledes måte. Det er dermed ikke sagt at om en selv har tatt det valget at en forventer at alle andre også gjør det. Man er klar for å forsvare de valg en har tatt og en skjemmes ikke over de, da kan slike merkelapper hjelpe. Jeg synes det er helt ok at mennesker ikke bare kaller seg for avholds eller rusfri.

Du X'er opp?

Ja, klart. Straight edge, det er ikke noe feil med det. Alle politiske begrep har en komplisert historie. Kanskje visse aspekter rent historisk en ikke identifiserer seg 100% med, noe som kan være spennende å diskutere. Det var jo også noe av bakgrunnen for å gjøre den boken, straight edge har en verdi, det er noe positivt.

Med den boken så fikk du jo bevist hvorfor du identifiserer deg meg straight edge. Det ligger noe mer bak enn bare stereotypien med college-jakke og Nike-sko.

Ja, det var nok delvis meningen.

Hva er din favoritt dyrevern-låt?

Jeg synes ofte det er bra å gå tilbake til røttene og vil derfor velge «No More» av Youth of Today. En låt de fleste kjenner til, men ofte glemmer man å virkelig lytte. Den låten var oppstarten til masse.

Tusen takk for intervjuet!

Intervju med Strike a Match

admin — Mon, 21 Feb 2011 13:57:17 +0100

Strike a Match debutkonsert på Humla 20.11.09. Foto: Ane Solland Kvinge

I den grad Nettradio for dyrs frihet har et husband, er det Strike a Match. Programleder Karl Love spiller bass, og hans sidekick Erik Anarchy synger. Gitarist er Esben Titland, en av Nettradioens favorittkunstnere og mannen bak Nettverk for dyrs frihets Gandhi-t-skjorte. Trommene trakteres av Even Skår, som har spredd det glade vegetarbudskap i snart 20 år, fra Consider fanzine og Frame til Death is not Glamorous og Strike a Match. De har en demo på seks låter ute på strikeamatch.bandcamp.com. Vi tok en prat med vokalisten (Anarkisten).

Vi tipper at dyrevern er et tema i tekstene til Strike a Match?

Ja. Vi er alle vegetarianere/veganer, og er opptatt av frihet for alle – uavhengig av art. På demoen er det en av låtene som berører emnet:

”We will Strike a Match against speciesism
Defend the life force of those tortured behind closed doors”

I butikkene og på matbordet ser dyrelik så appetittlige ut, pent innpakket og fjernt fra den brutale virkeligheten som ligger bak. Folk flest begynner nå å se at pels ikke er glamorøst, men barbarisk – ikke minst takket være Nettverkets avsløringer. De aller fleste av oss ville ha sluttet å spise kjøtt på dagen etter et besøk på et slakteri, hvor vi fikk se grusomhetene som daglig skjer bak lukkede dører. Låta ”Strike a Match” handler ikke bare om anti-spesiesisme, men er en brannfakkel mot alle former for undertrykkelse. Når vi ser våre omgivelser, enten det er mennesker, andre dyr, eller annen natur rundt oss, som objekter, som varer skapt for vår fornøyelse og vårt konsum, er vi ute å kjøre. Mennesker som rettferdiggjør undertrykkelse og drap med at ”det er bare et dyr” har mistet sin egen menneskelighet.

Vi har også en relativt ny låt som heter ”Vi varmer bare opp”:

”Når de setter maskiner over liv
Når lidelse og død er industri
Når vi knuser maskiner, når vi brenner deres løgner
Brenner håpet om at alle skal bli fri
Vi varmer bare opp”

Har dere skrevet dere ferdig om dyrs frihet da?

Nei, vi varmer bare opp. Vi har mer å si om pels, om kjæledyrindustrien, om dyreforsøk, om skinnjakker, om lakseoppdrett, om slakteindustrien og ikke minst om alternativet: grønnsaker. Mat er digg, lik er ikke.

Hvordan er det med dyrevernspeppen i hardcore/punk-scena om dagen?

God pepp! Mange kids (i alle aldre) er aktive i Nettverket, og det er umulig å ikke bli inspirert av låter som ”Fanga” av Knuste Ruter, ”Caught in a Cage” av Ane PMA og ”Turning a Blind Eye” av Evolve.

Hvilke nettsider vil dere anbefale, utenom dyrsfrihet.no?

Plankaoslo.org, politikkpoetikkpraksis.blogspot.com og vegetarguide.no.

Evolve - «Turning a Blind Eye»

Fredrik B — Tue, 25 Jan 2011 23:12:25 +0100

Evolve fra Maura er tilbake på Nettzine for dyrs frihet. I 2011 gir de ut enda en syvtommer og på den har de som tidligere annonsert med en dyrevernlåt. Hør låten eksklusivt her og ikke minst les teksten. Når vi først hadde Evolve sin oppmerksomhet så valgte vi dessuten å ta opp tråden fra forrige intervju. Alle hjerter gleder seg.

Velkommen tilbake til Nettzine for dyrs frihet. Dere har en ny syvtommer på gang, fortell om teksten til låten «Turning a Blind Eye».

Henrik: Den ble som alle de andre låtene vi har laget skrevet unna ganske fort. Rent tekstmessig er vi kanskje ikke det råeste bandet, men vi er "kids" og vi har et budskap så jeg håper vi kan komme unna med det. Når det er sagt er jeg ganske fornøyd med låta. Som tittelen tilsier tar den for seg det at man velger å se en annen vei i stedet for å stå opp og se konsekvensene av de valgene man tar og hvordan man lever. Folk overser alt som ikke passer inn i deres hverdag, og dette gjelder ikke bare dyrevern.

Syvtommeren er i gang, utgivelsen er ikke helt spikra ennå, men den kommer!

Hvordan ble dere introdusert for vegetarianisme?

Andreas: På starten av ungdomskolen hørte jeg mye på Rancid og andre punk band og ble fort kjent med de andre på skolen som likte samme musikk. Første gang jeg hang med dem ble jeg også introdusert for vegetarianisme da vi dro opp til Kløvberget (toppen av Maura) for å grille maiskolber. Videre ble jeg mer påvirket av det når jeg begynte å dra på Blitz.

Henrik: Jeg begynte å dra på konserter på Blitz da jeg var 13-14 år. Der oppdaget jeg hvor stor del dyrevern er av punk og hardcore miljøet. Det er ikke vanskelig å bli påvirket når man blir introdusert for et så positivt budskap gjennom en slik kanal. I tillegg ble lillesøsteren min vegetarianer på ca. samme tidspunkt så da tok det ikke særlig lang tid før jeg "joina".

Petter: Jeg hadde blitt introdusert for vegetarianisme gjennom noen av mine jevnaldrende tidlig. Jeg hadde ikke tatt det innover meg før klassen min var på en gård og fikk oppleve brutaliteten rundt slakting, både i moderne og gammeldags form, med egne øyne. Denne hendelsen gjorde fire eller fem av medelevene mine til vegetarianere. Etter å ha opplevd dette, fant jeg det mer og mer virkelig, at slakting foregår på mye mer brutale vis enn det jeg hadde opplevd. Med dette kom også, selvsagt, streng vegetarianisme.

Marius: Jeg ble introdusert til vegetarianisme gjennom Henrik faktisk, og det var vel også på den tiden da jeg begynte å gå på shows på Blitz og Black Eyed Bean og oppdaget hvor enkelt det er å velge bort kjøtt, og det gjorde overgangen veldig enkel.

Evolve på Humla 29.10.10, foto: Iris Celine Endresen

Hvorfor tror dere at dyrevern er et såpass viktig tema for mange straight edge-band?

Henrik: For meg er straight edge mer enn å bare holde seg unna rusmidler. Det handler mye om etikk og moral, om å følge opp et standpunkt på noe man mener går i feil retning i verden, på samme måte som dyrevern gjør i forhold til kun et vegetarisk kosthold. Jeg synes ikke det er altfor vagt å si at at de samme folka som kan være interessert i straight edge fort kan være interessert i dyrevern også. Det er en ganske tydelig rød tråd mellom begge kulturene, uten at de har en helt direkte sammenheng.

Petter: Straight edge, i sin opprinnelige form, er jo en hyllest av å kunne velge sin egen livsstil uavhengig av hva andre gjør eller mener. På samme måte gjør vel vegetarianisme det også. Disse to livsstilene har vel ikke så mye med hverandre å gjøre, direkte, men ettersom straight edge har blitt mer og mer en bevegelse på samme måte som vegetarianisme, har de adoptert noen av hverandres verdier. Dermed også blitt sentralt for mange straight edge band.

Marius: For meg, så er ikke straight edge en bevegelse på samme måte som det å være vegetarianer/dyreverner er en bevegelse, for meg er straight edge en personlig greie, mens det å være vegetarianer, eller dyreverner, så har det et formål med å leve et liv uten å delta i å ta andre dyrs liv og samtidig være med på å gjøre velferden for dyra bedre. Men hadde det ikke vært for at jeg oppdaget straight edge, så hadde jeg kanskje ikke hatt det samme forholdet til dyrevern og vegetarianisme.

Hardcore- og punkband, uansett om de er straight edge eller ikke, så har de som regel tatt for seg temaer som urettferdigheter i samfunnet, og en av de største urettferdighetene i nyere tid er hvordan dyr blir behandlet.

Flere av medlemmene i Evolve figurerer på nettstedet Edgemash, hvilke tanker har dere rundt den siden?

Henrik: Det er egentlig ikke noe jeg tenker så mye rundt.

Andreas: Jeg fant fort ut at det gikk an å klikke seg selv opp til topp og ned til bunn. Som Henrik sier, det er ikke noe jeg tenker så mye på.

Petter: Jeg er ikke på Edgemash, så skal ikke kommentere.

Marius: Jeg ser ikke helt poenget med den sida. Jeg tar ikke meg selv, eller det å være straight edge, så jævlig høytidelig og jeg har skjønt at det skal være en morsom greie, men jeg synes det er teit.

Evolve på Kulturlaboratoriet 21.08.10, foto: Oda Marie Lande Nilsen

Jeg ser at flere på Facebook snakker om en "Oslo hardcore revival" nå i 2011, har hardcore vært borte og trenger en gjenopplivning?

Marius: Jeg føler ikke at hardcore har vært borte, det har alltid kommet ut masse bra hardcore, men det har kanskje ikke vært like mange som har dratt på de hardcore-konsertene som har vært. Men nå har jeg lagt merke til at det har kommet flere folk på shows, så ja, kanskje man kan si at det skjer en liten revival i 2011. Vi får vente å se.

På hvilken måte kommer Evolve til å ta sitt dyrevernengasjement videre?

Henrik: Vi skal på dyrevernscafé på Blitz en søndag i måneden!
Det kommer nok flere dyrevernslåter etterhvert. Det var jo også litt snakk om en Nettverk for dyrs frihet x Evolve-skjorte, noe vi er sykt gira på. Ellers fortsetter vel alle fire å være dyrevernere og veggiser som før.

Du må ha Flash installert for å spille av filen.

«Turning a Blind Eye»
Tekst og melodi: Evolve

You might close your eyes
You might turn away
But the blood is on your hands
The flesh is on your plate

You can't avoid it
It's got to come to an end

Got to face the facts
These are stolen lives
Justified by the touch of a fork and knife
Caged, beaten, slaughtered for what?
This unforgiving habit has got to be stopped

It's a matter of life and death for us and for them

Intervju med Arne/Contention

Fredrik B — Tue, 09 Nov 2010 21:35:42 +0100

"I can still remember
your last sigh"

Norges mest undervurderte band er samtidig et av de aller mest sagnomsuste. Glemselen har ikke visket ut Contention, og vi som ropte før, hvisker om dem nå. Hvis det ikke gir deg litt gåsehud, har du aldri sett dem live.

Bandets eneste utgivelse var en splitt-sjutommer. Med dårlig lyd og et band de hata. De hadde også noen få låter på ”Norway Hardcore”-tapen i 1994. Enda dårligere lyd, og enda flere band de hata. Allikevel var en Contention-konsert en begivenhet. En Conta-pit var ikke noe du forlot uten et par blåmerker, litt videre hals på XL-t-skjorta og nesten helt avsvetta X'er på henda. Aggro på amerikansk-fotball-mølje-måten, milevis unna den individualistiske kickboxer-greia som tok over noen år etter. Vokalist Arne Olav fikk sjelden holde mikrofonen alene, og var ikke avhengig av coverlåter av band som Beyond, Cro-Mags eller Alone In A Crowd for å få med seg folket – til tross for at du ikke fikk kjøpt skiva deres noe sted. Contentions sterkeste utgivelse forble uutgitt, og ikke mindre magisk. En mektig vegg av lyd. Boksekamp-sample. Brutale metal-riff, brutal stemme og enda mer brutalt ærlige tekster. Albumet hadde alt. Unntatt å finnes. Særlig i Kongsberg var det horder av kids med en kassettkopi av en kassettkopi av en kassettkopi av det mystiske mesterverket. Alle skrek med på hvert ord de klarte å tyde uten tekstark. Fetteren til Phillip i Despair var alltid upfront med så vidt jeg vet den eneste Contention-skjorta som finnes. Den hadde han laget sjøl. Venner av venner av venner som egentlig ikke var into hardcore, syntes Conta var så tøft at de i fylla sprang rundt i gatene og skreik ”Arne will never surrender!”

Som Arne Olav Haabeth sjøl sa en gang mens svetten rant av veggene på Tilflukt:

- Til de som ikke er her: Det er ingen vits i å prøve å forklare det, for de kommer aldri til å forstå. Og til dere som er her: Det er ingen vits i å forklare – for dere vet akkurat hva jeg mener.

Neste gang dere står på scenen, Arne, nå som da: Jeg er der.

Punk love,
Erik Anarchy

Contention debutkonsert på Blitz 10.06.94. Foto: Ole Christian Petterson

Fortell litt om historien til Contention til noen som aldri har hørt om dere før.

Contention startet helt konkret som en fortsettelse av Gain. Gain var jo på tur med So Much Hate og spilte. I løpet av den sommeren/høsten så røk det bandet. Da hadde jeg allerede begynt i Onward, selv om jeg ikke spilte på syvtommeren. Jeg og Øyvind Amdam (Gain) hadde spilt i band sammen siden dag én og det føltes helt naturlig å fortsette å spille sammen. Vi begynte uten noen som helst tanke om å spille live. Ambisjonene lå på å spille en og annen Gain-låt, spille noen coverlåter, kanskje lage en egen låt. That's it. Så fikk vi tak i Jay, som jeg kjente gjennom noen på gymnaset. Vi hadde noen felles venner. Jay digget metal og hadde vel et skateboard og en gitar. Jeg var også litt "into" thrash metal og tidlig death metal, Morbid Angel o.l på den tiden. Det falt seg derfor naturlig. Det var først ikke ment som noe annet enn å henge ut og spille kule riff. Kanskje gjøre noe litt annet enn Onward og Gain. Men hvor mange konserter spilte vi? Fra 1991 til kan det ha vært 1997? Totalt 6 konserter kanskje? Give or take. Tja, kanskje rundt ti-tolv konserter? Aner egentlig ikke. (Red. anm.: litt detektivarbeide etter intervjuet viste at det antagelig er snakk om 14). Sånn sett så var vi nesten aldri noe annet enn et prosjekt-band. Men det var jo samtidig mitt og Øyvind sitt hjertebarn hele veien, så det var mer tilfeldigheter at det ikke ble gjort noe mer ut av det. Det bare ble slik.

Hadde dere noen klare inspirasjonskilder?

Det går jo ikke ann å nekte for at det var en stor Integrity-innflytelse der. Men den var nok ikke helt bevisst den heller. Det var helt andre band vi forsøkte å ligne på. Jeg hadde akkurat hørt den første Integrity-syvtommeren og den blåste meg helt fullstendig. Men hvis en hører på det som skulle være Contention sitt album og sammenligner med sangene på Integrity sin syvtommer så er det ikke så mye likt.

Jeg kan godt fortelle hvor Contention-riffene er fra. Det er ikke Cleveland HC. Mange riff er ”bøffa” fra en helt annen musikksjanger og skrevet om. Det er litt Cro-Mags i riffene, og så er det jævlig mye Joy Division, New Order, Pet Shop Boys og faktisk Paul Oakenfold. Det er ikke kødd. Harmonier og 3-4 grep er brukbart uansett, det er jo kun arrangementet som gjør det til noe annet – for å si det litt overdrevet... +selvsagt det som ligger bak og hva en ønsker å formidle med det.

Hvorfor bandnavnet Contention?

Vi het først Frontline husker jeg. Navnet Contention er det faktisk Peter Amdam som kom opp med. Det er navnet på en låt fra bandet Even Score. Kanskje ikke alle som visste det? Even Score før det ble utgitt var en stor inspirasjonskilde for Contention. Tony Brummel, Even Score, og oppstarten av Victory Records påvirket meg mye. Jeg har jo direkte sitert Tony Brummel på scenen uten at publikum helt forsto at det var det jeg gjorde. De som tok det sitatet, de vet hva jeg refererer til. Hintet er et bestemt live-opptak av Even Score.

Hvordan vil du beskrive klimaet i den norske hardcore scenen da dere var aktive?

Det er veldig interessant fordi Contention var litt aparte. På den tiden var det kun straight edge som gjaldt. Derfor var det på en måte "vanskelig" å være Contention.

