Mattilsynets "troverdighet"
Mange har de siste ukene spurt seg hvordan det har vært mulig for Mattillsynet å friskmelde pelsdyrnæringen. Svaret er at tilsynet har vært både kreative og nærsynte for å opprettholde et godt forhold til bransjen.
Tilsynsdirektør i Mattilsynet Kristina Landsverk beskriver i en kronikk i Nationen 30. august hvordan Mattilsynet har kommet fram til at «forholdene i norsk pelsdyrhold generelt er i tråd med regelverket». 12. juni i år presenterte Mattilsynet den samme konklusjonen i et møte med Nettverk for dyrs frihet (NDF). Møtet ble holdt for å forklare oss hvordan det var mulig for tilsynet å friskmelde pelsdyrbransjen på tross av at tilsynets egne rapporter i tydelige tall tegner opp et bilde av systematiske lovbrudd i bransjen. Møtet begynte med at tilsynsleder Leif Homme presenterte et omfattende regnestykke: Til tross for at de aller fleste av pelsfarmene faktisk brøt lover og forskrifter, så kunne man gjennom å regne antall dyr som satt i bur som var forskriftsmessige, komme til at over 50 prosent av dyrene levde i bur som tilfredsstilte regelverkets krav.
Mattilsynet med uærlige metoder
Det måtte altså kreativ matematikk til for å nå denne konklusjonen. Et viktig moment dyrevernsorganisasjonene tok opp var de ekstremt lange fristene bøndene ble gitt for å rydde opp i regelbruddene på hvert enkelt bruk. De hadde jo allerede fått 10 år på seg å tilpasse seg det nye regelverket. Dette ble forklart med at det var veldig viktig at Mattilsynet opprettholder et godt forhold til bransjen. Jeg var opprørt da jeg gikk fra møtet. Hvem skal sikre dyra mot mishandling eller påpeke brudd på loven som skal ivareta deres interesser, når organet som skal føre tilsyn med bransjen først og fremst er opptatt av å skjønnmale næringens praksis? Gjentagende avsløringer de siste to årene har tydelig vist at næringen ikke evner å kontrollere seg selv. Hvem skal beskytte dyrene når statens eget tilsynsorgan også tar så lett på situasjonen?
Kritikken mot Mattilsynet
Hovedkritikken mot Mattilsynets tilsynsrunde er tredelt: Det første gjelder tidspunktet den ble lagt til. NDF og andre dyrevernsorganisasjoner har fremmet krav om at tilsynet måtte foregå på et tidspunkt hvor besetningen i gårdene var full. Mattilsynet valgte i stedet å fastsette tidspunktet i møte med pelsdyrnæringen, som ikke ønsket tilsyn på dette tidspunktet. Dette går fram av interne dokumenter NDF har fått tilgang til. Mattilsynet oppgir en rekke grunner for at tilsynet skulle bli utført på det valgte tidspunktet. Bl.a. sier sluttrapporten: «Prosjektgruppa meinte difor det beste var å gjennomføre kampanjen våren 2009, slik at eventuelle manglar kunne utbetrast før det vart oppstalla dyr i alle bur i pelsdyrgarden.» Vedtak NDF har fått innsyn i viser derimot at regelen i tilsynene er at gårdeierne har fått lange tidsfrister på å utbedre manglene i gården, i flere tilfeller opp til flere år.
Mattilsynets "vennskap" til pelsbransjen
Når Mattilsynet 12. juni begrunnet tidsfristen med at de ikke ønsker et dårlig forhold til bransjen, framstår «vennskapet» som viktigere enn muligheten til å avdekke forholdene slik de faktisk og vanligvis er. Mattilsynet ønsker å se et glansbilde, og gjennom forhåndsvarsling gir de pelsdyroppdretterne god tid til å pynte opp før besøket. Et annet argument som ble brukt var at dyrene i dieperioden lett ville bli stresset. Dette er et holdbart og godt argument, og også noe NDF har tatt hensyn til. Men hvorfor utførte ikke Mattilsynet tilsynsrunden etter dieperioden, slik dyrevernsorganisasjonene fremmet ønske om? At professor og pelsdyrforsker på Universitet for miljø- og biovitenskap, Bjarne Braastad, som Mattilsynet gjentatte ganger har brukt som ekspert i utvikling av regelverk og velferdsutredninger, også støtter dyrevernorganisasjonenes syn på tilsynstidspunkt, gir Mattilsynets tilsynspraksis et tragikomisk skjær. Det var samtidig så alvorlig at vi i NDF følte oss tvunget til å dra ut på nytt for å sjekke forholdene.
Mattilsynet forhåndskonkluderer
Den andre, og kanskje mer alvorlige delen av kritikken mot Mattilsynet, er at tilsynet forhåndsbestemte konklusjonen på tilsynet - før det overhodet hadde funnet sted. Tilsynets interne medieplan, som NDF har fått tilgang til, datert 12.03.09, viser at Mattilsynet hadde veldig klare tanker om hva de skulle finne på gårdene, og hvordan de skulle presentere dette i media: «Hvordan er forholdene i norske pelsdyrfarmer? Det generelle inntrykket så langt er at forholdene i norske pelsdyrfarmer er i henhold til regelverket.» Tittelen på pressemeldingen sendt ut etter tilsynsrunden er til forveksling lik den forberedte medieplanen: «Forholdene i norske pelsdyrhold er generelt i henhold til regelverket». Det måtte riktignok litt matematisk akrobatikk til, men medieplanen ble brukt.
Spørsmålet vi stiller er: Hvordan kan Mattilsynet forhåndskonkludere sitt eget tilsyn? Hvorfor utvikler tilsynet en mediestrategi før tilsynene som tegner bildet av en sunn og frisk næring? Og hvilke konsekvenser har medieplanen hatt for tilsynet? Det er nærliggende å anta at inspektører har blitt farget av disse instruksene, og bevisst valgt å strekke seg mot medieplanen, i tilfeller hvor en konklusjon var basert på skjønn. Tilsynet som er gjort av pelsdyrbransjen i vår framstår som lite troverdig, all den tid konklusjonene beviselig ble formulert på forhånd.
Ny strategi: Hemmelighold
Det siste momentet i denne runden er at Mattilsynet har valgt å hemmeligholde størstedelen av tilsynsrapportene fra tilsynsrunden. Vi har med andre ord ingen mulighet til å verifisere tallene i rapporten, eller sammenligne de funnene vi har hatt på gårdene med funnene hos mattilsynet. Slik minimeres kritikken mot pelsdyrbransjen. Det er bekymringsfullt at Mattilsynet aktivt saboterer intensjonene med offentlighetsloven for å beskytte en bransje som driver ulovlig hold av dyr.
Lovbrudd underdrives, aksepteres og fortsetter
Kristina Landsverk har mye å svare for, men har så langt igjen valgt ikke å svare på de kritikkverdige forholdene rundt jobben hun har utført med tilsynsrunden i 2009. Vi lurer på hvor mange sjanser Mattilsynet skal gi denne bransjen? Vi har sett flere eksempler på at farmer vi anmeldte i 2008 ble friskmeldt av Mattilsynet, samtidig som de samme lovbruddene er tilstede når vi kommer tilbake i 2009.
Nettverk for dyrs frihet mener Mattilsynet ikke er i stand til å utføre objektive tilsyn på norske pelsdyrfarmer.
