• 01 Dec 14
  • Posted by admin

Kampanjen som har avslørt pelsfarmene gang på gang

De siste årene har Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet avslørt omfattende lovbrudd, skadde og lidende dyr på over 200 norske pelsfarmer - gang på gang. Aldri tidligere er det foretatt en så grundig uavhengig undersøkelse av pelsdyroppdrett i Norge. Dokumentasjonen fra inspeksjonene har skapt kraftig debatt og satt spørsmålet om å avvikle pelsdyrnæringen på den politiske dagsordenen. 

Bildene ingen hadde sett

Sommeren 2008 bestemte vi oss for at det var på tide å se virkeligheten på norske pelsfarmer med egne øyne. Frem til da hadde pelsdyrnæringen gjort alt de kunne for å skape et bilde av seg selv som en uproblematisk næring. Kritikken mot pelsdyroppdrett hadde pågått i flere år, men det fantes lite informasjon om de faktiske forholdene på pelsfarmene. I 2002 ga Stortinget pelsdyrnæringen ti år til å bedre dyrevelferden betraktelig. Dersom de ikke klarte å innfri dette kravet skulle en avvikling av næringen vurderes.1 Vi hadde imidlertid ikke tillit til at det som skjulte seg bak pelsfarmenes lukkede dører ville komme frem i lyset med mindre vi sørget for det selv.

"Utstyrt med kamera, målebånd og inspeksjons-skjemaer reiste vi i løpet av sommeren ut til alle landets fylker hvor det fantes pelsfarmer. Vi visste fra før av at mink og rev aldri kunne trives innesperret i trange bur, men ingen av oss var forberedt på det synet som møtte oss på farmene. Blant annet så vi dyr som løp hvileløst frem og tilbake i burene, store bittsår, avbitte kroppsdeler og døde valper. Vi skjønte raskt at det var på høy tid at offentligheten fikk vite sannheten om forholdene på pelsfarmene."

Bilder og video fra farmene har fått bred mediedekning og vekket liv i en sårt trengt debatt om pelsdyroppdrett i Norge. Gjennom store hovedoppslag på NRKs Dagsrevyen flere år på rad og utallige nyhetssaker og debatter i både nasjonale og lokale medier, har befolkningen fått et innblikk i hvordan pelsdyrene holdes innesperret og drepes i stor skala kun for å produsere et unødvendig luksusprodukt. Vårt materiale har bidratt til å stryke allmennhetens motstand mot pelsdyroppdrett. I dag sier et klart flertall av befolkningen at de ikke lenger ønsker pelsfarmer i Norge.2
 

Politianmeldelser og politisk påvirkning

Vi har sendt inn et stort antall bekymringsmeldinger til Mattilsynet, som har ansvar for å kontrollere pelsdyrnæringen, og politianmeldt mange av pelsfarmene for grove brudd på dyrevelferdsloven. Vi har utarbeidet rapporter som er sendt direkte til regjering og stortingspolitikere og avdekket at politikerne i flere år har fått villedende og feilaktig informasjon fra Mattilsynet om de faktiske forholdene på pelsfarmene.3  Se rapporten om Mattilsynets feilrapportering om pelsfarmene.

Etter å ha blitt direkte konfrontert med vårt materiale gjennom media har både Mattilsynet, og Landbruks- og matdepartementet innrømmet sviktende tilsynsrutiner og manglende oversikt over de faktiske forholdene i pelsfarmene.4,5,6
 

En råtten næring - ikke enkelttilfeller

Pelsdyrnæringen forsøker å bortforklare våre funn på pelsfarmene ved å hevde at bildene stammer fra noen få useriøse oppdrettere. Vi har imidlertid avdekket dyr med alvorlige atferdslidelser og skader både på farmen til lederen av Norges Pelsdyralslag7 og hos flere regionledere rundt omkring i landet. I tillegg har vi avslørt omfattende lovbrudd og hardt skadde dyr hos landets største minkoppdretter.8,9,10  Se bilder fra farmene til lederpersoner i pelsdyrnæringen.
 

Faglig og politisk ønske om avvikling

Gjennom egenproduserte dokumentarfilmer, utdeling av informasjonsbrosjyrer og markeringer over hele landet, jobber vi kontinuerlig med å spre informasjon om pelsdyroppdrett. I tillegg jobber vi aktivt med mediearbeid, sender ut pressemeldinger, kontakter nyhetsredaksjoner over hele landet, skriver leserinnlegg og deltar i debatter. Et av våre mest sentrale mål har vært å påvirke et av landets største partier, Arbeiderpartiet, til å vedta forbud mot pelsdyroppdrett. Det var derfor en enorm seier og et stort steg i riktig retning da APs landsmøte i 2011 gikk inn for en styrt avvikling av pelsdyroppdrett. 

Våre undersøkelser er et tydelig bevis på at pelsdyroppdrett aldri kan bli forenelig med god dyrevelferd, heller ikke når forskriftene følges. De senere årene har vi fått støtte fra både politikere og faginstanser om at et forbud mot pelsdyroppdrett er den eneste løsningen for å stanse dyremishandlingen. Etter at vi nok en gang avdekket uverdige forhold på et stort antall pelsfarmer i 2009, tok Den norske Veterinærforening til orde for å forby pelsdyroppdrett på et etisk grunnlag.11
 

Nok er nok

Nå pågår det en viktig politisk prosess i Norge som kan avgjøre pelsdyrenes skjebne. Tiårsfristen pelsdyrnæringen fikk i 2002 til å forbedre dyrevelferden har gått ut, og regjeringen har nedsatt et utvalg som evaluerer næringen. Vi vet allerede at mink og rev aldri kan trives innesperret i små nettingbur, det er ikke behov for flere rapporter som gir næringen nye sjanser. Nå må politikerne stå ved løftet de ga for over ti år siden og forby pelsdyroppdrett. 

 

Hva du kan gjøre
  • Delta i den offentlige debatten. Skriv innlegg mot pels i aviser og på nett.
  • Krev forbud - kontakt de politiske partiene og stortingspolitikerne og be dem på en saklig måte om å gå inn for et forbud mot pelsdyroppdrett.

 

Kilder:
1) Stortingsmelding nr.12 (2002-2003): Om dyrehold og dyrevelferd. 2) Spørreundersøkelse utført av Norstat for NRK, publisert 26.10.2012. 3) Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet: En undersøkelse av Mattilsynets tilsyn med pelsdyrnæringen, 2011. 4) Lars Peder Brekk til NRK, Publisert 11.11.2010: 5) Kristina Landsverk, tilsynsdirektør i Mattilsynet, til NRK, Publisert 1.11.2010: 6) Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, til NRK Dagsrevyen 17.6.2012: 7) NRK Dagsrevyen 11.11.2010: 8) Bilder fra farmen til Norges største minkoppdretter, 2010: 9) Bilder fra farmen til Norges største minkoppdretter, 2012: 10) NRK Dagsrevyen, 25.10.2012: 11) Vedtak fra sentralstyret i Den norske veterinærforening 2009.