For å si det litt pompøst, men jeg mener det vel egentlig litt også: Contention var norges eneste hardcoreband. Altså bare Hardcore. Det var masse andre band som ikke var straight edge band, men "no fucking way" om de var hardcoreband. Det står jeg for den dag i dag. Kanskje ett eller to unntak, men ingen som jeg kommer på i farta. Her er det viktig å pressiere litt. Klart Bannlyst, So Much Hate etc. var hardcoreband. Selvfølgelig. Det er ikke det jeg sikter til. Men de var uansett ikke hardcore slik vi definerte det. De var ”blitzband”. Det var viktig, det var noe vi satte ord på mange ganger. Det var et hardcoreband vi var. ”More than music”. Vi visste hva det betø og innebar for oss. Å være et slikt hardcoreband kan defineres. Det handler om å ha noe å komme med av budskap, det handler om en "look", det handler om et "sound". Det er mange komponenter og en kan godt justere på mange av komponentene, men likevel summen er hardcore. Når det er hardcore så vet en hva det er, det hersker ingen tvil. Likevel, vi var nok litt for metal, vi var litt for "hard" rett og slett. Contention var muligens norges hardeste hardcoreband noensinne.

På denne tiden eksisterte jo også hele denne emo-greia hvor folk danset i pit’en med "knee-jerking" og klappet seg selv på brystet. Nå refererer jeg til emo slik det var definert, ikke sånn som det er definert i dag. Uansett, folk skulle bare snakke om kjærlighetssorg og skulle synge på låtene og sånn. Jeg har forsåvidt vært skyldig i å være en del av det. Men, det var en helt annen greie. Det hadde ingenting med det Contention prøvde å gjøre i det hele tatt. Alt dette gjorde hardcorescenen veldig rar. Jeg hadde til tider et ben i alle de leirene. Ganske schizofren.

Tilbake til Contention, det var mitt band, jeg skrev låtene og jeg skrev tekstene. Øyvind og Jay var jo også en del av dette. Jeg ser mer på Onward, Sportswear og tidlig Amulet (band som jeg spilte i samtidig) som band jeg mer på en måte var priviligert som fikk lov til å være med i.

En må huske på at på denne tiden (tidlig 90-tall) så var hardcore (relativt sett) fortsatt ungt. En oppdaget hele tiden nye ting. Dagens hardcore bærer kanskje mer preg av å se seg tilbake. Vi gjorde jo også det. Det føltes likevel litt mer kontemporært, og jeg tror kanskje at strømninger som er kontemporære er litt mer levende. Jeg vil overhodet ikke ta fra noen som helst det de føler iforhold til hardcore, men slik tenker jeg iallefall. Til tider.

Klimaet i scenen? Vi var jo en ivrig gjeng. Alle band delte jo medlemmer, men det var jo ikke så mange å ta av heller, som liksom var helt med på "programmet". Masse "kids" som digget hardcore, men de var kanskje ikke helt "tunet inn". Sånn sett så var jo klimaet helt sinnsykt, men det var jo hele tiden den samme gjengen. Vi var kanskje ti-tolv personer på alle band?

Contention på Rift i Skien 10.09.94 med André (Washington Disease) på gjestevokal på en Cro-Mags coverlåt. Foto: Joakim Janøy (fra Anette Pedersen sin samling)

Contention var jo som mange andre HC-band på 90-tallet opptatt av dyrevern. Hvilken posisjon synes du dyrevern bør ha i hardcore og da kanskje i neste instans: samfunnet som helhet?

Jeg snakker ut fra mitt ståsted som vegetarianer, som på mange måter er et mer omfattende begrep enn dyreverner. Min grunn for å være vegetarianer handler til syvende og sist om et dyrevern. For en opponerende undergrunnsbevegelse som hardcore så ligger det helt naturlig å se den veien.

Hvis en snur litt på det så kan en si at i samfunnet generelt så er det på sett og vis vanskelig å være vegetarianer. Det ligger et sosialt stigma rundt det. Det er lett å forstå at en nyutdannet 25-årig aksjemegler på Aker Brygge ikke tenker i de baner. En ting er at han ikke blir eksponert for det og det andre er at det ikke vil passe inn. Han ville automatisk blitt han litt rare ved enden av bordet. Derimot hvis en kommer fra en hardcorebakgrunn så er en skolert i å være litt annerledes. Kanskje særlig tidligere, på slutten av 80-tallet/tidlig 90-tall, da hardcore var et mye mer ”belastet” stempel. En var på mange måter akklimatisert til å ta et valg som ikke alle syntes var kult. Hardcore var ikke ”kult”.

Det leder meg over til et viktig poeng for meg som vegetarianer, det eksisterer kun ett eneste godt velfundamentert argument for å ikke være vegetarianer og det er det sosiale aspektet. Enn så lenge et samfunn ikke er et vegetarisk samfunn, så vil det å være vegetarianer ha et politisk preg over seg. En må velge litt side og ta noen standpunkt. Det må veies opp mot en type høfflighetsbegrep. Det kan være ganske komplisert. Jeg kan se at folk som lefler litt med tanken om å bli vegetarianer kvier seg, de ønsker ikke å være et "problem". I en sosial "setting" som vegetarianer i et samfunn som er helt "tunet inn" på det motsatte så blir en ofte litt til bry.

Jeg mener det er helt naturlig for et undergrunnsmiljø som hardcore at vegetarianisme er en stor del av det. Hardcore sitt budskap handler om medfølelse, et ønske om å skape en bedre verden. Det er jo egentlig det alle hardcoretekster handler om. "Start with yourself" og lag en bedre verden. Mitt innerste ønske er jo at det skal være helt naturlig i ethvert samfunn. Det sier seg egentlig selv.

Jeg er ikke vegetarianer for å opponere, jeg har vært det alfor lenge til at det skulle være motivasjonen.

Når ble du vegetarianer og hva inspirerte deg?

1988-89 må det ha vært. Jeg var jo ikke gamle karen. Inspirasjonen kom jo igjen delvis fra Peter Amdam. Jeg hadde også en bror som hadde vært vegetarianer tidligere i en periode. "Triggeren" var at jeg ble eksponert for at det eksisterte rå band (inkludert britiske) som besto av folk som var vegetarianere. Når en er 13 år så kan det være ganske påvirkende. Det essayet som Porcell skrev i et nummer av Schism (fanzine) påvirket meg. Da var det ingen tvil lengere. Det essayet var veldig godt skrevet og jeg kjente meg igjen i det han skrev i forhold til oppvekst og sånne ting, så det falt seg veldig naturlig. Nå vil jeg også tilføye at jeg husker fra da jeg var veldig liten at jeg reagerte (i likhet med veldig mange andre barn) på slakting og hvordan livet på en gård er. Jeg hadde delvis vokst opp om sommeren på gård. Jeg kan huske at jeg reflekterte og syntes det var helt drøyt. Men de fleste barn blir lært at det er en ”naturlig” del av livet, men det kan godt være at jeg aldri aksepterte det. Jeg aksepterer det jo ikke i dag at det er en natulig del av livet.

Jeg tror jeg antageligvis ville blitt vegetarianer likevel før eller senere, selv om jeg ikke hadde blitt eksponert for det gjennom punk og hardcore. Men hvem vet?

Hva betyr vegetarianisme for deg personlig i dag?

Jeg er fortsatt vegetarianer, men i dag betyr det veldig mye annet for meg. Det er ikke lenger en like stor del av livet mitt sammenlignet med hva det var tidligere. Misforstå meg rett. Det har blitt mer naturlig på den måten at det faller meg ikke inn å spise kjøtt. Det er ikke et tema. Det er en hverdagslig del av den jeg er. Når jeg var tenåring så hadde jeg en mye mer utad proklamerende holdning. Den har jeg mistet etterhvert som jeg har blitt eldre. Jeg har i dag mer tro på den kraften en har gjennom å være vegetarianer. Det å gå foran som et godt eksempel. Jeg klarer meg. Jeg har drevet med alpinklatring om vinteren, thaiboksing, ultramarathon, klippeklatring og konkurranseseiling. Jeg har jo aldri hatt mangel på noe matmessig, jeg har fått i meg det jeg trenger og mer enn det. Jeg har til tider tynt kroppen min ganske mye mer ekstremt enn det folk gjør til vanlig. Vegetarianisme fører ikke nødvendigvis til mangelsykdommer slik mange tror. Men, for å parafrasere George Bernard Shaw, om det skulle vise seg at det å være vegetarianer kanskje ikke er det lureste en gjør helsemessig så ville jeg likevel fortsatt å være vegetarianer. Tror det var Shaw som sa noe á la: "tanken på å fremstå som komisk, og rar er mye mindre skremmende enn tanken om å spise noe som har vært levende". På samme måte så ville jeg heller ikke forandret ståsted. I ytterste konsekvens så handler det jo om at en beriker seg selv på andres bekostning. Kan noen forsvare det til syvende og sist? Da er valget om å la være å spise kjøtt fryktelig enkelt.

Jeg har alltid hatt flere venner utenfor hardcore enn innenfor, 95% av de er ikke vegetarianere. Det ville aldri vært bra å gå rundt å presse mine holdninger på dem hver gang en skulle spise middag. Men ofte så går jeg nok rundt å tenker det: "hva i huleste er det egentlig dere spiser?" Mange av de som kjenner meg veldig godt tenker nok at jeg har vært "for real". Det er det det handler om. For meg faller det seg helt naturlig, derfor har jeg i perioder vanskelig med å forstå hvorfor andre ikke tenker som meg. Jeg mener jo at det ikke finnes noen argumenter for å spise kjøtt. Det står jeg inne for.

Jeg takker jo meg selv stadig vekk for å ha tatt det valget når jeg ser hva jeg ser. Det som jeg oppfatter som ekstrem urettferdighet i forhold til dyr og når en setter seg inn i hvilke konsekvenser industrielt husdyrhold har for miljøet. Kjøttproduksjon er en ekstrem sløsing med ressurser. Det blir en lukseriøs fråtsing. Disse argumentene bør absolutt veie like tungt som at en faktisk i tillegg tar liv. I forhold til utslipp av klimagasser så kan en jo som vegetarianer faktisk kjøpe seg verdens verste SUV og fortsatt ha god samvittighet. Dette er jo ting som vegetarianere har visst lenge, men som miljøbevegelsen har ignorert frem til i dag. Hvis en skal tenke som en økonom og ta regnskapet så er det jo klart at en som vegetarianer kjøper seg mye fri. Et annet argument er jo verdens vannmangel. Hundre tusentalls liter som brukes på en ganske liten uanseelig mengde med kjøtt. Vi ser jo allerede konturene av en fremtidig vannkonflikt. En ny råvarekonflikt.

Jeg er ekstremt glad for at jeg har vært vegetarianer så lenge som jeg har vært. Jeg vil ikke ha noe med den type industri som dreper dyr å gjøre. Eller i så liten grad som mulig, en kan aldri slippe helt unna. Hvis en betaler skatt i Norge så er en desverre en del av det. Du subsidierer direkte slakterier og pelsfarmer osv. Så 100% from kan en aldri bli. For meg blir det derfor mer natulig å bare være det. At man forsøker så godt en kan.

Hør Contention sin dyrevernlåt «Undefended» fra 1995 og les hva Arne har å si om låten i dag.

Flyer fra konsert på Gruben 04.02.95 (fra Anette Pedersen sin samling)

Helt i starten av Contention så spilte du bass og sang.

Ja, dette har noe med det å gjøre at Contention ikke var et ordentlig band noen særlig lang periode. Lenge så var det jo bare et prosjekt. Lenge var det en stilltiende avtale om at jeg sang og spilte bass inntill vi fant en bassist. Etterhvert så hadde vi lyst til å spille en konsert. Men jeg må innrømme at jeg aldri har vært komfortabel med å spille bass og synge.

Hvordan var det å spille med The Offspring i 1994?

Det er jævlig rått egentlig. Over 800 i crowden. Da hadde vi faktisk en annen gitarist. Da hadde Lars Tore akkurat begynt. Mulig jeg tar feil. Jeg spilte bass og sang. Det var jævlig funny. Pit'en besto av våre "kids". Det var vårt "crew" og på den tiden da snowboard/skateboard-miljøet begynte å eksplodere en masse. Men, de nye kidsa var ikke skolert i de greiene der… de hadde sett stagediving på MTV den gjengen der. Det var mange av dem. Mange! Helt utsolgt. Offspring hadde akkurat blåst opp. De kom på mange måter fra en sånn skaterock-bakgrunn. Så spilte et oppvarmingsband som hadde drevet med det "for real", altså hardcore. Det var nok mange som sto lenger bak og tenkte "hva faen er det der for noe?". Det var jævlig mye konserter på den tiden med de gryende poppunk-bandene fra U.S.A. der en opplevde at det var mye "kids" som ikke hadde peiling. Husker Pennywise spilte på Sentrum Scene, hvor jeg og Jay bare sto bak og tenkte hva faen er de greiene her? Folk hadde overhodet ikke skjønt det.

Det var masse "metalheads" på de konsertene også, det var helt merkelig det som skjedde. Vi ble nok oppfattet som ganske "cocky" på en måte, fordi vi visste så jævlig mye bedre enn resten. Det gjorde vi jo også. Noe jeg kan komme med en anekdote på. Jeg hadde en liten periode der jeg hørte på thrash metal og death metal. Jeg var på Morbid Angel konsert på Alaska på Chateau Neuf i november 1991. Jeg hørte seriøst Morbid Angel-demoen noen år før og syntes det var dritbra. Tror jeg fikk den av Andy Gjøs. Det var lov å digge. Derfor dro jeg på den konserten. Jeg likte Morbid Angel og aksepterte at det ikke var hardcore, det var noe annet. Fair enough. Jeg var alene i pit'en og jeg koste meg så sinnsykt. Det var sikkert tusen sånne svartkledde, onde, blant dem også noen fra det gryende black metal-miljøet i Norge. Det var også noen old-timere her og der. Midt inne i pit'en der står jeg i lyseblå Vans, "off white"/beige kakibukse (uten sidelommer) og lysegrå double reverse weave Champion hood og blond "crew cut". Jeg var helt med, men alene. Jeg var oppe å "divet" et par ganger. Jeg var den første som "divet" på Morbid Angel-konserten i Norge. De jævla metalfolkene, jeg fikk shampoosmak i kjeften hele tiden for de står bare å "banger". Det er det som er bra med "crew cut", du kan bare dra på i pit'en og ingen blir plaget. Men når en står i en metal-pit så får en timoteilukten. Det er helt "fucked". Jeg sto der og tenkte, de folkene her skjønner jo ingenting. Her spiller det rå bandet og de bare står der med masse onde blikk. Masse folk som skulle "ta meg" omtrent. Flere ganger. Det var en feit metal-faen som kom bort til meg og trykket en finger i ansiktet på meg. Inni meg så tenkte jeg bare, "du aner ikke", "du vet faen ikke hva du holder på med". Det er en veldig deilig tenåringstilværelse å ”vite” at dette kan jeg faen meg mye bedre enn de guttene her. Men det må jo selvsagt ha sett jævlig sprøtt ut, hvis en tenker seg et "snapshot" av meg "divende" ut fra Morbid Angel scena midt ute i det havet av uskolerte, gryende nybegynnere i black metal.

Stormstrike Records flyer anno 1994 (fra Anette Pedersen sin samling)

Vi kan jo snakke litt om innspillingene dere gjorde som band. Dere spilte først inn en demo?

Ja, det må ha vært i 1992 med 4-sporern til Ollie Andersen. I kjelleren til familien Garrods hus på Briskeby, som også Onward hadde som øvingslokale. Demoen finnes i omløp, men kun som kassett og uten cover. Vi lagde sikkert 20 stykk for intern bruk. God knows. Vi hadde et lite studio stående så hvorfor ikke spille inn noe. Det gjør det lettere å øve når en kan høre låtene etterpå. Det var i en periode da alle bandene jeg spilte i brukte dette lille bærbare studioet til Ollie. Det var mer som en rehearsal-tape.

Etter det så spilte vi inn splitt-syvtommeren med Lash Out. Den ble spilt inn på Frogner Lyd i januar 1994. Vi var jo et vestkantband. Det er jo litt kult. Ressurssterk hardcore. Noe som selvsagt bare er tull, for det var vi ikke. Jeg har ikke noe forhold til den splitten. Den er prematur og uferdig. Det er kult å spille gjennom den, det er forsåvidt kule låter… men det var ingen bra innspilling.

Dere hadde en feide med Lash Out. Var det en Blur/Oasis-inspirert greie? Hvem av dere var Blur og hvem var Oasis?

Rent historisk så må Contention ha vært Blur. Men jeg liker ikke sammenligningen selv om den er jævlig funny og egentlig dritgod. Nå må jeg vokte mine ord, for fiender kan en aldri ha for få av her i livet. Men når det kommer til Lash Out:

1. De var ikke et hardcoreband. Ikke slik jeg definerte det
2. Det Neurosis-kjøret der er ikke noe for meg i det hele tatt.

De tilhørte et helt annet "crew", kom fra et helt annet sted i overført betydning. Ikke det at vi ikke hadde hjerterom for andre mennesker. Men de var på en helt annen "trip". Contention hadde aldri noen andre ambisjoner enn å være et klassisk hardcoreband utifra det vi digget. Nå kan det selvsagt diskuteres om vi fikk det til eller ikke. Vi følte at Lash Out prøvde å bringe det videre, gjøre noe nytt, alt det tullet der. Summa summarum så er den feiden vi hadde med Lash Out hauset en god del opp. Den var vesentlig mindre alvorlig enn det mange i dag går rundt å snakker om.

Men det er ikke til å komme fra at det var fiendebandet vårt da og er det fortsatt. I den grad dette er band idag. Contention havnet jo etterhvert på Stormstrike Records som Lash Out også var "signet" til. Fucking Hell. Lash Out brukte 2-3 uker på å spille inn albumet sitt og kjører dermed hele plateselskapet bankerått. Det er fakta. De brukte 2-3 uker totalt, 7 dager bare på trommelyden i studioet der nede i Halden. Det tok fullstendig økonomisk knekken på Stormstrike. Samtidig somlet vi noe jævlig med layout osv. Resultatet er utvetydig: Contention-albumet kunne aldri gis ut. Hvordan kunne vi digge Lash Out? Når de inndirekte var grunnen til at vi ikke får gitt ut albumet vårt?

Det bandet var så vannvittig langt unna hva Contention og mine andre hardcoreband ønsket å være. Vi hadde ikke noe med det å gjøre. Men hey, de var jo bra folk forsåvidt! Så jeg vil gjerne også tilføye at flere av medlemmene i Lash Out var kule gutter. Bra "kids". Da snakker jeg kanskje særlig om Anders og Bjørnar. Bjørnar spilte jo også i Sportswear en periode, så feiden gikk jo heller ikke lengere enn det.

Men for å sette dette med Lash Out sin LP i perspektiv: jeg har lov til å skryte av Onward sin «These Words Still Pray» 12" for jeg skrev ikke noe av musikken der. Jeg var priviligert og fikk lov til å være med å spille på den. Den mener jeg til dags dato er en totalt "kick ass" hardcoreplate i norsk sammenheng og muligens i en større sammenheng også. Den brukte vi 3 dager på i samme studio. I rest my case.

Til slutt så kom noen av låtene fra Stormstrike LPen ut, men da i form av en syvtommer på Borderline Records.

Det der har jeg alltid vært fryktelig takknemlig for. Jeg har alltid hatt en følelse av at jeg ikke har fått uttrykt den takknemligheten jeg har ovenfor Anette og Gry nok. Det var jævlig kult gjort av de å ta initiativet til det. Den platen bare forsvant og Contention ble oppløst. Trist. Men de tok opp tråden og hadde et økonomisk budsjett som var i samsvar med å gi ut en syvtommer og da gav det seg selv at vi plukket ut fire låter. Det passet meg veldig bra. Det er ikke alle låtene på det "albumet" jeg er like happy med. Det er også noe med det at hvis en som artist lar en innspilling ligge lenge, så begynner en ofte å bli litt selvkritisk. Vi plukket ut de fire låtene vi stod inne for, som var rå, disse kunne vi spille, disse er kule. Don't get me wrong. Det er masse annet kult på den LPen, men det skled faen meg ut også.

Contention på Gruben 04.02.95. Foto: Trond Sættem (fra Tor Erik Sollid Kaluza sin samling)

Jeg synes historien om at deler av innspillingen kom ut til slutt er veldig fin, og det sier kanskje noe om hvor populære dere egentlig var eller i det minste hvilken posisjon dere hadde. Du sa innledningsvis at dere ikke spilte mange konserter, men jeg tenker at det var nok ganske viktige konserter.

Det er spesielt en konsert som jeg mener er en milepæl både for bandet og til en viss grad for det hardcoremiljøet jeg assosierte meg med. Det er det "comebacket" vi hadde i Kongsberg og det kan ha vært rundt 1996? Vi spilte med ett eller annet amerikansk band (Red. anm.: Snapcase og Turmoil). Det var ikke på Tilflukt, men et annet sted i Kongsberg. Det var faktisk en av de kuleste konsertene jeg har spilt noensinne. Det satt som faen. Vi hadde Espen på andregitar. Jeg tør stå for å si at det knapt har vært spilt noe hardere hardcore noengang i Norge. Det var ikke noe "tough guy" skriking og brøling á la de nye metalbandene i dag. Det hadde ingenting med det å gjøre. Det var rett fra levra, klin til. Det var det Contention handlet om samtidig som vi mente at vi hadde et budskap å snakke om. Jeg husker jeg slang noe jævlig med dritt om Progress Mailorder på den konserten. Også glemmer jeg aldri at Kim filmet hele showet – uten at noe kom på tape!

Var Contention et macho-band?

Det der er forferdelig interessant. Kanskje det mest interessante temaet rundt Contention egentlig. Det var lenge sånn og til en viss grad fortsatt, hvis en skulle slenge dritt om Contention så var det at det var så jævlig macho. Hvis en ser tilbake i hardcorehistorien så var vi ikke så macho. Bare se på meg, er jeg macho? Har jeg noengang vært macho? Øyvind Amdam, er han spesielt macho? Jay? Nei. La meg igjen si det overdrevet, vi var det eneste hardcorebandet noengang i norsk sammenheng. Ren hardcore. Det var beinhardt og det var passe tøft når vi spilte konserter. Det var "kick ass" hardt. Det er klart at det fører en machogreie med seg. Det machostempelet, du vet hvor det kommer fra? Det er Peter Amdam. Peter Amdam er jo verdens beste på å tyne, på en bra måte. Dette er ikke noe negativt om Peter i det hele tatt. Peter er jo på så mange vis en av de viktigste personene i mitt liv. Jeg ble regnet som macho da av Peter. Dette må settes litt i perspektiv. For dette var i en periode da Peter hadde bolleklipp, Puma-sko og hørte på Slowdive og sånn. Hva gjorde jeg? Jeg drev med thaiboksing, isklatring og sto på telemarkski i fjellet. Hørte på Raw Deal og Cro-Mags. Jeg skatet ikke, det hadde jeg sluttet med. Jeg trente og det var ikke for å være tøff… sånn som hardcorekids senere som gjorde det for å vise seg i pit'en i bar overkropp. Det hadde aldri falt meg inn. Men de fleste hardcoreband etter 1992 (som ikke faller inn i kategorien emo) er jo 10 ganger mer macho enn det Contention var. Men relativt sett den gangen, fair enough.

Dere var veldig tøffe, harde, dyp growling vokal, metal-riff, boksekamp-sample, aggro sceneshow og aggro pits og det nærmeste man kommer Judge i norsk HC-historie. Mike Judge ble ekstremt fremmedgjort fra sitt eget publikum og følte han hadde skapt et monster, opplevde du noe lignende?

Den boksekamp-samplingen er jo litt viktig da, for den er litt "piss take" av oss selv… et slags motsvar til machostempelet. Hyggelig å bli sammenlignet med Judge, selv om Contention ikke var et straight edge band. Jeg følte meg egentlig ikke fremmedgjort. I ettertid følte jeg mer at vi hadde skapt et ”monster” med Sportswear. Det må jeg få lov til å utbrodere litt. Det var helt fantastisk det som skjedde med Sportswear. Men jeg følte litt av det som skjedde i etterkant og i kjølvannet av Sportswear egentlig var litt kjipt. Det ble på en måte det motsatte av hva vi startet ut som. Det begynte med å holde liv i hardcore, selv om det var "rehashing" av alt gammelt. Hele den greia der. Når neste band gjør det igjen og neste band etter det gjør det igjen osv. Da blir det litt teit. Det tok litt av følte jeg. Det er kanskje litt voksent som 30-åring å sitte å reflektere på denne måten. Men jeg følte det litt slik. Men la nå det være sagt: It Runs Deep – fortsatt.

Men Contention hadde jo ikke noen "impact" i den forstand. Jeg følte aldri at jeg var ansvarlig for noe. Tilbake til machostempelet, Contention har jo aldri sloss. Vi har aldri drevet med den jævla vindmølle og karate-kick dansingen i pit'en. Aldri. Jeg har alltid hatet de greiene der som pesten. Det mest irriterende jeg vet om er tatoverte jocks og wannabe-skins på slutten av 90-tallet som skulle begynne å sloss på gigs. Det finnes ikke noe lengere vekk fra hardcore egentlig. Folk fra Norges småbyer som tror de er fra Lower East Side. Herregud.

Lenge trente jo folk for å se tøff ut på scenen. Det er jo massevis av kids hvor hardcore for dem handler om protein-shakes, vektløfting og bra kropp. Men det har ingenting med hardcore å gjøre. Ei heller New York hardcore eller «We're Not In This Alone» albumet til Youth of Today å gjøre. Det er så langt unna. Det er en helt annen greie. Det ser helt annerledes ut, det høres helt annerledes ut og er noe annet. Det er ikke hardcore. Hvis noen mener det er hardcore så velger jeg å overprøve den påstanden.

Mulig at Contention kunne fremstå som macho i sin tid, men vi hadde ingenting med den machokulturen som kom etterpå å gjøre. Det er jeg helt sikker på.

Flyer fra hardcore festival i Kongsberg 11.02.95 (fra Anette Pedersen sin samling)

Dere ble ekstremt populære i Kongsberg, hvorfor tror du det?

Det er veldig enkelt å forklare. Jeg tror vi var blant de tidlige bandene som dro for å spille der. Hvis jeg ikke tar helt feil så tror jeg vi var det første bandet fra det miljøet her i Oslo som dro å spilte. Jeg tror det er mye av forklaringen.

Føler du at Contention hadde et "impact" på de ivrigste Contention-fansa der?

Det hadde vi nok. Jeg husker det var "kids" fra Kongsberg som tok kontakt. Mulig det var tilfeldig, men de fikk tak i min adresse først. Det er klart at hvis du som litt yngre "hardcorekid" møter meg, før en annen så er det klart at det jeg representerer har en "impact". Det er helt uunngåelig. Det handler ikke om at mitt band, eller at jeg var råere eller bedre. Det er mer tilfeldigheter. Det er klart, Kongsberg er veldig viktig for Contention. Vi likte oss veldig godt der, og selv om vi kanskje ikke snakker så mye sammen, så har vi fortsatt venner der. Let's face it. De er litt "harry" i Kongsberg, det er en småby i Buskerud. Det er litt "harry". Kanskje den lyden Contention hadde traff litt da? Jeg er sikker på at mange av de guttene og jentene som likte oss der var litt skolert i hardrock og metal og kom den veien inn i hardcore. Da passet vi selvsagt mye bedre inn. Det ironiske er jo at hverken Øyvind eller jeg kom inn den veien. Jeg og Øyvind gikk jo rett fra Wham! og Pet Shop Boys rett inn i hardcore. Vi visste først ikke hva metal var. På toppen av det hele var vi kanskje også likanes gutter. Godt oppdratt og alt det der.

Hvilken relasjon hadde dere til Blitz-miljøet? Følte du at dere var en del av det eller eventuelt en reaksjon mot det?

Det der er veldig komplekst. Vi var en del av det, men på samme tid var vi ikke en del av det. Jeg gikk på Blitz første gang når jeg var 12 år gammel på konsert. Broren min var en del av den harde kjernen med blitzere, fra perioden før de hadde Blitz. Han hatet det jo som pesten da jeg, lillebroren hans kom. Men jeg holdt ut. Jeg dro på konserter der, jeg stakk av hjemmefra og gikk på konsert på Arbeidsløses Kafé, og kollektivet oppe i Geitmyrsveien og så bl.a. Daggers. En dødskul periode, men jeg følte samtidig at dette leverer ikke helt. Det er ikke sånn som på platene, eller det bildet jeg hadde i hodet av hvordan det skulle være. Derfor er den Youth of Today-konserten veldig viktig, da leverte det endelig. Da var det sånn jeg hadde håpet det skulle være. Jeg ble selvsagt veldig påvirket av det.

Fortell mer om da Youth of Today spilte på Blitz.

Det var kjempestort. Jeg hadde akkurat kjøpt plata en tid i forveien og forsto at dette er rått. Jeg var jo ikke straight edge, men jeg var vegetarianer. Den «We're Not In This Alone» skiva er jo fortsatt helt sinnsykt bra, det syntes jeg den gangen også, den blåste meg ganske fort. Så spiller de en dødsbra konsert. Medlemmene, hvertfall noen av de, er på vår egen alder. Det gjorde det enkelt å relatere.

For å sette det i perspektiv, for meg så var jo So Much Hate til å begynne med kjempe inspirerende. Fy faen for et rått band. Men de representerte likevel noe annet, for det første var de eldre, de hørte på en litt annen musikk, de så litt annerledes ut, de hadde en litt annen greie. Så med Youth of Today så var det første gang vi følte vi fikk noe igjen for det vi var "into". Vi var "into" hardcore, vi var ikke "into" punk. Vi hadde mye tilfelles med Blitz og det miljøet, men Blitz ble mer som et substitutt, det var på en måte det beste vi fikk. Etter min mening, den gangen, så må Blitz ha vært Oslos beste konsertlokale noensinne. Det "set-upet" som eksisterte der på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet med Børre Løvik (hvil i fred) bak spakene på mixebordet og det anlegget de hadde og selve utformingen av lokalet. Fy faen så rått det var! Men parallelt så var det en pågående konflikt med alle disse punkerne som var så jævlig viktige, veldig konfronterende, de hadde mange kjepphester. De hatet oss som pesten den gangen. Det gav jo bare oss mer vann på mølla. Så hadde du også noen sentrale personer på Blitz som vi havnet under vingene til, og det handlet litt om at jeg hadde en eldre bror i miljøet. Som resultat så ble jo Gain-demoen bl.a. innspilt med hjelp av Børre Løvik. Der er det en link, men Børre Løvik sin platesamling så nok ganske annerledes ut enn vår. Jeg husker jeg var veldig opptatt av Gunnar Nuven. Som liten drittunge så syntes jeg han var jævlig rå. Jeg mener også at han hadde mye bedre musikksmak enn de andre i miljøet. Han digget ting som vi digget. Vi kom fra et annet sted, vi havnet i hardcore og punk mer gjennom skating. Dermed ble Blitz mer som en arena, enn et miljø for oss. Vi var noe annet. Blitz-bandene på den tiden ønsket jo å komme på NRK. Det hadde ikke vi noen ambisjon om i det hele tatt.

Dere havnet da på NRK dere også.

Ja, det er helt riktig. Faen, at du tok meg på det. Veiene krysset hverandre lite grann. Det er et faktum at norsk hardcore som er relatert til Blitz har mye med Molde å gjøre. Jeg, Peter og Øyvind og flere andre som hadde med hardcore å gjøre i min generasjon er fra Molde. Det har noe med det å gjøre. Min bror var ti år før meg en del av dette som ble blitzmiljøet. Per Arne fra So Much Hate satt jo barnevakt for meg da jeg var liten. Når en ser tilbake så er det jo ikke rart at jeg gikk på konserter der. Men likevel, jeg synes den jevne blitzband-gig var noe dritt om jeg skal være helt ærlig. Men likevel, det var tøft, noe nytt og rått. So Much Hate ble jo ganske fælt etterhvert. Men den første plata deres, og det har jeg sagt rett ut til Per Arne senest for litt siden, fy faen for en bra plate det er. Den er fortsatt helt sinnsykt bra og hard! Bannlyst tilsvarende, herregud så bra! Men resten? Det var ikke mye altså. Med noen hederlige unntak dog. Det må nevnes.

Plakat for konsert i Porsgrunn 10.08.96 (fra Anette Pederson sin samling)

Du følte altså at den type hardcore som dere elsket var noe litt annet, og du er jo litt kjent for å ha gjort en kalkyle på hva det koster å være straight edge versus hva det koster å være blitzer.

Ja, det var litt flåsete. Men det er et viktig poeng, for vi fikk så mye tyn fordi vi gikk i pene bukser, hadde nye joggesko, kanskje en Champion hettegenser, brukte penger på å gå til frisøren. Vi ble stemplet som "rich kids" bare fordi vi hadde klokke! Da tenkte jeg, hva faen er det folk står å klager på her? Dr. Martens, Levi's… mye dyrere enn de buksene jeg har. Skinnjakken din koster jo tusen kroner. Hva koster det å få ordnet dreadlocks? Folk gikk jo faen meg til frisøren for å få seg dreadlocks! Spør Øyvind... det er ikke noe punk i det. Det er jo bare tull. Men jeg mener det er et viktig poeng, Vans er billigere enn Dr. Martens. Ferdig med det. Det poenget er så enkelt at det er noe alle kan forstå.

Tilbake til Youth of Today sin konsert. Spilte de «No More»? Hva skjedde egentlig med de vaflene?

Jeg er ganske sikker på at de spilte «No More». Men det er mulig jeg tar feil. Den "vaffelrøra" for å bruke det utrykket. Det er en fjær som har blitt til en del høns. Det er på langt nær en så stor greie som det var. Det var vel bare en eller annen "kork" bak disken nede i kaféen på Blitz som var litt oppgitt over at Youth of Today lurte på om de vaflene de fikk servert "backstage" hadde egg i seg. Youth of Today spiste ikke egg. Det er det historien går ut på. Det var kanskje meg eller en av de andre som var vitne til opptrinnet. Vi hang jo ut med bandet. Jeg tok jo følge med Porcell og Ray opp til punkekollektivet i Welhavensgate der bandet skulle bo. Det var der broren min bodde tidligere. Jeg ble med opp der å hang litt ut på vei hjem fra konserten. Jeg fikk med meg veldig mye av den tiden Youth of Today var i Oslo. Jeg husker også at Porcell gikk inn på 7-Eleven på Holbergs plass og lurte på om det var egg i Kvikk Lunsj. Den vaffelhistorien har nok blitt overdrevet ganske voldsomt, men det er klart den var viktig for vi ble jo assosiert med Youth of Today ganske fort. Youth of Today ble sett på som litt arrogante amerikanere. Det kan det jo også godt være at de var, men so what?

Mye av valget, om en kan kalle det det, om å trekke et skille mellom Blitz og ”oss”, kommer jo utifra dette da. Det ble alltid slengt dritt om Youth of Today. Dog, det skillet er jo jævlig "blurry" – det vet de som var der – på begge sider. De visste det da, og vet det idag. Det er jo bl.a. derfor det er så fett å møte hverandre idag. Alltid.

Ray Cappo var jo på denne tiden også svært opptatt av Hare Krishna.

Det er klart, Hare Krishna funker ikke på Blitz. Hvertfall ikke den gangen, det sier seg selv. Det er ikke noe å dvele med. Blitz var jo et sted der folk hadde tatovert opp-ned kors på kroppen sin. Standpunktet mot religion var jo en viktig pilar i miljøet. Så dukker det opp en liten "spirrevipp" fra New York som var religiøs. Det er ikke noe mysterium at det ble "clash". Men likevel, Youth of Today spilte jævlig mye råere enn alle andre band. De hadde også en utrolig bra "message", du kan ikke ta fra de det. Jeg tror nok en del blitzere tenkte i sitt stille sinn: "faen, det er jo litt rått også, for det første er musikken rå og for det andre er de jo vegetarianere".

Konserter på Blitz var alltid fullt hus på den tiden der.

Det var jo det råeste med Blitz i de par årene der. Jeg husker Verbal Assault spilte og Fugazi. Første gang Fugazi spilte i Norge var jo bare helt "mayhem". Det var helt uforsvarlig mange folk inne på Blitz da. Selv en totalt ignorant anarkist som neppe brydde seg om regler i forhold til brannvern må nok ha steilet litt under den konserten. Helt sykt! Youth of Today var også rimelig pakka. Det var et bra miljø og mange kom på alt som var av konserter. Sikkert mange som ikke visste hva det var. Det som vi alltid refererte til som "cushion". En kunne "dive", jo flere folk, jo lettere var det å "dive". Det verste var jo om ett eller annet dødsdårlig østerriksk gjøgleband spilte og pit'en kun besto av fem "freakere". Men vi dro på mange av de drittkonsertene og så lenge det var nok folk sånn at vi kunne øve på "diving". Det er derfor min generasjon hardcorekids er ganske rå på akkurat det.

Flyer fra konsert med Earth Crisis og Shift 23.09.95 (fra Anette Pedersen sin samling)

Tilbake til Contention. Dere spilte med Earth Crisis, et band som tok til orde for veganisme. Contention var aldri vegan. Hadde dere en negativ holdning til veganisme?

Nei, det har Contention aldri hatt, det er et annet ”band” du refererer til der. Vi gjønte nok litt med veganere en periode. Men det må du se litt i lys av hva veganisme var den gangen og hvor vi kom fra. Vi var jo på en måte "punks" og vi likte kanskje å "pisse" folk "off". Det handlet kanskje mer om det. Contention hadde aldri noe problem med veganere. Veganisme fremsto jo litt som en trend en kort periode og vi var kanskje litt redde for at det kun var det og ikke et ønske om en livsstilsendring. Det bør jo aldri være noen krig mellom vegetarianere og veganere. Folk gjør så godt de kan.

Hvilke coverlåter spilte dere foruten «One Kind Word» og «Is Anybody There?»

«One Kind Word» kan jeg ikke huske at vi har spilt. Men det er fullt mulig at vi har spilt den siden både jeg og Øyvind er jævlig fan av Beyond. I løpet av de få konsertene vi spilte, så har vi helt sikkert spilt 10 coverlåter. Tror ikke vi spilte «Is Anybody There?», men vi spilte 100% sikkert «Who You Know». Contention var et slags Alone In A Crowd-band, bortsett fra at Alone In A Crowd er tusen ganger bedre. Et felles favorittband mellom meg og Øyvind er Side By Side, som vi også covret. Side By Side og Discipline. Det WNYU-opptaket av Discipline er noe av det som har påvirket meg og Øyvind mest. Straight Ahead var vi også tidlig ute med.

Videre spilte vi Bold. «Hard Times» av Cro-Mags spilte vi ofte. Vi var band nummer to i Norge som spilte Cro-Mags coverlåt. Band nummer én var Last Straw i Molde. Alle andre begynte å spille Cro-Mags mye senere. Første gang vi spilte Alone In A Crowd coverlåt var i Kongsberg og det var knapt noen som visste hva det var. Det var bare Ivar Aarrestad og et par andre som kjente til det bandet. Men i Kongsberg er det nok at en har fire karer som går amok for da gikk hele huset til helvete. Det var det som var så fett med å spille der.

Du er nesten aldri blitt intervjuet før, med unntak av det legendariske "I mine øyne"-intervjuet, hvordan var det å bli intervjuet igjen?

Jeg ble vel intervjuet av Puls engang. Tillagt masse utsagn jeg aldri sa, og med a-endelser og "slang" som bare var helt borti natta unaturlig. Det er forferdelig rart å bli intervjuet siden jeg ikke har blitt intervjuet så veldig ofte. Jeg har fryktelig mye mer jeg har lyst til å si, men det er jo begrensninger. En annen sak er at ting en planlegger å si kanskje fremstår på en annen måte. En ønsker jo ofte at en kunne skrevet ting om, noe som blir en referanse til Contention også. Deler av det ønsker jeg å skrive om. Kjernen står jeg fortsatt veldig ved. Det samme kan jeg si om å bli intervjuet, sikkert mye som kunne vært sagt på en annen måte, men budskapet står jeg ved.

Contention på Gruben 04.02.95. Foto: Ole Christian Petterson

Konsertene Contention spilte:

10.06.94 Blitz, Oslo (Hardcore festival m/ Slingshot, My Right Choice og Mi)
xx.xx.94 Tilflukt, Kongsberg (m/ ?)
31.08.94 Kampen Verksted, Oslo (m/ The Offspring og Hüsker ikke)
10.09.94 Rift, Skien (m/ Abandoned)
04.02.95 Gruben, Oslo (m/ Strife, Abhinanda og xAspirex)
11.02.95 Tilflukt, Kongsberg (HardCore Festival m/ Kort Prosess, Ambition, Despair, Tranquilized og Mi)
23.09.95 Gamle Posten, Porsgrunn (m/ Earth Crisis og Shift)
18.11.95 Blitz, Oslo (m/ Unsane)
31.05.96 Tråkka, Kongsberg (m/ Snapcase, Turmoil og Valiant)
10.08.96 Gamle Posten, Porsgrunn (m/ Onward, Rectify, Sportswear og Close Call)
27.01.97 Velvet, Oslo (m/ Sportswear, Team Spirit og Chamber)
19.10.97 Gamle Posten, Porsgrunn (m/ Team Spirit og Final Fight)
08.11.97 Tilflukt, Kongsberg (Støttekonsert for Tilflukt m/ Tiebreak, King Chesterfield, Justice 66, Falsehood, Allstar Rukas, Plan 3 og Svulst)
30.11.97 Velvet, Oslo (m/ Onward, Sportswear og Pinpoint)

16.01.11 Elm Street, Oslo (m/ Integrity, Common Cause og Problems)

Contention - «Undefended»

Fredrik B — Thu, 28 Oct 2010 22:55:04 +0200

Dette blir startskuddet for et lengre intervju vi har gjort med Arne Haabeth fra oslohardcorebandet Contention. I mars 1995 spilte bandet inn låten «Undefended» som er å finne på syvtommeren «Monument». Låten kan du høre i slutten av saken.

Fortell om låten «Undefended»

Vi ønsket å ha en låt som handlet om hva som skjer med dyr når de blir slaktet. Det er et viktig tema. Jeg og Øyvind er fortsatt vegetarianere og var det da låten ble skrevet. Vi står inne for teksten til låten fortsatt. Det som foregår i slakteriene er jo helt forferdelig. Man skyter en kule inn i pannen på et levende vesen for så å partere det. På toppen av det hele er det en helt vannvittig sløsing av ressurser og energi. Det er ganske urimelig hvis en ser på det rasjonelt. Vi blir hele tiden møtt med at "det er naturlig", "det er en del av samfunnet og naturen". Men det blir galt, det er ikke naturlig etter mitt skjønn.

Teksten var kun et forsøk på å lyrisk beskrive hva det å slakte egentlig er. Det er noe med det uestetiske ved kjøtt. Man river noe i stykker og det er blod. Det er ikke pent sammenlignet med for eksempel en skål med erter. Grønnsaker ser bare mye mindre brutalt ut.

Vi mennesker har et sterkt mandat når det kommer til å ta vare på natur. Å ta vare på en skapelse. Jeg er ikke spesielt religiøs så det handler ikke om det. Men det vi har rundt oss har vi kanskje et særlig ansvar for. Den første setningen i låten:

"A destruction of beauty, a seizure of life."

Det vakre i noe levende. At en skal drepe det kun for å spise, når vi vet at det ikke er nødvendig. En dødsdom uten rettergang, dom, eller noen egentlig god grunn. Det er i bunn og grunn det som låten handler om. Det finnes nok utallige hardcorelåter som handler om det samme. Men tanken var å forsøke å beskrive det brutale ved det å ta liv. Forferdelig brutalt. Jeg mener det eksisterer en sammenheng mellom den volden vi ser i samfunnet og den volden vi selv bidrar til på hjemmebane hver dag. En kan gå tilbake til gamle eventyr og barnehistorier, slakteren i byen er ikke en kul fyr. Han er på en måte en aparte karakter. I gamle dager så var det ikke hvem som helst som ble slakter. Det er en oppgave som selv i et kjøttorientert samfunn, slik som idag, er litt "tøff". Du skal være litt "hard" eller ha evnen til å "blokke ut". Selv de som jobber med å slakte dyr forstår antagelig at de ikke er som alle andre.

Derimot for mannen i gaten i Oslo, det å spise servelat på brødskiven, det forbindes ikke med noe brutalt. Det ser ikke brutalt ut, det er pakket inn, det er "rent", det er "pent". Det er delikat presentert og det smaker nok også godt. Men hvis en ser på hva som kanskje ligger bak den skiven med servelat så blir historien en annen.

De driver å sprøyter gift inn i dyr, eksperimenterer med de fordi de skal produsere noe. Andre dyr igjen avles opp for å produsere pels. De fóres opp i et helvete. De blir nærmest flådd levende for at pelsen skal ha best mulig kvalitet. Hvis folk står inne for en slik brutalitet så får de gjøre det, men jeg ønsker ikke å være med på det prosjektet der. Jeg merker jeg blir ganske beveget bare av å snakke om dette. Jeg synes det er "heavy" å tenke på at en har et samfunn der det er en stilltiende aksept rundt det. Et skuldertrekk. Hvis en forsøker å ta til ordet for at det kanskje er litt drøyt så blir en bare møtt med et blankt uttrykk. Siden dette barbariet er så dypt fundamentert i kultur og tradisjon så finnes det knapt noe vankeligere å jobbe for enn dyrs frihet.

Du må ha Flash installert for å spille av filen.

«Undefended»
Tekst og melodi: Contention

A destruction of beauty, a seizure of life
bloodshed for luxury, tears fill my eyes
Sentenced to death undefended
I know they cry as they march to their fate

Our ears are deafened to their cries,
but one day we will have to stand trial

The harshest of punishments for no crime at all
marks the end of a hellish existence
Bloodshed for luxury, tears fill my eyes

Thou shalt not kill

Nettradio for dyrs frihet sending 12

admin — Thu, 30 Sep 2010 21:30:16 +0200

Peace, Love, Anarchy og Cro-Mags-vokalist/Nettradio for dyrs frihet-venn John Joseph forteller hvor skapet skal stå - og hvem kjøtt egentlig er for...

Hør programleder Karl Love og hans sidekicks Freddy Peace og Erik Anarchy opplyse deg om vegetarguide.no, tyrefektingforbud, hvaltokt og mye mer. Hør ny punk, gammal prog, moderne reggae og klassisk technogoth og mye mer. Hør vår hemmelige gjest opplyse deg om Vegan Runners, kaldtvannsbading og mye mer. Og ikke minst: hør New York HardCore-legende John Joseph forklare hvorfor kjøtt er for... eh... pusekatter! Og mye mer.

PS: Nettradio for dyrs frihet er som Shakespeares netter: Den tolvte er best.

Interview with John Joseph/Cro-Mags.

Fredrik B — Tue, 28 Sep 2010 00:04:36 +0200

Nettzine for dyrs frihet travelled to Brighton, England, to witness the final show on a stint Cro-Mags European summer tour. Cro-Mags at this point is John Joseph, Mackie Jayson, A.J. Novello and Craig "Ahead" Setari, which is probably the most solid assembly the band has had in a long time.

In Brighton they performed classics such as «Don't Thread On Me», «Hard Times» and «Life Of My Own», along with a couple of Bad Brains covers, the intro to «Rise And Fall» (a Leeway song) and personal highlights such as the rarely played «Face The Facts» and the ever hell-raising «Crush The Demoniac», a song that was written between «the Age of Quarrel» and «Best Wishes». After the concert we sat down with John Joseph for a talk about his new book «Meat Is For Pussies», Krishna Consciousness and The Beatles.

Disclaimer: The views expressed in this interview do not necessarily reflect those of Nettverk for dyrs frihet.

Cro-Mags at Digital, Brighton 09.08.10, Photo: Henrik Andersen

First off, tell us about the plans of recording a new Cro-Mags album, which you mentioned on stage tonight!

You know, we are looking to release something next year. We always just roll with the punches. We want to release something with this line-up. My philosophy is: "I don't talk about shit; I just do it." When it's getting ready to come out you will hear about it. That's what I did with my books. I just wrote a film. There is no need to "big-talk" something. I think everybody knows what to expect, so when it's getting ready to come out people will hear about it.

You've said that H.R. from the Bad Brains made you go vegetarian. Can you tell us about that?

He actually personally had a hand taking me to all the vegetarian places. He personally showed me around in New York, took me to Angelica Kitchen, Vegetarian Paradise. That really helped my life in a big way. And also Jay Dublee, the guy who produced the first Bad Brains album, was a raw-foodist. So it was the combination of the two of them and me researching further about disease, whole foods, raw foods and Hippocrates Health Center. I went to see speakers like Victoras Kulvinskas, a famous raw-foodist. I have never looked back since. The family that surrounded the Bad Brains in the early eighties was very special. We felt like a real family, almost sadhu-like.

I just took part in the Bad Brains documentary that is coming out. It's done by the same people who did «Burning Down The House: The Story of CBGB». In the Bad Brains documentary you will hear me talk about H.R. and how he was very much like a sadhu, like a sage, a very wise person, very knowledgeable, very humble. Seeing somebody act like that was inspiring to me. There was no ego. There was no: "You should do this because I tell you to do it". H.R. was on a different trip: "You should do this because Jah wants you to do it". That was the difference, he was a very humble man, very knowledgeable and so was the whole crew.

Nobody likes people that have egos and act like rock stars. The Bad Brains were the exact opposite and they were the baddest motherfuckers ever and they were the humblest, so that should tell you something.

So yeah, H.R. was directly responsible for me getting off eating animals.

What made you make the transition into veganism?

Even in the early days I ate dairy, but you know you can't support the dairy industry. Even though they say it is organic it doesn't mean anything. They separate the baby cows from the mother and kill them for veal. They are like machines hooked up to other machines their entire life. It's not like this image: "Let's go grab Shelby from the field and bring her in to give some milk". It's not like that. And dairy, Casein and other things are direct triggers for cancer and women’s breast cancer. There is a lot of research about dairy. I've not eaten eggs or any of that shit for fucking thirty years. But I got off even the organic dairy as well because it's all bullshit. I don't eat it. I feel better. Dairy produces a lot of ear infections and all kinds of shit. Even in the Vedas in India they say maybe eight ounces of fresh cow milk that's from a cow that lives on your farm is ok. But that is not what's going on now, and I can't support any of that. That's why I stay away from cheese, dairy and all of it. You don't need it! There are so many alternatives now, there is no reason to eat dairy. You've got tofu scramble. Everything you can do with dairy you can do with dairy substitutes and I feel better. I am forty-eight years old and my digestion is not overworking. I stay away from all that processed shit too. I eat clean vegan, organic superfoods! Not soy chunks with boiled down vegetables every fucking day. They are now finding people that have been vegan for twenty years, who are going into their forties and fifties who are also developing Type 2 diabetes. They eat white flour, sugar, all kinds of crap. That is not going to prolong your life. You got to eat clean, organic, vegan, raw. That's the real deal.

For me personally, when I am on tour that is a different story. If I am starving I will go to a Chinese vegan spot, but when I'm in New York I never eat that. If I'm in L.A. I never eat that. I don't eat all that processed stuff; I stay away from it.

Cro-Mags Brighton show poster.

Why did you write this book «Meat Is For Pussies»?

Because I've just been seeing a lot of people get cancer. I just read in a London newspaper today about this woman who had attributed all these cancers to consuming all this processed meat. And all the hormones they are injecting into animals. They had a big hearing in America for the FDA [Food and Drug Administration] to tell the farmers to stop using growth hormones and all this shit on the animals. So more and more people I'm seeing, and friends, are losing to cancer and all these diseases. You don't have to suffer all these diseases. You have to get off animal protein, all of it. Eat raw. Live a good life.

Me, this is my thing: I don't drink, I don't take drugs. [A random dude sitting next to us during the interview puts his beer down]. Hah, he put his beer down! I don't paint X's on my hands and I don't preach to people. The book is a comedy book, because I don't want to preach, and that was my problem with all the vegan straight-edge. A lot of them in the States were a bunch of assholes that thought they were better than everybody else. They talked down to people; they were up here, and you are down there. That's all bullshit. Those dudes are all eating fucking McDonald's and shooting heroin now! You can't be a fucking dick like that.

You got to help people out of compassion. That's why I wrote the book. I've gotten five hundred e-mails at least, saying: "Dude, the book makes so much sense. I've gotten off all the processed food. I gave up meat. I'm starting to work out again." That to me means everything. Money means shit. But if I can help someone…and every person you make vegetarian/vegan saves a thousand animals. That is the greatest work ever! Those animals are sitting in the pasture and they are eating that grass, and they are: "Wow, these human beings are so nice to me", and then all of a sudden one day they load them on a truck and cut their fucking throats. That is brutal. That is why there is war on this planet. You want peace, but where is the peace for the animals? Where is the peace for the unborn children? That's right, I am pro-fucking-life. That is what I said to somebody: "Are you anti-fucking-life? You think it is ok to save animals, but it is alright to abort fucking children out of inconvenience because you had sex and you don't fucking want to have a baby? Why should the baby fucking suffer?" I am pro life to everything: animals, insects, unborn children, other people. Life supports life. Life comes from life. You don't have the right to take that life.

So that is my message and that is why I wrote the book. It wasn't because I think I am better than anyone else. That is not the message of the book. The book’s message is: if you continue to eat processed food and slaughtered animals, you will become a pussy dependent upon the drug companies to keep you alive. That is the connection. Processed food walks hand in hand with the drug companies. You get them sick, we will give them the medication, and then you will get them sick again and we will give them more medication. You are nothing but a slave to these people from the time you are born to the time you die. That's why I wrote the book. It's the big middle finger up to all the industries on this planet that profit off of fucking killing people and killing animals. And with governments, where war has become the norm. That is a sick society. War is not the norm. Why is there war? Prabhupada said: "If you cause violence to animals and to unborn children, then there is going to be war". I don't give a fuck what anybody else says. I support everybody’s right to chose. Choose life, not fucking death, of all living entities. I don't care; anybody is free to disagree with me. I don't really give a fuck, because this is not political motivation.

The Rockefeller family are ones who started the whole women’s rights movement. Why? Because they saw another taxable source of income. They wanted the women out in the work force, because there was another group of people they could tax in America when they came out with the whole Federal Reserve and all this shit. It all ties in, when you start putting the pieces together of the New World Order and what they are doing worldwide. That's what it's all about.

What’s the deal with all the tools on the back of the «Meat Is For Pussies» shirt?

Those are the slaughterhouse tools. Those are the tools of the death trade. All of those tools are what they use in the slaughterhouses to hook the meat, to cut the meat.

«Meat Is For Pussies» book cover.

Did you have any concerns regarding the misogyny of the title («Meat Is For Pussies») alienating female and feminist readers?

You know what I say. The biggest female vegans who do the most, like Chloe from The Girlie Girl Army, the head of P.E.T.A. [People for the Ethical Treatment of Animals], the head of Animal Sanctuary, the real women whose real cause is to save animals love the fucking title. The ones who want something to bitch about, like Bitch Media; you call your shit Bitch Media and you didn't even read my book, and you are gonna slam it because of the title? Well fuck you, is what I say. The end justifies the means. Whatever it takes, the book is not for women; it's for dudes. What part of that don't you fucking understand? You don't wanna read it? Don't fucking read it. You don't want to watch it on TV? Change the fucking channel. It's your option. But I didn't write the book for them. I wrote the book for men who think it's macho to kill a grass eating fucking animal because you need protein and all this other bullshit. So I wrote it in a tone for them. But all the real women who want to see animal slaughter stop support the book a hundred and fucking percent. The rest of them are fucking crows that gather around garbage and they want to talk shit. Read the book and see what the message is of the book and then if you don't support it, fine. You got the right to say whatever the fuck you want. But I got the right to say whatever I want. The title got nothing to do with female genitalia. So shut up!

Like I said: the end justifies the means. Whatever it takes to wake the male population up. No one has ever written a book like this that got in the face of the men from whom I was told that vegans and vegetarians look like skinny little pussies. That's why I threw it back in their face.

Cro-Mags «the Age of Quarrel» era promo photo (left to right: Parris, John, Harley, Mackie, Doug)

Who wrote the lyrics to the Cro-Mags songs «Death Camps», and «Do Unto Others»?

I wrote «Do Unto Others» and Harley wrote «Death Camps».

What did inspire you?

The meat industry. «Do Unto Others» is about karma you know:

Not one bit of substance
in a word they speak
When they get outspoken
it's only with the weak
See these wars they're happening
and then you're asking why
But just stop by some slaughterhouse
and hear the animals cry

Even before «Best Wishes» I was working on those songs with Harley and I left just before it was recorded. That's why we still play «Crush The Demoniac», because I wrote it. So like I said last night: "The Cro-Mags and what it stands for is bigger than any individual, it's about the message of the fucking band". And back in the day, everybody that came together made that band. If you would have taken out Mackie, Parris, Harley or me, there would have been no Cro-Mags. I mean Doug didn't write anything, and he came in right before the record. He gets no credit. He didn't write any of the songs. He just played guitar on the record. This guy [points at Mackie], me, Harley and Parris were responsible for «the Age of Quarrel», the demo and even part of «Best Wishes». So if you are going to remove anyone of those from the equation there would be no Cro-Mags. That's where we differ. Those dudes [referring to Harley and Parris] tries to act like they were the Cro-Mags and nobody else mattered. I don't say that. I say everybody was an integral part of that band at that time. But the reason we are out doing it is because we kept the PMA. We kept the Positive Mental Attitude. If those dudes want to talk shit and do all this other stuff and whatever and write shit on the internet, be my fucking guest. But doing shows like this is what it's all about. We tried to get it together with Harley, and it just created more problems then what it was worth. So fuck it.

Vrindavan Incense

Today when we came to the show it was great to smell the incense and to me that is an integral part of what the Cro-Mags is: Hare Krishna fuelled hardcore music.

Yeah, but we represent the real Hare Krishna, not the Hare Krishna cult that they have going on today. Where they have pushed Prabhupada out of the way and took all the disciples and have bank accounts and steal all the money. This is not the Hare Krishna movement that I support. I support what Prabhupada brought and what his message was. And all these guys are just a bunch of charlatans, not the devotees of the movement. They are innocent; they don't know; they are being misled. But they turned Prabhupada's movement into a cult and my job now for the rest of my life is to get rid of these people and spread the message and anyone that is interested in Krishna Consciousness should go to the website: www.iskconirm.com and they will find out the whole deal they never wants you to know! But, Cro-Mags fans, it's all about being a seeker of the truth. You got to get to the bottom and the truth of everything. That's why we're still out doing what we do and I chant everyday. Still to this day, people ask me "Are you still into Krishna?" What do you think? It's like some fad, "I was into rave music and parachute pants and platforms and now I'm not"? It's a life-long process, where we all have to purify ourselves. So read Prabhupada's books every day and chant. You don't need these bogus gurus; that's what I got to say. It's a cult. They turned it into a cult. You are not allowed to question what they do. They are untouchable. Bullshit. I want to know everything they do. And anyone who wants to know, you can know!

On a different topic, do you have any favorite animal rights related songs?

What we just said, «Death Camps», «Do Unto Others». And I am sure there is going to be something on the new Cro-Mags album. Everyday I tell people the message of not harming animals, not wearing animals. Animals are not here for us to exploit. Ok. Prabhupada said: "We have created a hell on this planet for all animal life". We have turned this planet into hell for the animals. Think about it! What we are doing today. What just happened in the [Mexico] gulf with all the sea life? What happens to all animals? What we do, we take their land and they come in and they are starving because we cut down their forests. And then suddenly we see a bear or a fox and shoot them! We are creating hell for these animals.

There is a war going on…

But we got to stop it. Our planet is becoming an insane asylum with mad men at the controls. It's mad motherfuckers controlling the world population and we got to stop them. That's why I said "Human race: get off your fucking knees, have some balls, fight them back, unite, spread the word". Stop the men behind the curtain. The politicians are just puppets. Who's behind them? That's what we want to know. Who runs the World Bank? The IMF [International Monetary Fund] and CFR [The Council on Foreign Relations]. Who are these motherfuckers from the Bilderberg group and the rest of them? Don't remain stupid and in the dark because they have a very, very, very dark future plan for all of humanity on this planet. It's no bullshit. So question all authority, even what I say. That's why everything in my new book «Meat Is For Pussies» is sourced. I can't just say "This is this because I say so", no "This is this and here is the study that proves it". It's about staying positive. I chant everyday; I read everyday; I try to do good for other human beings everyday. Help them. It's about compassion. That's what’s lacking on this planet: compassion for all living entities, for animals, for other people.

That's my problem with a lot of the vegans. They treat animals with respect but they treat their fellow human beings like shit. It's about being kind to all living entities, even other humans. You don't have the right to judge them because they ate meat. You ate meat fucking ten years ago, so who are you? Compassion, everybody can grow, everybody can learn, everybody can change. But the way you affect people. [reciting something in Sanskrit] You remain humbler than the strongest tree and more tolerant than a tree. And out of humility, like the Bad Brains did with me. H.R. That is why he affected me. Not because he came at me like some mad preacher: "I'm better than you and I'm on some platform". He served me; that's why I was so impressed. Humility is a quality that impresses people. So remain humble and spread the message and they you will affect people. If you have some false ego from hell, who cares what you got to say? I'm like, fuck off! I can't stand people like that.

Petter's «the Age of Quarrel» tattoo. Tattooed by Nicholas Henriksen.

To me lately, The Beatles (and especially George Harrison) has had a really strong and inspiring impact in my life. They had all the fame and fortune in the world, and still they chose the humble path. They lived a life very much opposite to most "rock stars". They were all vegetarian and became friends with Prabhupada.

The members of The Beatles were great sadhus in their last life. Srila Prabhupada never talked whimsically. Srila Prabhupada said that he was in this spiritual world and Krishna asked him to come and help people. And Prabhupada first said he was reluctant to go and Krishna said: "Go, I will make it easy". So look at all the people that came to Prabhupada. The Beatles, the biggest fucking band ever. George Harrison bought him a temple. It's not that he didn't suffer austerity, but because he didn't identify with the material body. No one understands who Srila Prabhupada actually was. That he was an empowered living entity who descended to the material world to help people. We can't even understand the potency of who Prabhupada was. But what he was able to do is yet to be realized. But George Harrison: «Here Comes The Sun», «My Sweet Lord». Even The Beatles, they were so affected by Prabhupada, because at first they served another "guru" Maharishi Mahesh Yogi, but then they found out he was banging all the female disciples. Then they looked at Prabhupada and he slept on the floor, he cooked for everybody, he served everybody. Humility. The other "gurus" wanted to be worshipped and carried around. Prabhupada was very humble and that's what affected George Harrison and The Beatles. They knew that Prabhupada was a real sadhu, a really special person and acknowledged that whatever his mission is we need to help.

I don't know if you have listened to the posthumous George Harrison album. It's titled «Brainwashed» and is such a humble and sincere album. Harrison had cancer and knew he was going to die and still he seems so much at peace with himself and so at ease with his destiny.

Did you see the tribute concert they did for George Harrison? Tom Petty got up and he said in front of every major music star and celebrity in the world in this theatre and he goes: "Right now I want you to do something that would make George very happy. Are you ready?" And the audience say "Yeah". Tom Petty continues: "Everybody say: Hare Krishna" and the whole audience said "Hare Krishna". George was an amazing, amazing person. He had humility, everything. George Harrison taught John Lennon how to play the guitar. He was the real creative force behind The Beatles. But he was so humble; he never took credit for it. So once again, humility is the key. He helped Prabhupada and gave him the Bhaktivedanta Manor in London.

Have you been there?

Yeah! And George donated it. I would love to do the same. That is why I am working hard to do the film and all this other stuff I've been doing now. You know, I've maintained one temple for ten years now and I want to buy a building and give it to the devotees and say "Yo, help people in New York City". That's what it's all about. It's not about materialism. You can have all the money in the world and guess what? You can't stop death from coming. When it's your time no amount of money is gonna stop death. So why accumulate all this nonsense? Use your money for good; use your money to help people. And what is the greatest welfare work? Help them end material suffering. Help them get out of the material world.

"Born into this world naked and we are going to die naked"

«Life Of My Own». What are the lyrics?

You come into this world
with nothing except yourself
You leave this world
with nothing except yourself

…and your consciousness. So elevate your consciousness so that in your next life you can take a higher birth. That's what it's all about. You know. So that was Prabhupadas mood. He didn't have to come from India at seventy years old across two oceans, having two heart attacks. He could have stayed in Vrindavan in India. Everybody told him: "Gosvami, you are so old, why go to New York City? The Bowery, the most dangerous place!" But Prabhupada went. Why? To help us. So you know, really research what Prabhupada wanted. Not these other charlatans. If you've read my first book you know that Prabhupada saved my life. How could I ever pay that back? I can't. So I got to do everything I can to help others. That what we call in New York: "You gotta pay it forward". My life was saved, my duty, not to bother people, but when people ask in an inquisitive manner: "What is this about?" We have an obligation to help our brothers and sisters to get out of the material struggle. Samsara, the cycle of birth and death. How do we end that? That's what human beings are supposed to be thinking about. If you act like a polished animal with no concern for anything spiritual or metaphysical, then you are eating, you are sleeping, you are mating, you are having sex and you are defending. You may eat with nice silverware; you may mate in a really nice bed; you may defend with nuclear weapons. You know, all of those activities are the activities of an animal. So what? You have polished it up, you can eat better, you can have better sex, sleep in nicer beds. It's still animal activities. What separates us from the animals is that we have the ability to elevate our consciousness and that's what we have to do. Like in the van we talk… [John Joseph turns to Craig "Ahead"] What do we talk about in the van all day long?

Craig "Ahead": High philosophy

Philosophy, that's what we talk. Not cult bullshit. Real philosophy, discussions on what's life is about.

Daniel's Nrsimhadeva tattoo. Tattooed by: Nicholas Henriksen.

That sounds like a good environment to be in. And I guess that must be part of the motivation for continuing to play in a band and going on tour?

That's why at forty-eight years old… Motherfuckers say: "How long are you going to keep doing this?" What do you mean? When I don't feel it in my heart anymore. But I hope to be playing until it's time to leave the world because I believe what I'm saying on stage. The lyrics are based on Prabhupadas teachings and what I've been through in my life. So how can I ever turn away from that and be like: "I don't believe in this anymore"? Then kill me. That's what I say, because then my life is over. That's what it's about now, that turned page forward. We have to help the other people that are suffering, that are dying of all these diseases and overweight and don't know all of this stuff that is going on, that is being done to them. They are innocent. But the Demoniac [from «Crush The Demoniac»] are the ones that are fucking doing it to people and that's how we got to talk to enlighten people on what's being done to them. The masses are innocent. The leaders are the fucking Demoniac ones, because they are leading society to hell. That's the real deal. So The Beatles were very influential in that regard. Biggest rock 'n roll band ever! Devotees of Prabhupada. There you have it. Prabhupada exhibited the qualities of a pure devotee: Humility, peacefulness, everything! The Beatles wanted to help and that's what I try to do with my time here on earth. Spread the knowledge.

We are all on the same level. I am not above you, you are not below me just because I play in a band, write books and make movies. What has that got to do with anything? That's what we talked about today: material and intelligence means nothing. You can have an I.Q. of 200 and be a rocket scientist and not understand anything about spiritual life. But a humble Spanish woman, who can barely speak English but has devotion in her heart, could be the most advanced devotee. It's not by material intelligence that you make advancement. That's the difference. It's about your heart and changing what's in your heart.

I feel hardcore and the whole thing has lost the message of what it's really all about. It's about revolution. It's about helping your fellow people. That's where I came from. People were trying to help me. The Bad Brains and all these bands that I was listening to were trying to make me aware and conscious. That's what needs to come back into the music. Not: "I can dance like this and have tattoos and do this and do that". Because those are the people who are not going to stay with it. So when you ask: "How long are you going to keep doing this?" Why should I stop? I didn't get into it to make money. If that was the case I would have left a long time ago. It's not about money. It's about: "I feel it in my heart". You can't fake what we do. That’s real shit; I'm not bragging. If I go on stage and I don't feel it in my heart, then it's over. Then I ain't gonna do it no more. It's not a circus act. That's why we say in «Seekers Of The Truth»:

You've seen the truth
this ain't no spoof

We're not a spoof.

They tried to bend the truth
and we won't regret the things we met
if we're on the path of righteousness

So how do I know lyrics like that? Because I was first inspired by the Bad Brains and Bob Marley and all those types of bands. Spiritual awareness through music, that's what it's about. Not religion. Spirituality. Prabhupada did not bring religion. Prabhupada brought spirituality. That's the difference. What they [International Society For Krishna Consciousness] are doing now is religion. What's running the world and causing war is religion. Spirituality doesn't do that. Spirituality means spirit. You are not Norwegian, I'm not American, I'm not a Hindu, you're not a Christian, you're not a Muslim, and you’re not a Jew. I had a Jewish man coming out of a vegetarian restaurant asking me: "Are you Jewish?" I said: "No, and neither are you, because you are not the body". And he was puzzled; he walked away. He didn't know what to say. The real thing is the Sanatana Dharma. Your eternal occupation, that's what’s up. It's got nothing to do with religion. That's what Prabhupada brought and thought.

Hopefully we will get this new album going. One thing is for sure, we would rather not do it than to do something half-assed. So we don't talk; we will just do it and put it out. Then we will be back man. Next time we will go to Norway and wherever.

Craig "Ahead" Setari with the Cro-Mags at Studio B, New York 27.09.08, Photo: Manny Mares

You should ask Craig "Ahead" a few questions now. The man is a fucking legend, but humble like I said.

Why is it a priority for you to play with the Cro-Mags now?

Craig "Ahead": Playing with Sick Of It All is the first priority; it's my band. But I love the Cro-Mags, they are my friends. They ask me to play, which is an honor, so I do play. So whenever I have the time and when Sick Of It All is not touring I play with the Cro-Mags, whenever possible. Because I enjoy it very much: great music with a great and important message. The travelling with Cro-Mags is very fun but also includes good conversations. We talk about many things that make me feel very much like a grown man. It's man talk of good topics between men. It's not nonsense talk about bullshit.

John Joseph: May I ask a question? How long have you been a vegetarian Craig?

Craig "Ahead": Between two and three years. I've not had a drink in eight.

[End]

Intervju med Evolve

Fredrik B — Wed, 14 Jul 2010 09:58:03 +0200

Et band som virkelig har gledet oss i nettzineredaksjonen er Evolve fra Maura i Nannestad kommune i Akershus. Evolve er for tiden aktuelle med en egenfinansiert vinyl syvtommer med kjapp, kraftfull og engasjert hardcore punk. Vi har tatt en prat med bassist Petter, vokalist Andreas, gitarist Henrik og trommeslager Marius.

Fortell litt om Evolve. Når begynte dere å spille sammen? Hvor mange konserter har dere spilt?

Petter: Evolve er et 4-piece band fra Maura/Oslo bygd opp av medlemmer fra Problems, Raging Fugitives og Forward. Vi begynte å spille sammen i februar 2009. Vi begynte hovedsakelig med coverlåter med band som Turning Point og Judge. De tre første låtene vi lagde selv ble til vår første demo, som ble med oss på vår første konsert på Humla. Hittil har vi spilt 5 konserter i Norge og en i Sverige.

Marius: Evolve er et straight edge hardcore band fra Maura. Vi begynte å spille sammen tidlig i 2009. Etter tre måneder slapp vi en demo, og i år kom det en 7" EP. Om ikke lenge spiller vi inn en ny 7" som kommer ut på Positive and Focused Records i løpet av 2010. Vi har spilt 7-8 konserter.

Dere er et straight edge band og alle medlemmene er så vidt jeg vet dessuten vegetarianere eller vegan. Hva legger dere i disse begrepene?

Henrik: Straight edge for oss er en reaksjon på å vokse opp i Maura. Der er det en ganske sterktstående drikkekultur, enten er man med eller imot. Da vi oppdaget hardcore og straight edge fant vi noe som viste oss at det finnes andre muligheter da vi ikke følte noe tilhørlighet til ungdomskulturen der vi bor.

Vegetarianisme og veganisme er noe vi alle hadde oppdaget før straight edge. På ungdomskolen vi alle har gått på er man hvert år utplassert på Hegli gård og man får se et dyr bli slaktet som en del av pensum. Dette i tillegg til å ha blitt eksponert for dyrevern gjennom punk og hardcore gjennom flere år gjør overgangen til en vegetarisk livsstil relativt enkel. Det er et utrolig viktig tema flere burde ta seg vett til å tenke over. Ikke bare tortureres og slaktes dyr for menneskets grådighet, men det er et tydelig bevis på hvor vi er på vei hen. I en verden uten verdier og moral burde en vegetarisk livsstil være et obligatorisk valg for de som ønsker forandring.

Petter: Å være vegetarianer er en essensiell del av det å være straight edge ettersom konseptet baserer seg rundt medlidenhet og gjensidig respekt. Dessuten handler det også om å spare kroppen sin for skadelige stoffer.

Evolve på Humla 04.06.10, foto: Ane PMA

Maura er et forholdsvis ukjent sted for meg. Dere har jo en låt som heter «Maura Pride». Er det et miljø for dyrevern og hardcore/punk der?

Henrik: Maura er et lite sted fullt av folk vi ikke liker og folk som ikke liker oss. Det er et voksende miljø for dyrevern og vegetarianisme. De siste årene har vi merket en ganske stor vekst og det har til og med kommet en egen soyahylle på samvirkelaget. Hardcore og punk er ikke like populært, det er vel stort sett bare oss, og Sondre Blaker.

Petter: Scenen i Maura har av en eller annen grunn holdt seg oppe. Utfra størrelsen i folketall (red: det bor ca. 3000 mennesker der) er det et bra miljø. Dessverre har de fleste nå flyttet til Oslo (Don't blame 'em), mens tre-fire stykker står igjen. Men i deres plass er det noen lovende skikkelser på vei inn.

Dere har jo akkurat gitt ut en veldig bra og obligatorisk syvtommer EP som alle HC-band i startfasen ofte gjør, har dog lagt merke til at det ikke er noen dyrevern-låter på den. Blir det noe mer av det i framtiden?

Petter: Fokuset vårt på dyrevern under omstendighetene rundt den første sjueren er spredt. Det finnes små referanser til dyrevern, men ikke noe konkret. Men på den neste innspillingen kan man vente et kraftig standpunkt i forhold til dyrevern.

Marius: Det stemmer. Vi har alltid hatt lyst til å få med en dyrevernslåt lenge, men har ikke helt truffet spikeren før nå. «Turning a Blind Eye» kommer på den oppkommende syvtommeren. "Got to face the facts, these are stolen lives justified by the touch of a fork and knife."

Er dere engasjert i dyrevern på noen annen måte enn at dere er veggiser?

Petter: Alle i bandet er orientert i Nettverk for dyrs frihet og gir bidrag, vi går i demoer, men vi er ikke felt-aktive.

Henrik: Vi er alle i større og mindre grad innvolvert i Nettverk for dyrs frihet. Det hender noen av oss deltar i demoer og lignende.

Hvilket forhold har dere til det amerikanske bandet Gorilla Biscuits? Vet at flere av medlemmene i bandet har GB-tatoveringer og at Evolve-skiva har blitt sammenlignet med GB. Var dere på konserten i Oslo eller?

Marius: Gorilla Biscuits har spilt en ganske stor rolle for oss alle og fungert som en introduksjon for flere av oss. Tatoveringene er vel egentlig bare morsomme tilfeldigheter. Kult å bli sammenlignet med et så bra band, men vi må inrømme at vi ikke helt ser likheten. Jeg og Henrik var på konserten, herregud så bra!

Petter: Gorilla Biscuits har spilt en stor rolle for oss alle. For noen av oss er det en av opphavsbandene, og har alltid vært en stor inspirasjonskilde. Vi vil ikke si oss helt enige i at sjueren vår ligner noe av det GB gav ut, men vi er beæret over å få sammenligningen. Jeg og Andreas var ikke på GB i Oslo dessverre, siden det var litt forut vår tid.

"We're a burning flame in this raging storm of booze, drugs and alcohol."

Hva liker dere å spise?

Petter: Nr. 21 med tofu på Rice Bowl i Youngsgate i Oslo.

Andreas: Veganburgeren på Mono i Strøget i Torggata i Oslo.

Henrik: Vegankebab Maura style, Indisk og Thai.

Har dere noen norske spisesteder dere vil anbefale?

Petter: Rice Bowl, Krishna Cuisine på Majorstua og New Rasoi på togstasjonen på Jessheim.

Henrik: New Rasoi på Jessheim togstasjon, Krishnas Cuisine, Pompoi Take Away på Alexander Kiellands plass. Nyåpnede Loving Hut i Parkveien skal sjekkes ut i morgen!

Hvilke band hører dere på for tiden?

Petter: Magnolias Electric Co, Trapped Under Ice, The Weakerthans, Scholastic Deth, Articles of Faith, Step Forward. 

Andreas: Farside, N.W.A., Chain of Strength, Klovner i kamp, Negative Approach, Warzone, The Weakerthans, Token Entry.

Henrik: Cro-Mags og Danzig.

Marius: 108 og Farside.

Har dere noen favoritt dyrevernlåter som dere ønsker å trekke frem eller tipse Nettradio for dyrs frihet-redaksjonen om?

Petter: Har alltid vært og kommer alltid til å være Death Is Not Glamorous med «Confined».

Andreas: «Be Healthy» av Dead Prez og «No More» av Youth of Today.

Henrik: The Smiths - «Meat is Murder» og Earth Crisis - «All Out War».

Marius: 108 - «Killer of the Soul».

Noe mer på hjertet?

Marius: Right Idea (USA), Common Cause, Evolve og Bitter Taste på Humla (Hausmania), 21. juli. Ny syvtommer kommer i løpet av året, følg med!

Petter: Ny 7” er satt til verks. Takk for intervjuet!

Intervju med Gustaf Gyllenhammar/Mikstape

Fredrik B — Mon, 15 Feb 2010 13:25:52 +0100

Fortell leserne litt om deg selv. Hvor kjenner vi deg fra?

Født i 1981, voskt opp på Smestad i Oslo og bor nå på Adamstuen med kjæresten min Ingvild. Startet Mikstape for 2 år siden sammen med min bror Nikolai og kamerat Sindre Wam.

Fortell om Mikstape! 

Mikstape er Mikstape. Som jeg syntes Freudian Kicks sa bra: «They add a notably familiar, though distinct flavor to street fashion». Vi prøver hele tiden å gjøre noe nytt og lage design som synes.

Jeg overhørte en samtale på Garage for noen år siden, der vokalisten i et rimelig profilert oslorockeband klaget sin arme råd fordi "Gustaf var blitt vegetarianer og ikke lenger ble med på fisketur". Hehe. Når bestemte du deg for å bli vegetarianer/vegan?

Det var nok Ivar Nikolaisen (red. anm.: Silver) du overhørte der. Vi pleide å dra en del på fisketur sammen i gamle dager før jeg ble vegetarianer.  Jeg bestemte meg for å bli vegetarianer i starten av 20-årene. Etter å ha vært vegetarianer et år tid cirka bestemte jeg meg for å prøve å være veganer en uke, noe jeg jeg likte og har vært helt siden det. Jeg hadde da mange venner gjennom hardcore/ straight-edge miljøet i Oslo og Stavanger som var vegetarianere og veganere. Disse personene introduserte meg til livsstilen og inspirerte helt klart.

Nevn andre reaksjoner du har fått fra folk når de hører at du er vegan? 

Av mye vanlige folk som ikke kjenner livsstilen: «hæ, hva spiser du egentlig», «det er jo bare tilbehør jo», «får du i deg nok næring?», og andre rare utsagn som skyldes folks uvitenhet om vegetarianisme.

Har du noen historier fra f.eks. arbeidet med MT der din veganisme har blitt et tema? 

Det har ikke vært noe problem. Både Nikolai og Sindre i Mikstape kjenner meg godt og vet hva jeg står for. Er mulig at veganismen i min underbevisthet bidro til veldig mye «animal prints» i siste kolleksjon. Hehe.

Er det noe du synes er vanskelig med å være vegan?

Det er ikke noe jeg synes er vanskelig med å være veganer, men det som kan være utfordrene er å få tak i god vegansk mat når du er ute, samt at tilgjengeligheten og tilbudet av veganske produkter i matbutikker er elendig i Norge.  Vi hadde trengt en Wholefoods butikk eller California Vegan resturant her til lands!

Er du engasjert i dyrevernsarbeid bortsett fra gjennom kostholdet ditt? 

Jeg er interessert, men kunne nok vært mer engasjert. Jeg støtter arbeidet som gjøres av dyrevernsorganisasjoner og liker at folk opplyses. Spesielt opplysning mot bruk av pels rettet mot klesindustrien er veldig bra.

Hva liker du å spise? 

Liker veldig godt asiatisk mat. Er også veldig glad i linser, det smaker veldig godt og er utrolig næringsrikt. To klare favoritt retter er linsesuppe og linsepizza. Nå om dagen har jeg helt dilla på vegan hot dogs som jeg køper på Røtter på St. Hanshaugen. De har veldig bra utvalg der!

Soya-melk, ris-melk eller havre-melk? 

Alle tre er drøyt gode, men det går mest i soyamelk.

Har du noen spisesteder du vil anbefale i Norge? 

I Oslo er det Rice Bowl som er favoritt stedet med retten nr. 20 med tofu. Anbefaler også vegan maki med tofu på Sushi Huset på Adamstuen.  I Stavanger er det helt klart stedet Resept. De har mye god mat! 

Har du noen tips til andre som tenker på å bli vegetarianer? 

Les mye på nettet om vegetarisme så du er godt forberedet, og bli glad i å lage mat selv da man er plent nødt til det! Ikke vær redd for for å si ifra at du er vegetarianer. Det er viktig å gjøre folk bevist på dette. Det er tross alt en prinsippsak hva du selv ønsker å spise.

Det virker som du har vært opptatt av musikk i alle år og jeg har et inntrykk av at du hører på alle mulige ting. Har du noen favoritt dyrevernslåter?

Gorilla Biscuits - «Cats And Dogs», helt klart en av de råeste vegaterlåtene. Men må også si at teksten til Dead Prez - «Be Healthy» er sykt bra, med Prodigy fra Mobb Deep som sprer ordet om veganisme i slutten av låten er drit kult!

Noe mer på hjertet? 

Skaff deg en kjæreste som også er vegetarianer eller veganer. Det gjør den vegetariske hverdagen mye lettere, og du får mange hyggelige stunder rundt god vegetarisk mat.

Intervju med Thor Erling Brenne

Fredrik B — Wed, 13 Jan 2010 13:06:51 +0100

Fortell leserne litt om deg selv. Hvor kjenner vi deg fra?

Filmskaper fra Rognan som til stadighet jakter etter nye prosjekter.
Driver produksjonselskapet ADHD TV & FILM AS sammen Ole Dalen.

Når bestemte du deg for å bli vegetarianer?

Var 16 eller 17 år. Husker ikke nøyaktig, men husker godt den dagen jeg kom hjem fra skolen og fortalte foreldrene mine om nyheten: "Fra nå av kutter jeg all kjøtt og fisk".

Hvorfor ble du vegetarianer?

Jeg har aldri vært spesielt glad i kjøtt og det var ikke så mye av det i heimen under oppveksten. Det var mer fiskstyla. Etterhvert begynte jeg å få med meg de torturmetoder som blir brukt i kjøttindustrien. Dette samtidig som mange venner og bekjente konverterte. Dette skjedde bare automatisk og naturlig. Nok var nok, jeg ønsket ikke å ta del i mord og urett.

Er det noe du synes er vanskelig med å være vegetarianer?

Jeg føler meg såpass innkjørt at jeg tenker knapt over at jeg er vegeterianer. De gangene jeg blir minnet på det er f.eks når jeg er hjemme til jul eller er i middager hos familie/venner som stapper i seg kjøtt. Da er det ofte jeg må svare for meg; "Får du i deg nok næring, hvordan holder du ut, hva spiser du egentlig?" Min personlige favoritt er når folk sier "så flink du er". Jeg liker å tolke det som at i de fleste mennesker ligger det en underbevissthet som sier at kjøtt er galt :) Det er utrolig enkelt å være vegeterianer og jeg har aldri opplevd noe trøbbel som mangel på næringstoffer eller sykdom. Tvert imot er jeg svært skjelden syk og føler meg veldig opplagt. Vegetariske alternativer finnes stort sett i alle dagligvare butikker og restauranter.

Føler du deg bedre eller verre etter du bestemte deg for å bli vegetarianer?

Føler meg helt klart bedre på alle plan. Spesielt fysisk. For meg er et vegetarisk kosthold næringsrikt og sunt og jeg bidrar til å snu ryggen til kjøttindustrien.

Hva med dyrevern? Er du engasjert i det?

Er engasjert og følger med, men føler ofte at jeg ikke bidrar nok. Har hjulpet Nettverk for dyrs frihet med en dokumentarfilm og blir nok å bidra til flere slike produksjoner hvis det trengs.

Hvilke reaksjoner får du fra folk når de hører at du er vegetarianer?

Jeg henger stort sett med vegeterianere/veganere eller venner og familie som har kjent meg lenge nok til å skjønne at dette er min greie. Synes ikke det er så mye reaksjoner, isåfall går det meg hus forbi. Det var nok flere reaksjoner i starten.

Hva liker du å spise?

Er veldig glad i all slags mat & spiser det jeg kommer over. Er ikke så glad i lage mat selv, så spiser mye på restaurant. Skal jeg velge noen favoritter så kommer nok indisk og asiatisk fremst i rekken.

Har du noen tips til andre som tenker på å bli vegetarianer?

Jeg kuttet på dagen og det funket fint for meg. Det er ikke nødvendigvis løsningen for alle. Prøv deg litt fram. Sosiale reaksjoner er kanskje den kjedeligste utfordringen i starten, men drit i det og stol på deg selv. Det er jo selvsagt mange ulike grunner til at folk blir veggiser og din grunn er like sterk som alle andres. Internett og kokebøker gir deg alt du ønsker av tips og råd.

Har du noe mer på hjertet?

Takk for at jeg fikk stille opp på dette :)

Intervju med Thomas Litangen

Fredrik B — Mon, 17 Nov 2008 13:14:38 +0100

Fortell leserne litt om deg selv. Hvor kjenner vi deg fra?

Jeg var leder for X Rockeklubb i Bodø over en periode på ca to år, og prøver fremdeles så godt jeg kan å hjelpe til med å holde liv i musikkscena her oppe. Jeg har også vært med på å blåse nytt liv i det lokale musikkmagasinet Feedback sammen med en kompis. Noen så meg kanskje som bassist i hardcore-bandet Hjertesorg for noen år tilbake, men for tiden spiller jeg trommer i popkvartetten Kråkesølv.

Når bestemte du deg for å bli vegetarianer?

Da jeg var 15 år, altså for tre år siden. Jeg husker det veldig godt, for jeg bestemte meg for å “bli det” en uke før jeg skulle på fotballturnering i Umeå. Da hadde jeg ikke lært meg så mange veggis-triks enda, om jeg kan kalle det for det, så jeg levde på salat og ris under hele oppholdet der.

Hvorfor ble du vegetarianer?

Jeg ble nok veldig påvirket av folk rundt meg. Det var en overvekt av vegetarianere og veganere i musikkmiljøet i Bodø da, og det er som de sier: man blir hva man spiser. Etter hvert som jeg fikk fordøyd alle tingene som hadde gjort inntrykk på den stakkars femtenåringen jeg var, så innså jeg jo mer og mer at dette på alle måter var det riktige for meg å gjøre. I dag ser jeg bare på det som en selvfølge.

Er det noe du synes er vanskelig med å være vegetarianer?

Det er ikke alltid man føler seg like kul hvis man er invitert på middag hos noen, og den eller de man skal spise hos ikke er klar over hva det innebærer å leve et vegetarisk kosthold. Plutselig sitter man der med en kylligsalat foran seg og vet ikke helt hva man skal si. Det går som regel bra, og man lærer seg jo å ta visse forhåndsregler etter hvert. Ofte er det like greit å smøre seg en matpakke hvis man skal en plass hvor man ikke er garantert å få servert vegetarmat.

Føler du deg bedre eller verre etter du bestemte deg for å bli vegetarianer?

Fysisk føler jeg meg ganske lik, men den følelsen jeg får av å spise meg mett på vegetarmat er mye bedre enn den jeg fikk da jeg spiste kjøtt. Jeg trener ikke så mye, så da er det ekstra godt å tenke på at kostholdet mitt på mange måter veier opp for dette i form av god fordøyelse. Jeg tenker også at jeg bidrar positivt til miljøet rundt meg, selv om jeg helst skulle sett at grønnsakene jeg spiser hadde vært dyrket her i nærområdet. Det er dessverre ikke like lett med det klimaet vi har her nord.

Hva med dyrevern? Er du engasjert i det?

Jeg respekterer dyrs rettigheter hundre prosent og er medlem i NOAH, men jeg vil ikke skryte på meg et stempel som aktiv dyreverner, for det er jeg ikke. Har deltatt i demonstrasjon mot dyr på sirkus og delt ut en del flyveblader om dyrevern, men det er nok det hele. Det er mange som er veldig flinke til å engasjere seg i den kampen, og all kudos til dem, men jeg har så mange andre jern i ilden at jeg ikke har tid til å bidra med mer enn det lille jeg gjør rundt meg selv. Men man kan si jeg er litt kvasi. Bruker ikke skinn, men har blant annet sokker av saueull.

Hvilke reaksjoner får du fra folk når de hører at du er vegetarianer?

I starten var det veldig uvant for mine nærmeste da jeg valgte å kutte ut kjøtt og fisk, og for mange er det sånn fremdeles, men det går som regel bra. Enkelte har jo nesten som prinsipp å ikke like folk som velger å leve et vegetarisk kosthold, mens andre synes det er spennende og får lyst til å prøve det selv. Jeg gjør min greie, og vet at jeg deler en filosofi med veldig mange andre som har valgt å gjøre det samme som meg. Da synes jeg at skal folk få lov til å gjøre som de vil uten jeg jeg skal presse på dem noe som kanskje ikke passer for dem. Jeg var nok mer aktiv på å spre propaganda i starten.

Hva liker du å spise?

Har alltid vært veldig glad i pizza og pasta, men da jeg ble vegetarianer ble jeg også introdusert for falaffel. Jeg vet ikke hva som gjør det, men det er nødt til å være laget av Gud. Kan lett spise opp til flere falafelmiddager i uka, for å si det slik. Er også veldig glad i wok med nudler og mock-chicken, krydret med tandori masala.

Har du noen tips til andre som tenker på å bli vegetarianer?

Det skader ikke å prøve det ut, og liker man det ikke så er det ingen skam å snu. Det er uansett viktig å virkelig gå inn for det hvis man først skal gjøre det. Les bøker eller finn informasjon på internett. Det finnes mange skrekkeksempler på folk som har bestemt seg for å kutte ut kjøtt, og endt opp med å kun leve på godterier. Jeg har inntrykk av at mange forventer at man skal ha en spesiell grunn til å velge å leve et vegetarisk kosthold, men det synes jeg blir helt feil. Det finnes sikkert tusen grunner til å være vegetarianer, og jeg respekterer alle like mye, enten man er dyreverner eller kostholdsfrik.

Har du noe mer på hjertet?

Oppskrift på falafel:

5 dl. kikerter
12 dl. vann eller buljong
1,5 dl. grovt hvetemel
3 hvitløksfedd, finhakket
3 ss. persille, finhakket
1 ss. havsalt
1/4 ts. basilikum
1 l. olje (til fritering)

Legg kikertene i bløt minst 3-4 timer i forveien. Kok dem så opp i en gryte sammen med buljongen i 1,5- 2 timer. (Du kan evt. kjøpe kikerter på boks, som ikke må kokes mer enn noen få minutter før de er myke). Sil av vannet, og mos kikertene. Elt de andre ingrediensene (bortsett fra oljen) i deigen. Form den til 3-4 cm. brede kaker. Disse dypfriteres i oljen, som først varmes til litt under 200 grader i en liten kasserolle. Friter 4-5 falafler om gangen. De bør stekes til de er gyldenbrune, noe som tar 2-3 minutter. La falaflene dryppe av seg overflødig olje på et papirtørkle. Falaflene kan serveres i pitabrød med mais, paprika, salat, og hva du ellers måtte ønske.

GO VEG!

Intervju med Ane Sortland

Fredrik B — Sat, 25 Oct 2008 13:21:20 +0200

Fortell leserne litt om deg selv. Hvor kjenner vi deg fra?

Jeg kommer fra Bodø, oppe i nord. Mange kjenner meg sikkert fra ei fanzine jeg gjorde som het Sjølstyrt liv og diverse mediaopptredener. Jeg bor i Umeå, Sverige nå, og lever livet som arbeidsfri og fulltidsaktivist.

Når bestemte du deg for å bli vegetarianer/vegan?

Det er egentlig ikke så lenge siden. Husker datoen enda. 18. mai 2005 ble jeg vegetarianer, og ble vegan juli samme år.

Hvorfor ble du vegetarianer/vegan?

Jeg var ganske seint ute med det, det var mange av vennene mine som ble vegetarianere rundt den tida og jeg ville være sikker på at jeg gjorde det for meg sjøl og at det var mitt valg helt og holdent. Jeg liker ikke å gjøre ting halvveis. Jeg husker at de siste ukene med kjøtt var helt forjævlige. Jeg gikk rundt i Bodø sentrum en kveld og det kom som et lys fra himmelen "Ane, du er vegetarianer." Da var det ikke noe annet å gjøre. Hvis din indre stemme sier noe må du følge den. Et par måneder senere fant jeg ut at det var helt sjukt og hyklerisk av meg å fortsette å konsumere produkter fra de andre dyreindustriene. Dyr lider uansett. Jeg syns at alle skal være fri, uansett hvilken art de tilhører. Alle skal få lov til å bestemme over sitt eget liv og skal slippe mishandling og grove overtramp over sin sjølstendighet. Ved å drikke melk og spise egg nekter du dyra å leve sitt naturlige liv, og du er med på overgrepet. Voldtekt er forferdelig uansett om det er systematisk eller ikke.

Er det noe du synes er vanskelig med å være vegan?

Ikke med å være vegan, det er heller bare det å vite at ikke alle er det, og at det er vanskelig å se all undertrykkelsen og elendigheten rundt meg. Men det gir meg styrke til å kjempe imot.

Føler du deg bedre eller verre etter du bestemte deg for å bli vegan?

Bedre, så klart!! Både mentalt og fysisk. Du blir mett på en helt annen måte som vegan, du kjenner deg lettere. Kroppen er ikke lagd for å fordøye all den dritten folk putter i seg. Jeg føler meg bedre for jeg veit hva jeg spiser. jeg veit alle ingrediensene og at jeg ikke spiser lidelse. Jeg har blitt glad i mat og kan nyte den. Den har gått fra å være noe man må gjøre for å holde seg i live, til en glede.

Hva med dyrevern? Er du engasjert i det?

Som sagt er jeg fulltidsaktivist nå og det er dyrevern som er min høyeste prioritet. Jeg synes det er så sykt viktigt at det ikke bare er i matveien du er imot undertrykkelsen av dyra. Jeg har frihet og derfor vil jeg bruke den til å kjempe for de som ikke har det. Jeg synes alt arbeid for dyrenes absolutte frihet er viktig, fra leserinnlegg til direkte aksjoner. det er en helhet og jeg tror alt er med på å la oss nå målet vårt.

Hvilke reaksjoner får du fra folk når de hører at du er vegan?

Det kommer jo helt ann på hva slags folk det er. Noen er vegan sjøl. Noen er enige, men lever ikke slik. Noen setter seg i forsvarposisjon og sier masse bullshit, fordi de skammer seg over det de gjør. Og et fåtall mener virkelig at måten vi behandler dyra på er rett.

Hva liker du å spise?

Mat!! Jeg synes pannekaker og sushi er genialt. Steins potetburgere og bønneburgere med løksaus på Blitz på mandager er fenomenal og Vilje og Silje Nord er nice og ha som private kokker. Ellers så er jo de svenske rettene smörgåstårta og pannkakstårta fette genialt. Jeg er veldig glad i kokte poteter i brunsaus og husmannskost. og etiopisk mat! Jeg liker mat generelt, tror ikke det er noe jeg ikke liker, bortsett fra alt med mint i og tyggegummi.

Har du noen tips til andre som tenker på å bli vegetarianer eller vegan?

Bli vegan! kutt ut all dritten. Bli kjent med maten du spiser. Vit hvilke vitaminer og mineraler som er i dem og hva du trenger for et fullverdig måltid. Kos deg med maten og kanskje få deg noen nice vegankokebøker. Eller bli venn med noen som er rå på å lage mat og kan lære bort.

Har du noe mer på hjertet?

Ingen er fri før alle er fri!

Marte forteller om dyrevernskaféen på Blitz

Fredrik B — Wed, 08 Oct 2008 16:50:17 +0200

Dyrevernkaféen på Blitz var et populært samlingsted sist runde. Nå har dere startet opp igjen. Fortell litt om konseptet og tanken bak.

Tanken bak er mye av det samme som den var sist runde. At dyrevernskafèen kan være et sted for nye og gamle dyrevenner å bli kjent med hverandre, spise god mat og ha det hyggelig! Folk som nylig har flyttet til Oslo eller er helt nye innen dyrevern og kanskje ikke har et nettverk enda, kan bli mer motiverte og få det litt lettere ved å ha et fast samlingspunkt å forholde seg til.

Fortell litt om Blitz-huset. Er ikke det under oppussing? Hvorfor er det naturlig å ha dyrevernskafé der?

Det stemmer at Blitz-huset er under oppussing. Og det kommer sikkert til å bli veldig rart å flytte inn igjen når alt er nytt, rent og pent. Det vil nok ta litt tid å venne seg til, men det viktigste ved Blitz-huset er såklart menneskene som var der. Som nå er i brakkene. Med det sagt begynner det så smått å bli hjemmekoselig i brakkene, men det er fortsatt for hvitt altså!

Det var gjennom Blitz-huset jeg ble engasjert i dyrevern så for meg er det, det mest naturlige stedet å ha dyrevernskafèen. Vi brukte ca. ett og et halvt minutt på å diskutere hvor dyrevernskafèen skulle holdes, det var like naturlig for alle som er med at kafèen skulle forbli på Blitz.

Hva kan vi forvente av mat denne gangen? Er det fortsatt lunsj-retter dere satser på?

Ettersom vi har forskjøvet åpningstiden to timer fram til kl 15, blir det naturlig å satse mer på middagsretter. Men vi kommer fortsatt til å ha brødskiver og baguetter så folk med samme døgnrytme som meg selv kan spise frokost kl 15. Vi håper også å kunne komme opp med ny og spennende mat som ikke bare er sunn, men også kjempegod! Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse ettersom det er pannekaker på menyen førstkommende søndag, men hvem sa at pannekaker ikke kan være eksotisk?

Har du jobbet noe i kafé før?

Jeg jobbet på en restaurant i Hellas i fjor sommer. Den var ikke vegansk eller vegetarisk og det var ikke helt min greie å skulle yte service til snobbete svenske turister, så det ble en kort prosess. Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre noe for dyrene på en regelmessig basis, og da var en gjenåpning av kafèen en ikke så dum idè.

Hvilke kaféer og restauranter kan du anbefale i Oslo?

Det har kommet så mye bra alternativer i Oslo bare de tre – fire siste månedene. Jeg er et vanedyr og spiser helt klart mest på Revolver. Der har de sykt god burger altså, men også minst 5 – 6 andre veganske tilbud som er verdt å sjekke ut. De fleste har nå fått med seg at Vegeta er omdøpt til Aubergine og blitt 100% vegansk. Vilje som var en av initiativtakerne til dyrevernskafèen i første runde jobber nå der som kokk. Hun er utrolig dyktig og maten har blitt mye bedre etter at hun begynte å jobbe der. Dyrevernskafèen er unik på mange måter, deriblandt at den, så vidt jeg vet, er eneste kafè med et fast gluten-/soyafritt og "raw" tilbud.

"Raw" tilbud? Kan du fortelle litt mer om hva det er?

Raw-food som det så fint heter på engelsk er mat som ikke har blitt stekt eller kokt. Noen veganere baserer deler av - eller hele dietten sin på raw-food. Derfor syntes vi det er viktig å ha et slikt tilbud. Ta gazpachoen vi skal lage førstkommende søndag som eksempel. Dette er en kald tomatsuppe og heller ingen av ingrediensene har blitt stekt eller kokt.

Høres spennende ut. Så da er det bare å glede seg til de søndagene det er dyrevernskafé på Blitz!

Intervju med Jørgen Nordeng

Fredrik B — Mon, 06 Oct 2008 13:18:37 +0200

Fortell leserne litt om deg selv. Hvor kjenner vi deg fra?

Jeg rappet i norsk hip-hop sitt svar på DDE (Tungtvann) i nesten 10 år, og alle som liker reggae har vel tatt turen på Raggabalder-kveldene våre en eller annen gang - i tillegg skriver jeg om musikk for bl.a. Mann, Kingsize, 730.no og Natt og Dag.

Når bestemte du deg for å bli vegetarianer?

Jeg begynte vel i 2001/2002. Først kutta jeg ut rødt kjøtt et halvt år... Så når jeg kom hjem til jul og fikk servert kalkun var det ekstremt "heavy" så da var det slutt på kylling også. Etter dette spiste jeg nok fisk en tid, men det er ei god stund sida nå. Når vi turnerte med Tungtvann var vi mye rundt omkring, og jeg har fått dårlig fisk så mange ganger at jeg takler det ikke.

Hvorfor ble du vegetarianer?

Ræggi!!! Ital Stew! Nei, men har alltid synes at "syltelabbianere" er litt ekle, men når jeg flytta til oslo og skjønte hvor lekende lett det faktisk var - etter å ha inntatt chana masala på Grønland, og blitt kjent med Bjørn Jervås fra Manna (vegetar-mesterkokk) gikk det bare en vei. Så nå sier jeg som Busy Signal (tror jeg det var): "Mi naah nyam no ting with a head or a batty".

Er det noe du synes er vanskelig med å være vegetarianer?

I Oslo er det jo helt greit - i det siste er det jo faktisk blitt dritmasse fete tilbud om man vil ut å spise. Problemene er vel først og fremst på bygda - og i Finnmark, hvor jeg har turnert en god del... der er det ekstremt. En veganer kunne aldri overlevd der oppe. Ellers vil jeg si at utviklinga er fette bra, forskjellen siden jeg begynte/slutta er jo enorm. Nå kan du jo finne alt mulig greier til og med på lille Ørnes, hvor jeg er fra opprinnelig. Det kan ikke ha vært lett der på 90-tallet.

Føler du deg bedre eller verre etter du bestemte deg for å bli vegetarianer?

Bedre. På mange måter. Ellers hadde jeg jo bare begynt igjen, dont?

Hva med dyrevern? Er du engasjert i det?

I utgangspunktet ikke mer enn "normale folk". . Men, jo lengre jeg har vært veggis jo mere har jeg blitt obs på det. For hver dag som går synes jeg det er mer og mer absurd å putte husdyrene sine igjennom den torturen de blir, for så å hekse i seg rompesnabben deres. Gaupa et ikkje brødskiv!

Hvilke reaksjoner får du fra folk når de hører at du er vegetarianer?

Mye rart - men det er lettere nå enn det var før. Så lenge du spiser fisk er det på en måte greit, etter det er det jo de vanlige salat-kommentarer. Når jeg tenker meg om så spiser ikke gaupa salat heller!

Hva liker du å spise?

Åaa.. Jeg er jo en av få som faktisk har lagt på seg av å bli veggis - det er jo så masse å ta i! Det er jo den største misforståelsen om veggiser - at det ikke er noe å spise! Skal jeg spise ute så har Oslo fantastisk masse bra indisk/pakistansk, ellers så er jeg superstoka på Revolver, og også Ryes sine veg. "options"... og etiopisk på Mama Africa! Dama mi er jo fra L.A. så når vi er der.... maaaaaaan. Ord blir fattige. Ellers er jeg en jævel på å lage mat. Nå sist: finnbiff-vegetar, siden jeg var invitert på middag hos en kompis som skulle servere alle finnbiff. Fette bra!

Har du noen tips til andre som tenker på å bli vegetarianer?

Peise på! Jo fler som slutter å slafse på syltelabber jo bedre blir det! Og, lær deg å lage mat selv!

Har du noe mer på hjertet?

Ikke egentlig.. Men tenkte jo jeg også kunne bidra med en låt om saken..

Malijah & Zenny - "No Combo"

Intervju med Ole Dalen

Fredrik B — Fri, 19 Sep 2008 21:25:27 +0200

Fortell leserne litt om deg selv. Hvor kjenner vi deg fra?

Vel, vet ikke hvor folk skulle kjenne meg ifra, siden jeg driver med mye rart hele tiden. Tror kanskje jeg er best kjent som overhode til skateboard-butikkene 50-50 og Jørg-1 (Tungtvann) sin tidligere sjef i 50-50 Narvik. Hehe.

Når bestemte du deg for å bli vegetarianer?

Begynner vel å bli over 10 år siden nå.

Hvorfor ble du vegetarianer?

Vurderte det når jeg bodde i Harstad rundt 1995-1997, men kjente ingen som var veggis. I Harstad så føltes det vanskelig å ta det endelige steget uten å ha noen å diskutere eventuelle problemstillinger rundt noe som kunne virke som et "drastisk" valg i livet. Må jo legge til at nesten det eneste jeg spiste på den tiden var Pizza Grandiosa i mikroen. Jeg har alltid hatt et engasjement for dyrevern og følt at man skal ha respekt for dyrs liv, så å bli veggis var noe jeg hadde hatt latent i meg.

Så når jeg flyttet til Bodø i 1998, og møtte flere som hadde tatt valget og blitt veggis og så hvor lite dramatisk det var, så var det enkelt å kutte ut "Grandisen". Det er utrolig å tenke tilbake til før jeg var helt kjøttfri at jeg trodde at det å kutte ut kjøtt skulle kunne by på problemer i form av slapphet, konsentrasjonsvikt, dårligere helse m.m. som foreldre, samfunn og kjøttindustrien prøver å lære oss!

Må inrømme at jeg kjøpte kost/vitamintilskudd første året jeg var veggis av litt helsefrykt, men det trengte jeg absolutt ikke :)

Er det noe du synes er vanskelig med å være vegetarianer?

Nope - ikke vanskelig, men bare en ting som er kjipt: jeg skulle ønske det var en ren vegetar/vegan-resturant i Bodø. Jeg elsker slike matplasser. Utrolig hyggelig stemning og super mat!

Føler du deg bedre eller verre etter du bestemte deg for å bli vegetarianer?

Var som sagt redd for litt slapphet i begynnelsen, men i min situasjon gikk det nok motsatt, og ble mere energisk. Samtidig får du bedre samvittighet hvis du er utstyrt med litt hjerne. Så for min del har det vært positivt både psykisk og fysisk.

Hva med dyrevern? Er du engasjert i det?

Personlig, altfor lite synes jeg. Jeg jobber mye og har lite fritid, så jeg støtter alltid dyrevernsorganisasjoner økonomisk hvis dem trenger det. Skulle gjerne ha gjort mere for forandringer i samfunnet på dette området, men da må jeg trappe mer ned på arbeidet mitt, og det kan jeg ikke med det første.

Hvilke reaksjoner får du fra folk når de hører at du er vegetarianer?

Alle slags reaksjoner. Er jo ikke ute etter reaksjoner i det hele tatt, så blir fort irritert hvis folk kommer med teite kommentarer. Før så var det kjapt at man begynte å diskutere med de som "disset" vegetarianisme, men nå driter jeg egentlig i alle negative reaksjoner og gir dem bare null respekt eller et balletak.

Hva liker du å spise?

Taco, vege-snitzler med ris og béarnaise-saus, pasta med ostesaus og soyabullar, pizza (med løk, paprika, mais, jalapeño, nachos), lasagne (en av de beste vegetar-lasagnene "ever" finner du på den greske resturanten i Skellefteå), Felini Pizza (Mørkved) sin veg. ubåtpizza, Mamma Rosa (Rønvik) sin falafel med ris, hvitløksaus, nesten alt på vegan-restauranten Aubergine i Oslo, nesten alt på Commensal.ca (verdens beste vegetarresturant). Nam nam.

Har du noen tips til andre som tenker på å bli vegetarianer?

Hvis noen føler for å bli vegetarianer, så er de fleste bekymret for matfremtiden tror jeg. Da vil jeg anbefale noe av maten jeg har skrevet opp her, så er saken løst. Men problemet i samfunnet er at noen skal alltid holde på gamle duste tradisjoner innenfor mat og kultur, og dermed kan det ta lang tid før prosentandelen av vegetarianere i samfunnet øker kraftig. Vegetarianisme er utrolig viktig for at samfunnet skal bli en bedre plass å leve i tror jeg.

Har du noe mer på hjertet?

Vi må starte en vegetarresturant i Bodø snart!!!

Intervju med Christin Malén Andreassen

Fredrik B — Wed, 17 Sep 2008 19:11:21 +0200

Fortell leserne litt om deg selv. Hvor kjenner vi deg fra?

Jeg heter Christin og kommer fra Bodø som mange andre. Jeg driver med mye rart, men akkurat nå er det vel mest skole som opptar meg. Jeg går 3. året art direction på Westerdals, jobber med kaffe på siden. Ellers setter jeg av og til opp noen punk og hardcore-konserter, lager fanzine (selv om det er en stund siden siste kom ut), har et radioprogram på lørdagene på RadiOrakel sammen med to andre pønkere og litt andre småting.

Når bestemte du deg for å bli vegetarianer?

Jeg ble vel straight-edge først og følte ikke at man kunne være så reflektert på ett område uten å tenke seg om på andre, så da var jo valget enkelt. Jeg husker mamma jobba på helsekosten en periode da og "pusha" soyapølsene hjemme og det gjorde nok det hele en del enklere. Begynner vel å bli en ti år siden snart, men jeg liker soyapølsene bedre nå enn jeg gjorde da.

Hvorfor ble du vegetarianer?

Det er så mange grunner til å bli vegetarianer. Noen spør om det er etisk, moralsk, politisk eller religiøst, og det er vel alt det bortsett fra den siste. Jeg synes det er viktig å bidra med det man kan til saker man tror på, og det å gi opp stinkende og ekle dyrekadaver er vel ikke det vanskeligste man kan gjøre akkurat.

Er det noe du synes er vanskelig med å være vegetarianer?

Nei det vil jeg ikke si. Å være vegetarianer i dag er "easy peasy". Det blir mer og mer vanlig med vegetariske "options" på menyene rundt omkring og folk ser ikke to ganger på deg bare for at du er veggis. Noe av det viktigste nå (bortsett fra å få slutt på dyrs lidelse såklart) er nok å få normalisert vegetarianisme og veganisme 100%. Få bort alt av fordommer visse folk har om at "det eneste vi spiser er salat" og slike ting. Om kjøttetere får øynene opp for all den deilige vegetarmaten og spiser vegetarisk et par ganger i uken uten å få fnatt av det, kan vi spare mange liv.

Føler du deg bedre eller verre etter du bestemte deg for å bli vegetarianer?

Soleklart BEDRE. Det er ikke sjans i helvete å føle seg verre når man slutter å spise andre døde dyr. Det er bra for samvittigheten OG kroppen. Jeg føler meg i flott form og det føles bra å vite at ingen må dø for at jeg skal spise en burger. Soyaburger er evig nok for meg.

Hva med dyrevern? Er du engasjert i det?

Ja jeg er engasjert i dyrevern på den måten at jeg mer enn gjerne roper ut om hva jeg synes og liker å promotere alt av aksjoner/hendelser på radio og fanzinen osv. Jeg tror det er viktig at noen er "outspoken" om de tingene, men da holder man seg såklart langt unna alt som er ulovlig. Jeg arrangerer gjerne en støttekonsert for en bra sak eller holder et skilt, snakker om ting i media osv.

Hvilke reaksjoner får du fra folk når de hører at du er vegetarianer?

Det er heldigvis ikke så mange reaksjoner å få lengre. Det blir mer og mer normalt å være vegetarianer, hvertfall der jeg ferdes. Det er såklart fint om man får noen reaksjoner i blant sånn at man kan få opp en diskusjon rundt temaet, men folk blir vel mer og mer vant til at folk har moral og idealer man lever etter. Skulle bare mangle og jeg skulle bare ønske at alle hadde det.

Hva liker du å spise?

Jeg eeelsker å spise på resturant. Noen ganger reiser jeg til Göteborg bare for å spise veggismat. De har et fantastisk utvalg men Oslo begynner virkelig å komme seg de og. Jeg driver for tiden å går gjennom hele den nye menyen på Revolver som ligger i Møllergata her i Oslo. De har vegetarisk English Breakfast med soyapølser, tofu, bønner og mye annet godt. Ellers har jo Vegeta blitt relansert og heter nå Aubergine. Der har de to dagens hver dag, med deilige sideretter som faller godt i smak. Det går også i pizza på Hells Kitchen, Mesatallerken på Merhaba og chana masala på Mother India. Masse masse deilig veggismat over hele Oslo.

Har du noen tips til andre som tenker på å bli vegetarianer?

Ja, det er bare å gjøre det! Det er langt fra så vanskelig som enkelte gir utrykk for og vi er mange som hele tiden jobber for at det skal bli lettere å være vegetarianer og veganer i dag. Det er viktig å ikke BARE ha det i kjeften. Ved å bli vegetarianer eller veganer GJØR man noe, og det å GJØRE noe er det beste i verden.

Har du noe mer på hjertet?

"Heifer whines could be human cries
Closer comes the screaming knife
This beautiful creature must die
This beautiful creature must die
A death for no reason
And death for no reason is murder

And the flesh you so fancifully fry
Is not succulent, tasty or kind
Its death for no reason
And death for no reason is murder

And the calf that you carve with a smile
Is murder
And the turkey you festively slice
Is murder
Do you know how animals die ?

Kitchen aromas arent very homely
Its not comforting, cheery or kind
Its sizzling blood and the unholy stench
Of murder

Its not natural, normal or kind
The flesh you so fancifully fry
The meat in your mouth
As you savour the flavour
Of murder

No, no, no, its murder
No, no, no, its murder
Oh... and who hears when animals cry?"

Intervju med Espen Follestad

Fredrik B — Wed, 17 Sep 2008 17:55:02 +0200

Fortell leserne litt om deg selv. Hvor kjenner vi deg fra?

Espen Follestad, 32 år. Har spilt i diverse kjente og ukjente band i Oslo's hardcore og punk-scene, som f.eks. Damage Control, Amulet, Onward, Contention, Sportswear, Hands Tied og nå The Anchors.

Når bestemte du deg for å bli vegetarianer?

Jeg bestemte meg ganske tidlig. Da jeg rundet 16 var jeg fullblods vegetarianer... og har aldri veket en tomme.

Hvorfor ble du vegetarianer?

I bunn og grunn for jeg ble sinnsykt inspirert av bandet Youth Of Today og deres sang "No More". Det kombinert med miljøet jeg var i: hardcore og punk scena, som absolutt oppfordret til å tenke selv og sette spørsmålstegn ved mye av hvordan dagens samfunn fungerer. Så det gikk fra svart til hvitt: kjøtteter en dag, veggis neste.

Er det noe du synes er vanskelig med å være vegetarianer?

Nei, for meg har det blitt en selvfølge. Det er ikke noe jeg tenker på i det hele tatt. Selv om alle rundt meg befinner seg i vill pølse-rus med en øl i den mest harry situasjonen du kan tenke deg finner jeg det overhodet ikke ukomfortabelt med ett salatblad og en Farris, for å trekke det ut i det ekstreme. Når jeg i tillegg har en kjæreste, Siri, som også er vegetarianer så blir ting fryktelig lett.

Føler du deg bedre eller verre etter du bestemte deg for å bli vegetarianer?

Jeg føler meg bedre. Kan huske sånn halveis at jeg følte kroppen ble "lettere", og etter å ha vært vegetarianer i 16 år så kan jeg definitivt si at kroppen min ikke har hatt vondt av det.

Hva med dyrevern? Er du engasjert i det?

Jeg kan ikke si jeg er veldig engasjert i det. Jeg er veldig for både Norsk vegetarforening og Nettverk for dyrs frihet og all form for opplysningsvirksomhet som kan bidra til å åpne folks øyne og få de til å sette spørsmålstegn ved eget kosthold og holdninger ovenfor dyr.

Hvilke reaksjoner får du fra folk når de hører at du er vegetarianer?

Alt i fra "hent noe gress til kaninen her a" til "Kult ass!" Vært borti det meste.

Hva liker du å spise?

Veldig glad i all mat egentlig. Men favorittene er indisk og meksikansk og diverse thai tofu. Kinesisk på amerikansk vis er fantastisk også. Cherry Street i Philadelphia, HEAVEN!! R.I.P.

Har du noen tips til andre som tenker på å bli vegetarianer?

Hør på Youth Of Today - "No more". Tenk selv og ikke vær redd for hva andre måtte mene om det.

Har du noe mer på hjertet?

Egentlig ikke. Takk for at jeg fikk være med på dette lille intervjuet... og Keep it Up!
xxx

Youth Of Today - "No More"

Meat eating, flesh eating, think about it!
So callous to this crime we commit.
Always stuffing our face with no sympathy.
What a selfish, hardened society.
No More
just looking out for myself
when the price paid is the life of something else.
No More
I won't participate!
No More
We've got the power, we've got the might
to take whatever is in sight.
Not even worried, it's an unfair fight.
Well we've got a heart to tell us what's right.
Our numbers are doubling in 88
cause the people are starting to educate
themselves, their friends and their families
and we'll have a more conscious caring society.

Intervju med Bjørn Jervås

Fredrik B — Wed, 17 Sep 2008 16:29:55 +0200

Fortell leserne litt om deg selv. Hvor kjenner vi deg fra?

Det kommer an på. De som er interesserte i musikk, har muligens fått meg med seg i den sammenheng. Ortodokse rastamann i den sammenhengen, historieinteresserte i en annen sammenheng...

Når bestemte du deg for å bli vegetarianer?

Jeg var vegetarianer en lengre periode på 80-tallet, og tok det opp igjen i 1991.

Hvorfor ble du vegetarianer?

Det har sammenheng med mitt rastafari syn og overbevisning.

Er det noe du synes er vanskelig med å være vegetarianer?

I grunnen ikke. Vil være vanskeligere å la være.

Føler du deg bedre eller verre etter du bestemte deg for å bli
vegetarianer?

He he, det er tross alt snakk om en helhet, og føler meg nok bedre.

Hva med dyrevern? Er du engasjert i det?

Ja, jeg er de svakes beskytter.

Hvilke reaksjoner får du fra folk når de hører at du er vegetarianer?

Svært lite reaksjoner, har jo holdt skansen i snart 20 år.

Hva liker du å spise?

Alt som er godt. Er veldig glad i etiopisk mat, samt indisk/pakistansk. I tillegg har jeg en hang til nordnorsk tradisjonskost.

Har du noen tips til andre som tenker på å bli vegetarianer?

Ikke frik helt ut, og bli misjonær over natten. Få i deg det du trenger, uten å bli en NASA-testperson. Ikke kompenser med godterier.

Har du noe mer på hjertet?

Ikke på, men i hjertet: Guds fred og fordragelighet, kast saksa og all forfengelighet.